Foto: Roar Hagen

Kommentar

Et krigsvarsel i Israel

JERUSALEM (VG) I Jerusalem venter Benjamin Netanyahu på velgernes dom. Men hvis de gir ham en femte periode som statsminister, kan rettsvesenet i neste omgang dømme ham.

I Ramallah sitter den aldrende president Mahmoud Abbas og tviholder på makten over palestinske myndigheter som snart kan kollapse. To ledere, på hver sin side av muren, kjemper for sine politiske liv etter å spilt hovedroller i et langvarig drama.

Våren bringer ny spenning. Det skyldes ikke høye forventninger, snarere den uro som følger etter et stormvarsel. Israelske forsvars-kilder har i alle medier denne uken advart om at spenningen bygger seg opp, både i Gaza, på Vestbredden og i Jerusalem. I dag ble en brannbombe kastet mot en politipost ved Klippemoskeen i Jerusalem og all tilgang til gamlebyen ble stengt.

Vil det bryte ut krig før valget, spurte Jerusalems Post for noen dager siden. Det kan skje uten at noen av partene ønsker det.

- Alle komponentene for en voldelig eksplosjon mellom Israel og palestinerne er på plass. Alt som skal til er en liten feilvurdering.

les også

Siste dag på jobb i Hebron

Som vanlig er sikkerhet et overordnet tema i israelsk valgkamp. Netanyahus viktigste argument overfor velgerne har alltid vært at han er til å stole på når det gjelder israelernes sikkerhet. Men nå har han fått en formidabel motstander som utfordrer ham på nettopp sikkerhet.

Tidligere general og forsvarssjef Benny Gantz har fått med seg to andre tidligere forsvarssjefer på laget. Ingen kan beskylde disse for å ta lett på landets sikkerhet. Det er hauk over hauk i valgkampen.

På den ene side en erfaren statsminister som riksadvokaten forbereder en korrupsjonstiltale mot. Bare en høring gjenstår før riksadvokaten kan velge å ta ut formell tiltale. På den andre siden en eks-militær uten politisk erfaring eller program, en som bare ber velgerne stole på hans lederegenskaper.

Den blåhvite alliansen, en referanse til fargene i det israelske flagg, består av Gantz nye parti og et sentrumsparti ledet av en tidligere minister Yair Lapid. De leder foran Netanyahus høyreparti Likud på alle målinger. Det som i mange tiår var Israels ledende politiske kraft, Arbeiderpartiet, ser ut til å miste over halvparten av sine mandater og bli et lite parti blant mange.

les også

Generaloppgjør med Netanyahu

For å vinne regjeringsmakt må lederne for de største partiene bygge koalisjoner som gjør at de får flertall i nasjonalforsamlingen Knesset, det vil si minst 61 av de 120 plassene. I følge meningsmålingene er det dødt løp mellom høyresiden og opposisjonen. Høyresiden inkluderer det moderate og ytterliggående høyre, religiøse og nasjonal-religiøse partier. Opposisjonen består av sentrum, venstresiden og arabiske partier. De arabiske partiene vil ikke sitte i regjering, og de andre partiene vil heller ikke slippe dem inn.

På Vestbredden og i Gaza er palestinerne tilskuere til dette politiske oppgjøret, fullstendig uten illusjoner om at det kan komme noe godt ut av det for dem. Jeg kan ikke huske at pessimismen har vært større siden jeg kom hit første gang for mer enn 30 år siden.

Det er en politisk og økonomisk krise. Det er fravær av et samlende lederskap. Israelske murer og elektriske gjerder skjærer gjennom landskapet. Israelske bosettinger på Vestbredden utvides og nye planlegges. Palestinerne er splittet mellom islamistiske Hamas og Abbas´ myndigheter. De føler seg forrådt av arabiske land. Mange har mistet tilliten til sine egne ledere.

les også

Rystende tiltale

I den israelske valgkampen er forhandlinger om en fredsavtale med palestinerne et nesten helt fraværende tema. Men etter valget er det ventet at USAs president Donald Trump vil lansere det han har kalt “århundrets avtale”, en fredsplan for Midtøsten.

Israelerne er i beste fall avventende og palestinerne har overhodet ingen forventninger. De har ikke lenger tillit til USA som mekler etter at Trump flyttet ambassaden til Jerusalem og kuttet bistanden til palestinerne.

Fredag varsler palestinere masseprotester i Jerusalem etter at israelske myndigheter har stengt en port inn til Klippemoskeen. I Gaza er det en humanitær og økonomisk krise og de store demonstrasjonene ved grensen fortsetter etter å ha pågått i snart ett år. Israelske forsvars- og etterretningstjenester sier sannsynligheten er høy for en opptrapping på Vestbredden.

Midtøsten er et tøft nabolag hvor alle etter en tid blir smittet av kynisme. Det oppstår som en slags forsvarsmekanisme etter mange tilbakeslag. Nå vil Trump prøve seg der andre presidenter har feilet. Enhver kyniker vil peke på alt som kan gå galt. Det triste er at de som regel får rett.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder