bilde

Foto: Tegning: ROAR HAGEN ,

Kommentar

Farvel Midtøsten

Desperasjonen stiger blant flyktninger i overfylte nærområder.
Det er som et nåløye å slippe inn i de rike, arabiske land. Derfor går folkevandringen mot Europa.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Er det noen rettferdighet i at rike land som Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Qatar tar i mot svært få asylsøkere og flyktninger?

De snakker samme språk som flyktningene, tilhører samme kultur og har mer enn nok av penger i banken. De uttaler seg ofte og gjerne om det syriske folks lidelser.

Gjester, takk

Det finnes riktignok flere hundre tusen syrere i Saudi-Arabia og andre gulfstater. Men de er gjestearbeidere og anses ikke som flyktninger.

De rikeste landene i regionen, Bahrain, Kuwait, Oman, Qatar, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater i Samarbeidsrådet for Gulfen (GCC) overlater til økonomisk langt svakere arabiske nabostater å bære den største byrden med mottaket av millioner syriske flyktninger.

I fjor registrerte Høykommissæren for flyktninger (UNHCR) kun 561 flyktninger og 100 asylsøkere i Saudi-Arabia. Et ukjent antall av dem var syrere. I Libanon er det til sammenligning 232 flyktninger pr. 1000 innbyggere og i Jordan 87. Tyrkia har tatt i mot nær to millioner flyktninger.

Gulfstatenes talspersoner slår tilbake mot kritikken fra vestlige land og menneskerettighetsorganisasjoner og sier den er ufortjent. De viser til at få andre land gir mer til FNs humanitære arbeid blant flyktninger.

Saudi-Arabia har bidratt med 150 millioner kroner til Syria-flyktningene så langt i år, mens Kuwait har gitt over 2,4 milliarder kroner. Norge gir til sammenligning en milliard kroner til nærområdene.

De rike gulfstatene forsvarer seg også med at det bor flere hundre tusen syrere i deres land, og at mange er kommet etter at krigen brøt ut. Saudi-Arabia kaller dem gjester, ikke flyktninger. Det betyr at de er gjestearbeidere på lik linje med millioner andre utenlandske borgere i disse landene. Men uten status som flyktninger eller asylsøkere er de ikke sikret den samme juridiske beskyttelse og rett til økonomisk støtte. Og de har ingen utsikter til statsborgerskap.

Kutter rasjoner

Til tross for at det i mange land snakkes varmt om å hjelpe flyktninger i nærområdene er virkeligheten at situasjonen blir stadig mer desperat. 1. september stanset Verdens matvareprogram (WFP) forsyningene til 229 000 syriske flyktninger i Jordan på grunn av pengemangel. De har bare midler til å gi mat til 211 000 særlig sårbare syrere utenfor flyktningleirene. De fleste syriske flyktninger er helt avhengig av WFPs matkuponger, eller den hjelp de måtte få fra privatpersoner eller andre organisasjoner.

Les også: Gad er født flyktning

FNs appell om økonomisk støtte til det humanitære arbeidet har fått en lunken respons. Bare vel en tredjedel av behovet er dekket. Resultatet er at millioner av flyktninger må forsøke å overleve på noen kroner dagen. Det er stor avstand mellom politiske løfter om hjelp og virkeligheten i nærområdet.

Eneste utvei

Tidligere i år møtte jeg syrere i Jordan som var blant de første som flyktet fra krigen i hjemlandet. Fra høydedragene i grenseområdene kunne de se hjem til sine landsbyer. I begynnelsen trodde de at det ville være mulig å reise hjem i løpet av uker eller måneder, senere måtte de omstille seg på at det kunne ta år. Ingen av dem jeg da møtte tenkte på å reise til Europa.

Europeerne forutså heller ingen flyktningstrøm, selv om tegnene ble stadig tydeligere.

Nå er situasjonen dramatisk endret. Det skjedde når flyktningene mistet håpet om å kunne reise hjem og heller ikke ser noen fremtid i håpløse forhold i nærområdene. Verdenssamfunnet har reagert for sent og mangelfullt på ropene om hjelp.

Derfor ser mot Europa. Det blir deres eneste fluktvei.

Les også: Derfor flykter de til Norge

En del kommer direkte fra Syria. Det finnes ikke lenger noe trygt sted i hjemlandet. De har holdt ut i fire år, men ser ingen ende på krigen.

Regional leder for FNs barnefond (UNICEF) sier flere millioner syrere kan bli drevet på flukt til Europa hvis ikke krigen i hjemlandet tar slutt. I Tyskland sa en jemenittisk flyktning til meg at «alle i Jemen, 100 prosent,» ville flykte fra krigen i hjemlandet om de hadde muligheten. Det er mer enn fire millioner syriske flyktninger i nabolandene og enda flere internt fordrevne. I Irak er tre millioner krigsflyktninger i sitt eget land. Krigen i Jemen har skapt en humanitær katastrofe.

Midtøsten er i oppløsning og folkevandringen er i gang.

Les også: En ufullkommen union

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder