LANGTDSPLANEN: – Hva regjeringen kommer tilbake til Stortinget med etter ompussen vet vi ikke, men de må svare mer konkret på det trusselbildet de selv beskriver, skriver kronikkforfatterne. Foto: Nupi

Debatt

Forsvarets langtidsplan til ompuss

Behovet for å styrke vår egen forsvarsevne er åpenbar, men med regjeringens langtidsplan for Forsvaret var det ganske sannsynlig at Norge ville øke avhengigheten av allierte.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

KARSTEN FRIIS, forsker NUPI
ULF SVERDRUP, leder NUPI

Stortinget har sendt forslaget til ny langtidsplan for forsvarssektoren i retur til regjeringen. Dette er uvanlig. «Ompuss» heter det på rekruttskolen dersom våpenet ikke er tilfredsstillende pusset og klargjort. Denne gangen har regjeringen fått beskjed om ompuss. Opposisjonen krever mer konkrete og umiddelbare forslag til styrking av Forsvaret.

Den underliggende årsaken er at det er et avvik mellom regjeringens beskrivelse av den sikkerhetspolitiske situasjonen og de tiltak som tenkes satt inn for å håndtere situasjonen.

Den overordnede sikkerhetspolitiske analysen i langtidsplanen var god. Den understreket at vi står i en ny og krevende sikkerhetspolitisk situasjon. Stormaktsrivaliseringen synes å tilta, tillits- og samarbeidsrelasjoner internasjonalt er svekket, og internasjonale institusjonelle rammer er blitt svakere.

Norge er med sin åpne økonomi og heterogene samfunn også vevd inn i stadig sterkere avhengighetsbånd. I våre nærområder opererer Russland, men også allierte, stadig oftere utenfor vår kyst. Og nye våpensystemer utvikles raskt. Konklusjonen var derfor klar: «Ikke siden slutten av den kalde krigen har Norge og våre allierte stått overfor et slikt omfang av samtidige sikkerhetsutfordringer – mot staten, samfunnet og individet».

Coronakrisen synes å forsterke, heller enn forminske eller reversere noen av trendene. Den peker mot mer stormaktsrivalisering, mer krevende internasjonalt samarbeidsklima og mer digital sårbarhet. Samtidig, vi må forvente økt press på alliertes budsjetter til forsvar, og svekket valutakurs gjør kostnadene høyere. Koronakrisen synes derfor å ha derfor negativ betydning for forsvars- og sikkerhetspolitikken.  

Langtidsplanen, som var mindre ambisiøs enn det forsvarssjefen anbefalte, var neppe tilstrekkelig til å sikre innflytelse over sikkerhetsutviklingen i nærområdene. Det gjelder både i forhold til Russland, i forhold til våre allierte, men også i forhold til nytenking om Forsvarets oppgaver og samordning på tvers av ulike sektorer for å sikre hybride trusler og konflikter i ulike grader.

Behovet for å styrke vår nasjonale forsvarsevne er åpenbar, men med denne planen var det ganske sannsynlig at Norge ville øke avhengigheten av allierte. Økt avhengighet av allierte ville skjedd i en tid med raske endringer i den geopolitiske situasjonen og mer spenning i de transatlantiske relasjonene.

Også vi i Norge må legge til grunn at USAs langsiktige strategiske interesser primært er rettet mot Kina, og at USA i større grad ønsker å redusere sitt nærvær i Midtøsten og i Europas nærområder. Slik vi ser det, ønsker og forventer USA at europeiske land skal ha og ta mer ansvar ved håndteringen av regionale sikkerhetsutfordringer.

Analyser av USAs kampkraft viser også at USA har begrenset kapasitet til å globalt føre mer én enn større krig. I tillegg, President Trump men også mange andre amerikanske ledere, har også, i større grad enn sine forgjengere, redusert USAs ambisjon om internasjonalt lederskap, et annet syn på allianser, historiske forbindelser, verdier, og internasjonale avtaler. Summen er derfor økt usikkerhet i forholdet mellom Europa og USA og at tillitsforholdet i noen grad er satt på prøve.

I en slik situasjon synes særlig viktig at Norge tar sin del av ansvaret i NATO, herunder i økonomisk byrdefordeling, samtidig som man styrker den nasjonale evnen og vilje, samt styrke samarbeid med europeiske partnere.

En viktig årsak til at det er politisk vanskelig å finne økonomiske midler for å ruste opp Forsvaret i en slik grad Forsvarsjefen anbefalte, er at det er et stort avvik mellom den trusselforståelsen som råder i samfunnet, og den som sikkerhetspolitisk ekspertise og ledelsen i Forsvaret har. Dersom militære og sikkerhetspolitiske trusler fremstår som fjerne for mange kan det ha stor betydning for fellesskapets evne til å investere i sikkerhet.

I en nylig undersøkelse Nupi har utført, mente flertallet at den sikkerhetspolitiske trusselen mot Norge er middels, mens mange mente at den var lav. Trusselen knyttet til militær konflikt rangerer langt lavere enn andre trusler, og etter for eksempel klima, immigrasjon, terror, epidemi og arbeidsløshet med mer. Bildet er derfor et ganske annet enn det som leses i langtidsplanen.

Samtidig, rundt 63 prosent svarte at de hadde et positivt syn på NATO. Få er negative. Men det er en bekymring at oppslutningen i andre land er fallende i viktige land som Frankrike og Tyskland. Undersøkelser viser også at i mange europeiske NATO land mener et flertall at sitt land ikke skal bistå et annet NATO-land dersom det har en alvorlig militær konflikt med for eksempel Russland.

Hva regjeringen kommer tilbake til Stortinget med etter ompussen vet vi ikke, men de må svare mer konkret på det trusselbildet de selv beskriver. Tre forhold er kanskje særlig viktige:

  • Det blir ekstra viktig å bruke knappe ressurser på måter som sikrer mest effekt og høyest grad av måloppnåelse. Kreativitet og nytenkning, samarbeid med sivil sektor og bedre utnyttelse av eksisterende plattformer og systemer, er nøkkelord her.
  • Det trenger ikke være en motsetning mellom å investere i sikkerhet og å investere i velferd. Kloke investeringer i teknologi kan gi økt forsvarsevne og sikre innovasjon og konkurransekraft, som kan legge grunnlag for sikker velferd.
  • Vi har alle en viktig rolle i fremme debatt og diskusjon om hvorfor vi må ha et forsvar og hvilke verdier er det vi må ha vilje til å forsvare. De siste månedene har også for alvor vist betydningen av å ikke kun forberede seg på siste krise, men også å være forberedt på den ukjente neste.

Les også

  1. Spillet om Forsvarets langtidsplan: Frykter at Russland og Kina tjener på uenighet

    Høyre vil gjøre et nytt forsøk på å få forhandlinger om Forsvarets langtidsplan i med opposisjonen i Stortinget.
  2. Regjeringen får forsvarets langtidsplan i retur fra Stortinget

    Opposisjonen på Stortinget er så misfornøyde med Frank Bakke-Jensens forslag til ny langtidsplan for Forsvaret, at de…
  3. Kina: På randen av ny kald krig med USA

    – Vi er blitt oppmerksom på at enkelte politiske krefter i USA skyver våre to land mot randen av en ny kald krig, sier…
  4. Hæren på storøvelse med nordiske styrker: – Får virkelig prøvd oss

    LULEÅ (VG) Finland og Sverige knytter tettere forsvarsbånd. Det har skapt en potent motpart for Hæren, som har flyttet…

Mer om

  1. Sikkerhetspolitikk
  2. Forsvaret
  3. Langtidsplan
  4. Nupi
  5. Den kalde krigen
  6. USA

Flere artikler

  1. Forsvarets langtidsplan: Hæren får to nye bataljoner – Marinen må vente lenge på nye fartøy

  2. USA øver i Barentshavet: Forsker tror Norge kan miste selvråderetten

  3. Ap kritisk: Forsvaret blir for lite

  4. Forsvarssjefen feller hard dom over operativ evne og beredskap

  5. Regjeringen får forsvarets langtidsplan i retur fra Stortinget

Fra andre aviser

  1. Koronakrisen kan svekke norsk sikkerhet

    Bergens Tidende
  2. Trump er ingen trumf i nord

    Aftenposten
  3. Til Stortingets Utenriks- og Forsvarskomite

    Fædrelandsvennen
  4. Aftenposten mener: Klokt å øke forsvarsbudsjettene

    Aftenposten
  5. USA trekker seg fra våpenkontrollavtale

    Bergens Tidende
  6. Nå må norske politikere bestemme seg for hvor redde de er

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder