75 ÅR SIDEN: – Frigjøringsjubileet minner oss om hva som kan skje i en verden der demokratiske spilleregler settes til side, menneskerettighetene oversees og menneskeverdet ignoreres, skriver kronikkforfatterne. Foto: NTB

Debatt

Vi kan aldri hvile

Det er 75 år siden Norge ble fritt etter fem års okkupasjon under andre verdenskrig. For hver markering blir det færre av dem som fikk kjenne krigens overgrep på kroppen. Lærdommen vi tar med oss, må ikke bare være heltehistoriene.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

AUDUN MYHRE, direktør, Arkivet freds- og menneskerettighetssenter
ANA PERONA-FJELDSTAD, direktør, Det Europeiske Wergelandsenteret
CHRISTIAN WEE, direktør, Falstadsenteret
GURI HJELTNES, direktør, HL-senteret
EYSTEIN MARKUSSON, direktør, Narviksenteret
ALFREDO ZAMUDIO, direktør, Nansen Fredssenter
JOSTEIN HOLE KOBBELTVEDT, daglig leder, Raftostiftelsen

Vi skylder fremtidige generasjoner å ta vare på lærdommen om hvordan en verden ble kastet inn i en krig med humanitære og menneskerettslige konsekvenser uten sidestykke i historien. Lærdommen vi tar med oss, må ikke bare være heltehistoriene. Vi må også våge å stille de vanskelige spørsmålene som hvordan og hvorfor nazistiske og antisemittiske holdninger hadde grobunn, også i Norge.

Frigjøringsjubileet minner oss om hva som kan skje i en verden der demokratiske spilleregler settes til side, menneskerettighetene oversees og menneskeverdet ignoreres.

«Det må aldri skje igjen» sier vi ofte når vi snakker om andre verdenskrig.  Det vil det heller aldri. Vi vil aldri oppleve en verdenskrig tilsvarende den som utspilte seg i 1939-1945, men det betyr ikke at vi nå kan hvile. Verden er ikke immunisert mot de menneskerettslige og humanitære katastrofene som utspant seg under andre verdenskrig, og noen steder kan det føles som historien er i ferd med å gjentas.  

Ifølge en rapport fra EUs byrå for grunnleggende rettigheter (FRA, 2019) rapporterer fire av fem unge jøder at de har opplevd en økning i antisemittisme de siste fem årene. Også i Skandinavia oppleves oftere hærverk på jødiske minnesmerker etter holocaust. Ytre høyre-partiet AfD fikk ved delstatsvalget i Tyskland høsten 2019 23,5 prosent av stemmene i Brandenburg og 27,5 prosent av stemmene i Sachsen.

Men også andre minoriteter er utsatte i ulike deler av verden. I Kina holdes over en million uighurer i interneringsleirer. I Myanmar har rohingyaer blitt drevet på flukt. Jezidier fra både Irak og Syria er drept, utsatt for seksuell vold og drevet på flukt som del av IS’ folkemord på denne religiøse minoriteten siden 2014. I Syria er over en halv million drept, og millioner er blitt flyktninger. I Polen og Ungarn blir frykt for mennesker som lever på flukt, eller frykt for mennesker som tror eller elsker annerledes, brukt som påskudd for å fremme hat og bygge ned demokrati og rettstat. 

I kjølvannet av andre verdenskrigs lidelser, ble menneskerettighetene nedfelt i FNs verdenserklæring. Nå lever vi i en tid hvor de fleste av oss i Norge har større tilgang til kunnskap, velferd og informasjon enn noensinne. Vi har likevel sett hvor lett dehumanisering brukes i politiske konflikter og danner grobunn for overgrep mot minoriteter.

Undervisning kan ikke forhindre overgrep og langt mindre folkemord. Men den kan gi en motstandskraft og beredskap mot det tankegods og menneskesyn som kan nøre opp under massive menneskerettighetsovergrep mot minoriteter. Et grep som har blitt gjort, er å innføre nye læreplaner i skolen fra høsten 2020 der barn og unge skal jobbe tverrfaglig gjennom demokratisk medborgerskap, folkehelse og livsmestring og bærekraftig utvikling.

Som freds- og menneskerettighetssentre møter vi ulike elever, lærere og lærerstudenter i vår undervisning over hele landet. Vi trener demokratiske ferdigheter gjennom meningsdanning og meningsbrytning om kontroversielle tema. Vi arbeider mot fordommer og dehumanisering, og for myndiggjøring. Ikke minst med utgangspunkt i andre verdenskrigs overgrep arbeider vi med å aktualisere de prosessene og mekanismene som resulterte i verdenshistoriens største katastrofe.

Utdanning til demokratisk medborgerskap handler derfor om noe mer enn å støtte og delta i demokratiet slik det er. Det handler om å finne rom til å drøfte de kritiske og vanskelige spørsmålene om hva som legger grunnlaget for våre egne holdninger. Da finner vi kanskje at de vanskeligste spørsmålene er dem vi ikke enda har stilt.

Hva det vil si å være fri kan bety ulike ting for mange. Men det starter med menneskerettighetene.

Les også

  1. En annerledes 9. april

    I dag er det 80 år siden Norge ble angrepet av den tyske krigsmakten. Selv om alle markeringer er avlyst, er det…
  2. Erna som diktator?

    Sett i etterkant: Stod faktisk det norske demokratiet på spill noen dager i midten av mars 2020?
  3. Coronakrisen i Russland: Presset Putin utsetter symboltung 75-årsmarkering

    Folk står som sild i tønne for å komme inn på metrostasjonene i Moskva.

Mer om

  1. Andre verdenskrig
  2. Demokrati
  3. Folkemord
  4. Beredskap
  5. Polen
  6. Syria
  7. Myanmar

Flere artikler

  1. Norge må trappe opp innsatsen mot straffrihet i Syria

  2. Et menneskerettslig ja til smittesporing

  3. Coronaen forstyrrer verdensorden

  4. Ekstremisme spres som virus

  5. Fienden er blant oss

Fra andre aviser

  1. Debatt: – Vi feirer mens Norge ikke tar nok ansvar for millioner på flukt

    Bergens Tidende
  2. Debatt: – Vi har allerede et fredssenter på Vestlandet

    Bergens Tidende
  3. Hva oljefondet gjør, har betydning verden over – også for menneskerettighetene.

    Aftenposten
  4. Aftenposten mener: Våpenhvilen vinner litt tid

    Aftenposten
  5. Jeg har hørt mange nordmenn som sier at de ikke ser farge. Det er litt søtt, men mest tragisk.

    Bergens Tidende
  6. Hjelpeorganisasjoner slår sultalarm i Syria

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder