NATTENS VINNER: Frankrikes president Francois Hollande virker å være den som har gitt det viktigste bidraget til at det ikke er blitt full splitt mellom eurosonen og Hellas. Foto:Michel Euler,Ap

Kommentar

Partene tok til vettet

EU-toppmøtet er kommet til en enighet om en plan som kan gi
Hellas sårt tiltrengte nye lån. Mye arbeid gjenstår. Spørsmålet er om Alexis Tsipras kan overleve som statsminister etter sine famøse sprell de to siste ukene?

Tom Staavi
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Det er mange kritiske stemmer til hvordan EU har håndtert den økonomiske krisen i Hellas. Flere mener at den innstrammingspolitikken kreditorene har krevd av Hellas har brakt ulykke over landet. Og nå ser det ut til å bli enda mer av det samme, antagelig også enda strengere på mange områder.

Det er selvfølgelig noe i denne kritikken. Det å kutte kostnader smerter. Men hva er alternativet? Hellas sliter med en for stor offentlig sektor, for mange som lever av den, uten å ha et næringsliv som har vært i nærheten av kunne finansiere godene og på toppen av det hele mangelfull evne til å kreve inn skatter. Så lenge det har vært mulig å finansiere alt med stadig høyere gjeld, har behovet for reformer ikke vært en valgvinner for stadig skiftende greske regjeringer. Men er det noe som har vært tydelig denne våren og sommeren, er at kreditorene har sagt stopp og vært villige til å ta store tap og sende Hellas ut av euroen.

Bakgrunn: Slik blir veien videre for Hellas

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

IKKE I MÅL: Hellas' statsminister Alexis Tsipras (t.h.) kan trolig vente seg sterke reaksjoner i hjemlandet etter dagens avtale. Foto:Christian Hartmann,Reuters

Brutalt og udemokratisk?

Uansett hva man vil kalle det, brutalt eller udemokratisk, enkelte stemmer på twitter skiver mandag morgen at EU med Frankrike og Tyskland i spissen har gjort kupp i Hellas, er den vonde sannhet at alternativet for Hellas er en antatt katastrofe utenfor eurosamarbeidet. Uten bistand fra den Europeiske Sentralbanken, uten en egen valuta og få, om noen, muligheter til å finansiere livsviktige samfunnsinstitusjoner og import av varer, ville Hellas risikert at både banksystemet og landet hadde raknet med behov for nødhjelp fra resten av Europa.

Derfor har statsminister Alexis Tsipras natt til mandag måttet legge seg flat og svelge enorme kameler i form av nye og beinharde krav fra kreditorene. Og denne gangen må han starte reformprosessen allerede innen onsdag denne uken. Avtalen krever at han får sitt parlament til å vedta lovgivning som på viktige områder starter reformprosessen i økonomien. Innen 2018 skal budsjettoverskuddet i Hellas opp til 3,5 prosent, arbeidsmarkedet og pensjonssystemet skal reformeres, et omfattende privatiseringsprogram skal iverksettes og styresettet i deler av offentlig virksomhet skal forbedres.

Som strenge skolelærere fra tidligere århundrer, har kreditorene tatt tak i ørene på Tsipras og hans regjering og kommer ikke til å slippe før de har tillit til at landet er på rett vei. Og rett vei for kreditorene er å se en utvikling som gjør det troverdig at Hellas kan tilbakebetale noe av lånene. Først da vil antagelig gjeldslette bli aktuelt. Noe som opplagt er nødvendig. Det vet alle.

Økonom om Hellas-avtalen: – Fullstendig mageplask for regjeringen

Tillit

Nettopp tillit har vært nøkkelordet gjennom helgen. Siden Tsipras kom til makten har tilliten til ham fra de andre eurolederne forsvunnet som dugg i morgensol. Og de to siste ukene har han i følge sin motpart vært en vandrende katastrofe. Og derfor fremstår han som den store taperen. I følge flere økonomer er avtalen han nå har fått betydelig strammere enn den han sa nei takk til for to uker siden, og heller dro hjem til Hellas for å lage sin famøse folkeavstemning om ingenting. To uker med stengte banker og kapitalkontroll har kostet landet hans milliarder av euro og enda mer lidelse for et hardt prøvet folk.

For den tyske forbundskansleren Angela Merkel har tilliten vært nøkkelordet. Og det er vel rimelig at en kreditor skal kunne stole på låntageren. Før maratonmøtet natt til mandag uttalte hun at denne viktigste valutaen var fraværende. Men noe må ha skjedd i løpet av natten, mandag morgen understreker hun at tilliten er gjenopprettet.

Spørsmålet er om Tsipras kan overleve som statsminister med denne avtalen? Det later til å være få halmstrå å gjemme seg bak i form av bedre vilkår. Tsipras fokuserer selv på at pengene fra privatiseringsprogrammet skal legges til et fond i Athen og ikke i Luxembourg som først krevet av kreditorene. Han har også fått deler av denne summen til å investere fritt som vekststimulerende tiltak i økonomien. Og han har fått på plass det vi best kan kalle mellomfinansiering av det greske banksystemet inntil en formell og langsiktig låneavtale om 80 milliarder euro kan skrives og undertegnes.

Les også: Dette er EU-toppene og Hellas blitt enige om

Lang vei å gå

Det er fortsatt et langt lerret å bleke. Innen 15. juli skal den greske nasjonalforsamlingen vedta både avtalen og en lovpakke som starter reformene. Avtalen skal godkjennes i ESB, IMF og hos EU-kommisjonen. I følge E24 skal eurosonens nasjonalforsamlinger behandle avtalen onsdag til fredag denne uken, og først deretter vil eurogruppen starte formelle forhandlinger om et langsiktig låneprogram.

Likevel, nattens avtale må sees på som et langt skritt i riktig retning for både Hellas og resten av EU. Frankrikes president François Hollande fremstår som vinneren, statslederen som maktet å tøyle Angela Merkel og hennes hauk av en finansminister Wolfgang Schäuble. EU og Hellas synes å unngå det katastrofale nederlaget det ville vært om Hellas ble sendt ut av euroen og inn i det ytterste økonomiske mørket. For Hellas blir det tunge tak fremover, men det er å håpe at avtalen gir dem en mulighet til å vokse seg ut av sine problemer.

Slik sett må mandagen tross alt være en god dag både i Brussel og Athen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder