SILVIO SKAPER SEG: Ringreven Berlusconi er tilbake i den politiske manesjen, hvor han nå iscenesetter seg selv som eldre statsmann med ny EU-agenda.
SILVIO SKAPER SEG: Ringreven Berlusconi er tilbake i den politiske manesjen, hvor han nå iscenesetter seg selv som eldre statsmann med ny EU-agenda. Foto: TEGNING: Hagen, Roar

Italia-valget viktig for Norge

MENINGER

Om tre uker skal Italia velge ny nasjonalforsamling. Det skjer i et forgiftet klima av av rasistisk motivert vold, marsjerende fascister og partipolitisk nedsmelting.

kommentar
Publisert:

Et nytt alvor har seget inn over støvellandet. Når også Silvio Berlusconi prøver å distansere seg fra den hatske retorikken fra partiledere han har inngått valgforbund med, og foreslår at statsminister Gentiloni fra venstresiden fortsetter «inntil videre», har valgkampen tatt en uventet retning.

En storkoalisjon mellom sosialdemokrater og det største konservative partiet for å vingeklippe de polariserende ytterfløyene er brått blitt et tenkbart alternativ. Det avvises formelt av begge parter, rimeligvis, men ifølge italienske medier er det et sannsynlig scenario dersom ingen fraksjon klarer å etablere en styringsdyktig majoritetsallianse.

Italia bytter statsminister oftere enn Venstre og Frp skifter mening i regjering. Siden 1946, da monarkiet ble avskaffet, har landet svidd av tre ganger så mange regjeringer som Norge i løpet av samme periode. Sittende statsminister Paolo Gentiloni er den 65. i rekken.

Det er ingenlunde uvesentlig for Norge hvem som sitter ved roret i eurosonens tredje største økonomi. Gjennom Oljefondet har Norge betydelige investeringer i italiensk næringsliv, i eiendommer og finans.

Globalt rangerer Italia som verdens åttende økonomiske stormakt. Vår italienske portefølje i øyeblikket er en aksje- og obligasjonsbeholdning tilsvarende 121 milliarder kroner. Eller drøye ti prosent av Norges samlede statsbudsjett. For våre fremtidige pensjonsutbetalinger er det en ubetinget fordel om Italia velger en regjering som ikke utfordrer den økonomiske politikken.

Årlig selger vi varer til italienerne for nærmere 20 milliarder, og vi importerer for omtrent det samme. Italia er blant våre ti viktigste handelspartnere, med norsk gass og sjømat som største eksportartikler.

Gjennom EØS-avtalen har Norge direkte tilgang til dette EU-regulerte markedet. For norsk fiskeeksport er sømløse grenseoverganger helt avgjørende. Det kan det bli slutt på dersom italienske populister eller radikale EU-motstandere kommer i posisjon. Meningsmålingene åpner for det.

En høyrekoalisjon, anført av tidligere statsminister Silvio Berlusconi (81), ligger an til å få flest stemmer i parlamentsvalget 4. mars. Men største parti blir etter alt å dømme den systemkritiske Femstjernersbevegelsen (M5S). Matteo Renzis regjerende sosialdemokrater kommer til å blø velgere både til venstre og høyre for seg selv, og trolig gjøre et historisk elendig valg. Likevel kan altså Renzis parti få statsministeren. Med Berlusconis velsignelse.

Dersom ingen blokk oppnår 40 prosent av stemmene, og presidenten avviser å skrive ut nyvalg, må de store partiene søke omforente løsninger.

Etter som det er et selvstendig poeng for dem å holde Femstjernersbevegelsen på avstand, kan en samarbeidsregjering bli resultatet. Italienere er ikke så fremmed for det som man kan få inntrykk av. En storkoalisjon ble tatt i ed så sent som i 2013, da sosialdemokraten Enrico Letta (statsminister) og Berlusconis justisminister, Angelino Alfano (visestatsminister) slo seg sammen. Et samarbeid som også ble videreført av Renzi-regjeringen.

For norske interesser vil en samarbeidsregjering som sikrer dagens forutsigelige Europapolitikk være en opplagt fordel.

Italia-kommentar: «Det søte liv, du liksom!»

Dagens forente Italia så dagens lys i 1861, men er fortsatt et lappeteppe av gamle bystater, republikker, regioner og rivaliserende provinser. Italia er vel så mye en tilstand som en nasjon. Til tross for steile fronter, og til tross for at Italia fortsatt holder seg med erklærte fascister og beinharde kommunister i det offentlige ordskiftet, så finnes det også en evne til pragmatisme man skulle forsverget var mulig i et folk som øyensynlig dyrker den temperamentsfulle konfrontasjonen.

Berlusconis valgforbund er i seg selv en slik gjenstridighet. Største aktør er 81-åringens modererte Forza Italia, et liberalkonservativt parti med bred appell og fokus på italienske kjerneverdier. (Her står paradoksene i kø: Som at en straffedømt skattesnyter og ekteskapsbryter kjent for sin omgang med prostituerte småjenter samtidig er en populær partileder, især blant hans kjernevelgere, husmødre og pensjonister.)

I håp om å utmanøvrere M5S og venstresiden, har Berlusconi slått lag med de innvandringsfiendtlige separatistene i Lega Nord, som også tidligere var en del av hans regjeringsgrunnlag. I tillegg teller koalisjonen det høyreradikale partiet Fratelli d’Italia (Italias brødre), en nasjonalistisk fylking med røtter i fascistbevegelsen. En av profilene der er Rachele Mussolini (43), barnebarn av diktatoren Il Duce - fascismens grunnlegger - som ble henrettet i 1945.

Mellom sentrum i det nyoppussede Forza Italia og sentrum i Fratelli d’Italia er det en ideologisk avgrunn.

Forza Italia er dessuten blitt et EU-vennlig parti siden sist, med ønske om tettere integrasjon, europeisk forsvarssamarbeid og stram økonomisk politikk med felles finanspolitikk for å styrke euroen. Fratelli d’Italia og Lega Nord vil på sin side ut av eurosonen, avvikle EUs samarbeidsavtaler og sette Italia først, i tråd med Trump-doktrinen.

Berlusconi har inntil nylig kalt disse prinsipielle og fundamentalt forskjellige ståstedene «overkommelige uenigheter». Men etter voldshendelsene i Macerata forrige helg, hvor en høyreekstremist med tilknytning til Lega Nord skjøt seks afrikanske migranter og siden er blitt hyllet av italienske fascister og innvandringsmotstandere, har den tidligere statsministeren endret tonen.

Det er ikke bare partiprogrammet og hans fysiske gestalt som har gjennomgått en full makeover. Den nye iscenesettelsen av Silvio Berlusconi er som eldre statsmann med ansvarlige føringer. Om han bare skaper seg, gjenstår å se.

Fredag kalte han La Legas partileder Matteo Salvini «eksplosiv» og advarte mot Salvinis utfall mot muslimer og forslaget om å stenge alle moskeer på italiensk jord, som Berlusconi kaller grunnlovsstridig. De strides også om gjeninnføring av verneplikten, juridiske reformer og befinner seg på hver sin planet i den økonomiske politikken. Redusert innvandring er omtrent det eneste de er enige om.

Bare én ting synes sikkert i dette parlamentsvalget; at alt er usikkert.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Her kan du lese mer om