Foto: ROAR HAGEN

Kommentar

May-day i brexitland

Det er lettere å spå om fremtiden enn å beregne utfallet av brexit.

I dag, i den ellevte time, skulle Storbritannia gå ut av EU.

23. juni 2016 stemte et flertall for å forlate Europaunionen. Avskjedsdatoen ble satt til 29. mars 2019, midnatt norsk tid.

Etter mer enn tusen dager med forhandlinger om separasjon, har skilsmissen ennå ikke funnet sted. Tusenogett er kanskje ute, men ikke britene.

Den eneste som med sikkerhet er på vei ut, er statsminister Theresa May.

les også

May tilbyr seg å gå av for å redde brexit

En variant av Mays utmeldingsavtale vil bli fremmet i underhuset i dag. Parlamentets mektige Speaker, John Bercow, bekreftet ved 18-tiden torsdag at forslaget var såpass endret at det kunne presenteres som en ny proposisjon.

Å komme med et fremlegg som allerede er avvist to ganger – nederlaget i januar var endog det største noen britisk regjering har lidd noensinne – er i strid med parlamentarisk praksis, ifølge Bercow. Han har i så måte vist til presedens fra 1604.

les også

Speakerverket

Vanligvis avholdes det ikke plenumsmøter i underhuset på fredager. Men nå er de folkevalgte innkalt til ekstraordinær samling.

Vel vitende om at dette er siste mulighet til å slå en kile inn i den fastlåste situasjonen, vil regjeringen forsøke å få flertall for et kompromiss til forveksling likt Mays opprinnelige utmeldingsavtale. Hennes endelige innsats er et tilbud om å gå av dersom forslaget blir vedtatt.

les også

Theresa May gir ikke opp håpet om å få sitt brexit-forslag vedtatt

Theresa May har mistet kontrollen over brexitprosessen. Til gjengjeld har det britiske parlamentet forsøkt å gjenvinne den.

Ordet «kontroll» har vært sentralt i hele forløpet, ettersom det var kronargumentet til den EU-kritiske kampanjen. De ville bryte med Den europeiske union for å «ta tilbake kontrollen», som var ett av slagordene de brukte.

les også

Dette må du vite om brexit nå

I stedet har brexitforkjemperne gradvis mistet mer og mer kontroll i takt med tapte slag og mislykkede konfrontasjoner.

Et fortsatt tenkelig scenario er at Storbritannia utsetter utmeldingen på ubestemt tid. Eller at hele brexit blir avlyst.

Simpelthen fordi den innbyrdes uenigheten om hvordan det skal foregå er så stor at selv de euroskeptiske ikke klarer å samarbeide om en felles strategi. Dels fordi de ikke aner hvordan de skal forholde seg til øyrikets største marked når alle EU-reguleringer og tilpasninger bortfaller. Og dels fordi de ivrigste brexittilhengerne først og fremst har en egen, personlig maktagenda for å fronte Storbritannias brudd med Brussel.

Onsdag kveld gjennomførte det britiske parlamentet en serie såkalte indikative avstemminger, en slags prøvevotering over åtte ulike veier ut av uføret.

Forslagene gikk fra den ene ytterlighet, som å glemme hele brexit, til å krasje ut uten avtale. Politikerne stemte også over et forslag om ny folkeavstemning, om å melde seg ut av EU, men forbli i tollunionen, og om å melde seg inn i EFTA for å få en norsk EØS-løsning. Underhuset avviste samtlige.

Dermed har britene satt seg i en situasjon der deres folkevalgte har sagt nei og atter nei til den eneste utmeldingsavtalen som er på bordet, og den eneste EU har sagt man vil akseptere, samtidig som at underhuset også har fattet et separat vedtak om «aldri, noensinne, å gå ut av EU uten en avtale».

For å gjøre kaoset komplett, eller føye skam til skade om man vil, må parlamentet si ja til Mays avtale innen de nærmeste dager, helst i dag, fredag, for å kunne utsette brexit til 22. mai, som EU har innvilget.

les også

Glem brexit. Det skjer ikke!

Hvis ikke ryker Storbritannia ut av EU uansett 12. april – uten overgangsavtale og uten noen som helst avklaring om hvordan 40 års samkjørte overenskomster og gjensidige reguleringer skal avvikles og tilpasses den nye situasjonen. Selv de mest hardbarkede brexit-forkjemperne innrømmer at det kan bli svært krevende.

På vei ut mot stupet har derfor den ene etter den andre av de mer uforsonlige på Tory-partiets EU-fiendtlige høyreside signalisert at de likevel ønsker å stemme for Mays avtale. Ikke fordi de synes den er god, men den er det minst verste alternativet av de skrekksceniarer Storbritannia kan stå overfor.

Sistemann til å tone flagg er Boris Johnson, brexitkampanjens atale posterboy, som nå sier at han vil støtte May.

Spørs bare om den erkjennelsen kommer i overkant sent.

les også

Brexit: Stor ståhei for ingenting?

Theresa May synes å ha forsonet seg med det uunngåelige; at hun selv står i veien for den utmeldingsavtalen som parlamentet må vedta. Tilbudet om å bli politisk martyr er nødvendig for å ta brexit til neste nivå. Hennes eget parti trenger en ny og samlende kaptein på Tory-skuta, og Storbritannia trenger en leder med en helt annen autoritet.

Hvis May skal lykkes med sin definitive gjerning i brexitprosessen og lose utmeldingsavtalen gjennom underhuset før helgen, må hun personlig sørge for å inngå alle nødvendige allianser for å sikre flertall. Det blir alt annet enn enkelt.

Det irske unionistpartiet DUP, som er regjeringens støtteparti i parlamentet, har sagt de ikke vil støtte en avtale som kan bety at det blir en ny grense i Irskesjøen mellom Nord-Irland og Storbritannia. Dette fordi Mays avtale impliserer åpne grenser mellom Irland og Nord-Irland, i tråd med Langfredagsavtalens vilkår.

les også

Langfredagsavtalen

Dermed frykter DUP at det nordirske territoriet underlegges tollunionen som EU-landet Irland er en del av. I så fall kommer det en egen tollgrense mellom Nord-Irland og De britiske øyer. Noe DUP frykter vil destabilisere den storbritiske unionen, og på sikt harmonisere forholdet mellom Irland og Nord-Irland på en måte som gjør at britenes provins i nord slukes av den irske republikken.

Uten DUP-støtte trenger May derfor at minst 30 Labour-representanter slutter seg til hennes avtaletekst. I tillegg må hun altså overtale et førtitalls av de mest standhaftige EU-kritikerne i egne rekker om å stemme for noe de med fynd og klem har stemt mot to ganger tidligere.

Det kan i seg selv bli en underholdende tragikomedie når de innbitte brexittilhengerne i regjeringspartiet stemmer mot regjeringens brexitplan på det som skulle vært selve brexitdagen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder