Rødt skaper ufrie mennesker

ALNA, OSLO (VG) Kommunismen som partiet Rødt bygger på, har aldri skapt annet enn sultkatastrofer. Kapitalismen har løftet hundrevis av millioner mennesker ut av sult.

Egne penger gjør mennesker frie. Det vet enhver tenåring som må be mor og far om lommepenger. Det vet også borgere som må stå med lua i hånden og be staten om alt. Slik de ofte gjør i samfunn som kaller seg sosialistiske eller kommunistiske.

Denne helgen er Rødt samlet til landsmøte i Oslo. Her vedtar partiet sitt nye prinsipp-program. Dette er det ideologiske fundamentet partiet skal bygge sin politikk på. En av de store debattene er om partiet fortsatt skal kalle seg revolusjonært – og kommunistisk. En annen handler om hvor raskt og hvordan Norge skal gå fra et kapitalistisk til et sosialistisk samfunn.

For Rødt vil avskaffe kapitalismen. Det kan høres fint ut for alle dem som synes at de økonomiske forskjellene i våre samfunn er i ferd med å bli for store. Men å avskaffe kapitalismen er ikke en justering i retning av mer rettferdighet. Det er en fullstendig omveltning av hele vår samfunnsform. I virkeligheten er det en revolusjon.

På samme skole

Men Rødt-leder Bjørnar Moxnes snakket ikke om revolusjon i sin tale til landsmøtet. Eller om kommunisme. Eller om Karl Marx. Han frir til flere velgere enn de som tradisjonelt har stemt Rødt. Så langt ser han ut til å lykkes godt med det.

Det er viktig å huske at Norge ikke er det brutale klassesamfunnet Rødt påstår at det er. Tvert om lever vi i et av de mest likeverdige samfunn i verden. Hos oss har direktørdatteren og arbeidersønnen gått på samme skole. Unge menn (og i dag også unge kvinner) har delt brakke i militæret. Alle har mulighet til å studere. Det er ikke skolepenger, og Lånekassen gjør det mulig å ta utdanning også for dem som ikke får hjelp hjemmefra. Helsevesenet er for alle. Vi får støtte når vi trenger det.

Visst er det forskjeller. Og de øker. Det er mennesker som sliter i Norge, som har dårlig råd eller dårlig helse, som faller utenfor av ulike årsaker, som har et tøft liv. Men ingen av dem vil hjelpes av at vi avskaffer kapitalismen. Tvert om.

Venezuela

Vi kan se til land som har hatt som mål å avskaffe kapitalismen. Som dagens Venezuela. Et av verdens mest oljerike land, som hadde alle forutsetninger for å skape et godt velferdssamfunn for sine borgere. De sosialistiske lederne i Venezuela har ført en politikk som har mye til felles med det Rødt her hjemme står for. Det har endt i en sultkatastrofe.

Likevel var det mange i Rødt som ikke ville innse at det sosialistiske eksperimentet i Venezuela slo feil. På tross av at det er kaos, lovløshet og vold som preger gatebildet. Den modellen Rødt og andre hyllet, har ført til et samfunn i oppløsning.

Det Rødt i virkeligheten går inn for, er å kaste vrak på det velferdssamfunnet vi har bygget opp i Norge, til fordel for et system som vi vet at alltid fører til undertrykking, stagnasjon og elendighet.

Velferd og trygghet

Rødt fremstiller det som om alle vi andre vil ha en grenseløs, tøylesløs kapitalisme. Slik er det selvsagt ikke. Norsk politikk har i hele etterkrigstiden handlet om i hvor sterk grad kapitalismen skal styres. Om skattenivå og reguleringer. Om fordelingspolitikk og velferdstilbud. Om balansen mellom offentlig og privat virksomhet.

Vi har klart å finne samlende løsninger som løfter alle. I motsetning til Frankrike, for eksempel, der det ofte er store motsetninger mellom arbeidsgivere og arbeidsfolk. Vi har et velordnet arbeidsliv og gode velferdsordninger som gjør det mulig å skifte jobb. Og som gjør det trygt for næringslivet å fornye seg.

Vi har ikke «gule vester» i våre gater. Og vi har ikke hatt store partier som har ønsket å bryte ned hele vår samfunnsorden. Slik vi nå kan få med et Rødt som vokser.

I forslaget til nytt prinsipp-program vil ikke partiet lenger avskaffe all privat eiendomsrett. Nå er det bare den “kapitalistiske eiendomsretten” de ønsker å bli kvitt. Det kan høres tilforlatelig ut at folket, ved folkevalgte, skal styre banker og oljeselskaper. I virkeligheten vil det bli ved et massivt byråkrati, slik vi har sett i andre land som har nasjonalisert store selskaper.

Må tjene penger

Hvordan folket, gjennom staten, skal drive et oljeselskap eller en bank utenfor et kapitalistisk system, er uforståelig. Oljeselskapet Equinor har i dag resultatkrav. De skal tjene penger. Det er derfor vi driver oljeutvinning i Norge. Mye av overskuddet går tilbake til samfunnet, både i kraft av skatteinntekter og aksjeutbytte, og ved at mange jobber i oljeindustrien. De forsørger sine familier, de bruker penger og bidrar med det til å holde andre næringer i gang, og de betaler skatt.

Hva skal være målet for disse store selskapene i et ikke-kapitalistisk samfunn? Og hvor skal vi få penger fra til å drive skoler og sykehus, bygge veier og betale ut pensjoner, hvis vi ikke har et næringsliv der mange er opptatt av å drive med overskudd?

Nådeløs strid

Sosialdemokrater forsto tidlig at det er gjennom styring av kapitalen, og samarbeid med næringslivet, de kunne skape verdier som de senere kunne fordele. De har jobbet innenfor demokratiets rammer. Kommunistene, derimot, har ønsket å kaste om på hele vår samfunnsorden, med våpen i hånd. Skreller du bort all moderne retorikk og floskler, er kjernen i Rødts politikk den samme som kommunismen alltid har bydd oss.

Den mest nådeløse politiske striden har alltid vært mellom sosialdemokrater og kommunister – mellom den demokratiske og den antidemokratiske delen av venstresiden.

Dette handler også om synet på den private eiendomsretten. Den er grunnleggende i ethvert demokrati. Å avskaffe kapitalismen er å avskaffe det frie mennesket.