Foto: Roar Hagen

Drama i det svenske «folkhemmet»

MENINGER

KATTHULT/STOCKHOLM (VG) Hvis ikke noen av de store partiene klarer å forholde seg til det innvandringskritiske Sverigedemokraterna, kan Sverige koke over.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 08.09.18 10:14

Vi har dratt til Katthult. Til gården der Astrid Lindgrens Emil i Lønneberget ble filmet, der han gjorde sine hyss og låste seg inne i snikkerboden. Historisk grunn, som tegneren kaller det. Langt fra storby og sentralmakt - og langt fra dagens Sverige.

Ved inngangen til Katthult står det en liten boks, der vi skal legge inngangspenger. Boksen er åpen, og ubevoktet. Det er dette, ikke nostalgien, som er svenskenes viktigste kapital: Et samfunn bygget på tillit.

De store taper

Svensker stoler på hverandre - og på sine ledere. Både Norge og Sverige ligger i verdenstoppen når det gjelder tillit. Men vi vet at tillit er skjørt. Den er lett å rive ned, og vanskelig å bygge opp.

Det er dette vi ser i Sverige nå. De to store partiene, Socialdemokraterna og det konservative Moderaterna, mister tillit. De ligger an til å gjøre det dårlig i helgens valg. Det høyrepopulistiske og innvandringskritiske Sverigedemokraterna kommer til å gjøre det godt sammenlignet med tidligere valg. Også småpartiene både i sentrum og på ytterfløyene ser ut til å gjøre det bra.

Socialdemokraterna kan skylde på at de er del av en internasjonal trend. Deres partifeller sliter over hele Europa. Men det er ikke forklaring god nok. Meningsmålinger viser at «sossarna» har mistet mange mannlige velgere, og særlig mange vanlige arbeidere.

Ulikhet og fattigdom

Lenge var Sverige et av landene i verden med størst økonomisk likhet. Men i dag er det også et av landene i vår del av verden der ulikheten øker mest. Dette bryter både med svenskenes selvbilde, og med den svenske samfunnskontrakten. Særlig sosialdemokratene har vært garantisten for «folkhemmet», for at storsamfunnet tar vare på menneskene fra vugge til grav. I dag er begrepet «fattigpensjonister» brukt i den politiske debatten. Det finnes pensjonister i Sverige som knapt klarer å forsørge seg selv.

Sverige er et klassesamfunn på en annen måte enn Norge. Eliten har alltid styrt. Det gjelder enten vi snakker om adelskapet eller om sosialdemokratiet som skapte folkhemmet. Og eliten lever beskyttet, langt fra innvandrertette forsteder der biler brennes og ungdom kaster stein på politiet.

Benekter parallellsamfunn

Politiet selv definerer 61 områder i Sverige som utsatte, og 23 av dem som særlig utsatte. Dette innebærer blant annet at politiet har problemer med å gjøre jobben sin der, og at innbyggerne ikke er villige til å bistå i rettsprosesser. Det er parallelle samfunnsstrukturer, og det finnes voldsforherligende religiøs ekstremisme i disse særlig utsatte områdene.

Men i den offentlige debatten er det mange som benekter at det finnes parallellsamfunn. Og det er mange som nekter å innse at den store flyktningstrømmen inn i Sverige høsten 2015 har skapt problemer.

En av dem er sosialdemokraten jeg traff i valgboden på Sergels Torg i Stockholm. Jeg spurte ham hvordan han i ettertid så på flyktningkrisen. Han var mest opptatt av at Norge ikke hadde gjort sin del. Med vår rikdom burde vi tatt inn mange flere, mente han. Og Sverige? De kunne ikke ha sagt nei til dem som kom. De måtte ta i mot dem.

Göran Persson

Mange svensker er enige i det. Det er en stolt svensk tradisjon å føle ansvar for verden. Men mye tyder på at de har forstrukket seg. Det som har skjedd, bryter ned den brede enigheten som har preget det svenske samfunnet. Mistilliten ser ut til å treffe Socialdemokraterna hardt. Selv tidligere partileder og statsminister for “sossarna”, Göran Persson, har gått ut og kritisert sin etterfølger Stefan Löfvens tidligere flyktningpolitikk. Persson advarer mot prognosene for de neste årenes asylinnvandring:

– De er skremmende. Det går ikke, sa han til den svenske avisen Expressen denne uken.

I nærheten av Katthult, på Sverigedemokraternas folkemøte i Vimmerby, snakket de nostalgisk om Astrid Lindgrens gamle Sverige. Men Lindgren selv foraktet nasjonalisme, uansett hvilken form den kom i. Hun hadde også sine oppgjør med sosialdemokratiet. Emils «mamma» trodde på enkeltmennesket, og på enkeltmenneskets frihet. Tenk Pippi Langstrømpe. Eller Ronja Røverdatter.

Likestilling og kvinnesyn

De to var sterke og selvstendige jenter. På mange måter representerer de det moderne Sverige, der likestilling er en kjerneverdi. Mange frykter at det er en verdi som er under press, fordi det i en del innvandrermiljøer er et annet kvinnesyn enn det som er vanlig i Sverige. Unge kvinner i disse miljøene har ikke alltid den samme friheten som andre svenske kvinner tar for gitt. Og menn som kommer langveisfra til Sverige behandler ikke alltid svenske kvinner med den samme respekten som de er vant til.

Noe av forklaringen på fremgangen til Sverigedemokraterna finner vi her. Eliten i Stockholm, kommentatorer og kulturpersonligheter, kappes om å ta avstand fra partiet. Det er mange grunner til å gjøre det. Sverigedemokraterna har en mørk historie. Grunnlagt av høyreradikale og nynazister. Og det i et land som aldri har tatt oppgjør med sin ettergivenhet overfor Nazi-Tyskland under den andre verdenskrig.

Debattklima

Men Sverigedemokraternas motstandere bommer når de i virkeligheten stempler hver fjerde eller femte svenske som rasist. For få gjør et redelig forsøk på å forstå hvorfor så mange svensker støtter Jimmie Åkesson og hans parti.

Sverige er i en annen situasjon enn Norge når det gjelder innvandring. Både når vi snakker om antall nykommere, om utvikling av parallellsamfunn, om integrering og om debattklima. Mye av det vi har diskutert åpent i Norge, har bare sydet under overflaten i vårt naboland. Nå risikerer svenskene at det kan boble over.

Her kan du lese mer om