FRYKTER KONSEKVENSENE: – Går skolene ut i sommerferie med elever som faglig henger etter, og ikke får kompensert for den kunnskapen de har tapt, risikerer vi å få en generasjon med skoletapere, skriver kronikkforfatteren. Foto: Terje Bringedal

Debatt

Får vi en generasjon skoletapere?

Elever som opplever faglig tilbakegang på grunn av nedstengte skoler, må følges opp. Hvis ikke risikerer vi at coronakrisen etterlater oss med en tapt generasjon.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over 44 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

ROBIN ULRIKSEN, skoleforsker

12. mars valgte Norge å stenge skolene. Hjemmeundervisning har i stor utstrekning overtatt for ordinær skoleundervisning. Det er å anta at dette har økt forskjellene mellom elever og forsterket mange elevers tilbaketrekning fra skolen. Dette må skolene kompensere for før det tas sommerferie, det vil for mange elever være sent om tiltakene kommer etter ferien.

Nå som sommerferien nærmer seg, og skolene er opptatt med å gjennomføre skoleundervisning ut fra de pålagte coronatiltakene, vil nye utfordringer melde seg. Det er uvisst hvor mange elever som har gått glipp av viktig undervisning og derfor hvor stor del av undervisning de må ta igjen. Hvilket læringstrykk skolene faktisk klarer å generere før sommerferien er høyst uklart.

Går skolene ut i sommerferie med elever som faglig henger etter, og ikke får kompensert for den kunnskapen de har tapt, risikerer vi å få en generasjon med skoletapere, en ny generasjon «tapt ungdom». En ting er de samfunnsøkonomiske konsekvensene av stengte skoler. Vel så alvorlig er nedstengningens potensielt uopprettelige konsekvenser for elever som henger faglig etter. 

Robin Ulriksen Foto: Privat

les også

Slik blir den nye skolehverdagen

Konsekvensen for elever som faller bak faglig kan bli at de aldri fullfører skolen, og ikke klarer å finne seg jobb. Som forskning viser, øker da sannsynligheten for uførhet og psykiske vansker. At dette kan bli en realitet for flere ungdom enn tidligere bør bekymre skoleledere og politikere.

Forskningen forteller oss at skolegang og hjemmemiljø påvirker elever og at skolen virker sosialt utjevnende. Skolen hjelper med å jevne ut og redusere faglige forskjeller mellom elever med ulik sosial bakgrunn, men bare så lenge elevene er på skolen. Dette kan forklares med at elever har ulik tilgang på ressurser som hjelper dem akademisk, samt at elever i ulik grad eksponeres for stressende og belastende hjemmemiljø.

Centre for economic performance ved London School of Economics har sett på tidligere studier relatert til nedstenging av skoler som viser at selv kortere nedstengninger av skoler (fra ti dager til seks uker) har betydningsfulle konsekvenser for elever. Det vises gjennomgående at det er barn fra lavere sosioøkonomisk bakgrunn som taper mest ved tapt undervisningstid. Den viktigste oppgaven for skolen blir derfor å kompensere for forskjeller i utviklingen av ferdigheter og fagkompetanse for elever som ikke er fysisk på skolen.

les også

På tide å dele opp Norge

I Norge har man ikke vært tydelig på hvilke kompenserende tiltak som skal inn i skolen når de nå åpner igjen. Basert på forskning som viser at forskjeller mellom elever øker når de ikke er på skolen, så er det nærliggende å anta at det er større faglige gap mellom elever nå enn før 12. mars.

Det er ikke nok å bevilge 400 millioner kroner til sårbare barn. Skolene må få klare signaler fra Kunnskapsdepartementet om hva som forventes før sommerferien. Tilbakemeldinger fra foreldre og elever har vært at hjemmeundervisningen har fungert i varierende grad. At det har vært større variasjon i undervisningstid og kvaliteten nå som skolene har hatt hjemmeundervisning, er svært sannsynlig. I tillegg kan en lett se for seg at denne undervisningen i ulik grad har nådd elevene. Ressurssvake elever har andre forutsetninger enn ressurssterke for å delta i hjemmeundervisningsformen.

Skolene har utfordringer når det kommer til å planlegge undervisning i samsvar med smittevernrådene fra Folkehelseinstituttet. I hvilken grad skolene har ressurser i form av penger og personell til å planlegge inn kompenserende tiltak for elever som har falt faglig bak, er det store spørsmålet.

Når skolene får tilført ekstra ressurser bør disse brukes til å identifisere elever med behov for kompenserende undervisning før sommerferien. De faglige forskjellene elevene tar med seg ut i ferien vil forsterkes innen elevene returnerer til høsten. Vinduet lukker seg for skolene som ikke klarer å kompensere for de økte forskjellene, og når høsten kommer vil de stå i en vanskeligere posisjon for å hjelpe disse elevene.

les også

Nytt signal fra kunnskapsministeren: Kan bli en uvanlig skolehøst

Skoler har gode forutsetninger til å klare dette i gjennom kompetente lærere som kan formidle faginnhold med høy kvalitet. Forskningen viser at skoler kan ta igjen det tapte ved å gi ekstra timer til elevene, men for å ta igjen det tapte må en gi mer undervisning enn det en reelt har mistet. Det kan en oppnå igjennom å opprette intensivkurs for enkeltelever eller elever i smågrupper, også i skoletiden.

Det er lite trolig at skolene klarer dette innenfor ordinær skoletid. Derfor bør skoler og kommuner også utvikle skolefaglige tilbud også utenfor skoletid og inn i skoleferien. Samt revurdere om sommerskoletilbudet skal være et frivillig tilbud som treffer elever fra ressurssterke hjem, eller om elever som har falt faglig bak skal prioriteres.

Mer om

  1. Coronaviruset
  2. Skole og utdanning
  3. Undervisning
  4. Generasjon
  5. Folkehelseinstituttet

Flere artikler

  1. Nytt signal fra kunnskapsministeren: Kan bli en uvanlig skolehøst

  2. KS bekymret for at mange vil velge hjemmeskole etter skoleåpning

  3. La skolen etter coronaviruset bli en lek!

  4. Rektoralarm: Seks av ti fikk ikke dekket ekstrautgifter etter coronaen

  5. Pluss content

    Slik endres norsk skole etter corona-krisen

Fra andre aviser

  1. BT mener: Alle trenger ferie nå

    Bergens Tidende
  2. Barneombudet: – Jeg er redd en stor gruppe barn vil henge etter

    Aftenposten
  3. Ny studie: Noen elever snakket med læreren kun én gang i løpet av flere uker

    Aftenposten
  4. Flere har trolig lært mindre i perioden med hjemmeskole

    Aftenposten
  5. Camille (11) får bare fire timer i uken på skolen. Andre 11-åringer i Oslo har fire ganger så mange skoletimer.

    Aftenposten
  6. Nabolag på Lund har blitt klassens nye skolegård

    Fædrelandsvennen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder