BY-REVOLUSJON? – Som de fleste litt dype revolusjoner, har den listet seg frem på kattepoter, eller en el-sparkesykkel. Byenes fremvekst som progressiv politisk drivkraft er, i motsetning til sentrum-periferi, noe nytt i norgeshistorien, skriver Trygve Svensson. Foto: Terje Bringedal

Debatt

En allianse av progressive byer?

Så langt har valgkampen vært som en lang og sinna politisk versjon av Norge rundt. Det er topp! Men det er et nytt utviklingstrekk som har gått journalistene hus forbi: De progressive byene.

TRYGVE SVENSSON, leder i tankesmien Agenda

Det er bra at forskjellen mellom by og bygd, det gode gamle Stein Rokkan kalte sentrum-periferi-motsetningen, blir diskutert. Jeg har selv brukt sommeren i bobilturne fra sør til nord, og skrevet om hvordan lokale ideer og innsats skaper gode samfunn –  over hele landet. Dette er jo essensen av det vi med litt store ord kan kalle det politisk prosjektet Norge: stolthet over representasjonen av bønder på Eidsvoll i 1814, Haugianerne, venstrebevegelsen, motkulturbevegelsen, målsaken, EF og EU-kamper. Etter seks år med tvungen regionreform, politireform, samt generell sentralisering av offentlige myndigheter er det ikke rart med opprør. Det motsatte hadde vært utrolig rart gitt vår historie. 

Trygve Svensson. Foto: Agenda

Men den politiske utviklingen som har gått under radaren er hva som har skjedd med byene. Som de fleste litt dype revolusjoner, har den listet seg frem på kattepoter, eller en el-sparkesykkel. Byenes fremvekst som progressiv politisk drivkraft er, i motsetning til sentrum-periferi, noe nytt i norgeshistorien. 

Oslo har med sin urbane versjon av rød-grønt samarbeid (altså med Ap, SV og MDG, støttet av Rødt) blitt motor på en rekke områder man ikke så for seg at en kommune alene kunne løfte. De har revolusjonert klima- og miljøpolitikken, til internasjonal oppmerksomhet, noe MDG profiterer mest på. Dette er i kombinasjon med hardcore klassisk sosialdemokratisk politikk fra Ap og SV, som å kjøpe seg opp i Hafslund og innføre landets tydeligste regler for å hindre utnytting av arbeidsfolk. Nå i valgkampen kommer tidsmessig utspill om velferdsreformer som gratis skolemat og gratis AKS (altså, SFO). 

les også

Valgdrama i oljebyen

Det som gjør endringen så viktig, er at velgerne følger etter. I 2017-valget var tendensen tydelig. Selv om Erna Solberg ble gjenvalgt, ser vi av svarene i den store Velgerundersøkelsen at velgerne har beveget seg i en rødere og grønnere retning siden 2013. Faktisk var det de progressive stemmene i Oslo og Akershus som paradoksalt nok gjorde at Erna Solberg beholdt makten. Selv om både Rødt og MDG gikk fram, var det akkurat ikke nok til at de to partiene kom over sperregrensen.

Det er lite sannsynlig at Ap matcher resultatet fra fire år siden i kommunevalget (som var det beste for partiet på 28 år) men det er veldig sannsynlig at de blir gjenvalgt som byrådsparti i Oslo. Det er i så fall et lite politisk jordskjelv. Du må tilbake til den tiden da Ap-politikere het Brynjulf Bull, altså 1971, for å se lignende. 

I Bergen foregår noe av det samme, i en vestlandsk variant. Der har man en blokk av Høyre, FrP og bompengepartiet på høyresiden. Sannsynligvis vil valget heller ende opp med en progressiv sentrum-venstre allianse i en eller annen form. Trondhjem forsetter også sannsynligvis som rød-grønt, med et sterkere MDG. Også i Stavanger, Høyres absolutte høyborg, er sentrum-venstre på glid etter 24 år i opposisjon.   

les også

Sjokkmåling: MDG er nesten like store som Ap i Oslo

Hvorfor er dette viktig? Byene har fått, ikke bare flere folk, men flere verktøy for å drive progressiv politikk i verktøykassen. Og folk som bor i by liker det de ser. Undersøkelses viser at byene blir mer liberale, mer miljøopptatt, mer interessert i at folk i den nye tjenesteøkonomien skal ha det bra. De folkelige positive reaksjonene på Foodora-streiken er et siste eksempel. 

Se for deg en allianse mellom Oslo, Bergen, Trondhjem, Stavanger, Tromsø, alle styrt av varianter av sentrum-venstre og med felles visjoner for klima, teknologi, fordeling, arbeidstakerrettigheter. Det kunne blitt en kraftfull allianse i norsk politikk, og er ikke et usannsynlig utfall av høsten 2019.

les også

SV vil presse Ap til venstre i Trondheim og Bergen

Det er en internasjonal trend, men den kommer i sin særegne norske tapning. For i Norge  har byene sjarmerende dårlig samvittighet over å være sentrum. (Bortsett fra min hjemby Bergen da. Vi dyrker posisjonen hemningsløst). Folk i Norge holder stolt på dialekten, er stolt over hvor de kommer fra. I motsetning til land med mer elitistiske tradisjoner og fordelingspolitikk, som USA og Frankrike, er sentrum-periferi-motsetningen i Norge fanget opp av et annet progressivt parti, Senterpartiet – som dessuten for første gang på aldri så lenge er på vei inn i Oslo bystyre. 

En allianse av progressive byer i Norge bør ikke – og kommer ikke - til dyrke motsetningen by-land, slik de ganske, ja perifere, «urbanistene» holdt på med på 90-tallet. Tvert imot vil det være byer som er opptatt av alt fra kortreist mat og klima til god fordeling og rettferdige arbeidsvilkår. Kort sagt, ting man er opptatt av over hele landet. Litt tabloid: bunadsgeriljaen har reist seg og bygdeguten har sagt tydelig ifra. Nå kommer det en kjekk hipster og en fresh byjente og sier: Vil du holde meg i hånden?   

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder