Foto: Tegning: ROAR HAGEN

Kommentar

Ære uten rett

Landssvikoppgjøret splitter Den norske forfatterforeningen – over 70 år etter krigen.

Kjartan Fløgstad, en av Norges fremste forfattere, meldte seg i helgen ut av Den norske forfatterforening - etter femti års medlemskap.

«Jeg kan ikke bli stående i en forening som ber jødehatere, rasister, holocaustfornektere og krigsprofittører om unnskyldning», sa han til Morgenbladet.

Han var forbannet over at foreningen hadde bedt om unnskyldning for den såkalte «Æresretten» de opprettet etter krigen, hvor 17 medlemmer ble fradømt medlemskap og ilagt bøter fordi de angivelig hadde hatt for tett samarbeid med okkupasjonsmakten.

Men var de jødehatere, rasister, holocaustfornektere og krigsprofittører? Her virker det som om Fløgstad fordeler kollektiv skyld med tilbakevirkende kraft.

les også

Forfatterforeningen i sjokk: Kjartan Fløgstad meldte seg ut etter 50 år som medlem

For ti år siden kom forfatteren og skribenten Jan Erik Ebbestad Hansen over et tre hundre sider langt manuskript fra sin avdøde forfatterkollega Alf Larsen med den uhyggelige tittelen «Jødeproblemet».

Det var en samling klassiske antisemittiske skriftstykker, slik vi kjenner det fra 1930-tallet, fylt av konspirasjonsteorier og påstander om jødenes destruktive rolle i verdenshistorien. «Hvis jøderne aldrig før har gjort sig fortjent til en pogrom så gjør de det nu. Der stunder grufulle tider», skrev Larsen blant annet.

Den mest sjokkerende oppdagelsen Jan Erik Ebbestad Hansen gjorde, var ikke den jødehatende prosaen, men tidspunktet den var skrevet. Alle tekstene var skrevet etter andre verdenskrig og Holocaust. Hansen mener de kan dateres frem til 1960. (Alf Larsen døde i 1967).

Hansen publiserte funnet i et essay i Morgenbladet samme år. Og tilfeldighetene gjorde at boken han har skrevet om Larsen, «En antisemitt trer frem», kom på forlaget Press i fjor, samme år som Den norske forfatterforening i forbindelse med sitt 125 årsjubileum bestemte seg for å unnskylde den såkalte «Æresretten».

Alf Larsen var blant de dømte. Men det var ikke antisemittismen han ble dømt for. Larsens hat mot jøder var knapt kjent den gang, noen mener at det bisart nok oppsto senere. Han ble dømt for å ha svekket den såkalte «Kulturfronten» under okkupasjonen med noen løsrevne sitater i et tidsskrift han redigerte. Og noen medløper hadde han ikke vært, han var tvert i mot kjent for sine anti-totalitære holdninger til både nazisme og kommunisme.

Han var en av 17 forfattere som ble dømt av Æreseretten og kastet ut av foreningen. En annen var dikteren, forfatteren og oversetteren André Bjerke. Bjerkes «forbrytelser» var enda mindre. Han hadde hjulpet faren sin å oversette den finske nasjonalpoeten Johan Ludvig Runebergs diktsyklus «Fenrik Ståls sanger» for et nazistisk forlag.

Ellers hadde han kjempet med våpen i hånd mot tyskerne i 1940 og skrevet dikt og romaner med klar brodd mot okkupasjonsmakten.

les også

Forfatter om André Bjerke: – Han var en opprører

- Jeg har ikke tall på hvor mange brudd på rettssikkerheten som ble begått av Æresretten», sier Peter Norman Waage, forfatter av biografien «André Bjerke i kampens glede».

Han viser til at foreningens styre ikke kunne regnes som noen legitim domstol. At prosessene ikke foregikk i åpen rett. At de «tiltalte» ikke fikk forsvare seg. At det ble utstedt bøter det ikke fantes hjemmel for. At «dommen» ble iverksatt før anken var behandlet. Og at ankeinstansen var Norges kunstnerråd, hvor flere av de samme personene som hadde avgjort saken i Forfatterforeningens styre også befant seg.

Men verst av alt, som det fremgår av domstolens tittel, var dette et spørsmål om «ære». Å bli dømt ved et ærestribunal samtidig som nasjonen gikk gjennom et landssvikoppgjør var selvfølgelig et enormt stigma. Og i praksis var det jevngodt med yrkesforbud på ubestemt tid: Hvem ville utgi bøker med navn som hadde sveket motstandskampen under okkupasjonen?

For Bjerkes vedkommende gikk det ikke så ille. Kunstnerrådet frafalt boten under henvisning til hans nasjonale innsats under okkupasjonen ellers, og lot ham slippe med et års karantene fra foreningen.

Han kom sterkt tilbake og var en produktiv forfatter og tydelig og kampglad stemme frem til ha døde i 1985. Syv år etter krigen var han blant annet med på å starte Forfatterforeningen av 1952, i protest mot samnorsken.

Han, og alle som opplevde og kunne forstå det harde klimaet okkupasjonen skapte, er borte nå. Men årene og konfrontasjonene fortsetter å kaste lange skygger, langt inn i dagens norske kulturdebatt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder