Kommentar

Grensesprengende krig

Av Per Olav Ødegård

TERROR-PARADE: Videobildet skal vise krigere fra ISIL under en seiersparade i Mosul. Foto: AFP-,

Seierherrene i 1. verdenskrig, Storbritannia og Frankrike,
tegnet kartet over Midtøsten. Nå trekkes grensene på ny.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over seks år gammel

Krigen i Syria og opprøret i Irak visker ut den gamle orden. Sentralmakten i Bagdad og i Damaskus har mistet kontroll over enorme landområder og ingenting tyder på at de vil gjenvinne grepet med det første.

To store arabiske nasjoner splittes geografisk, etter religiøse og etniske skillelinjer. Nye stater kan oppstå i ruinene.

Spørsmålet er ikke om det gamle Midtøsten kan bestå, men hva som kommer i stedet. I kampen om krigsbytte hersker den sterkes rett og de voldsomme endringene i Midtøsten angår oss direkte.

I ruinene av Irak og Syria oppstår et arnested for vold og terror, en jihadist-sentral som kan bli verre enn det Osama bin Laden skapte i Afghanistan under Talibans beskyttelse. Nå handler det ikke om treningsleirer i afghanske fjell, men om utsiktene til et nytt redselsregime i hjertet av den arabiske verden.

De ekstreme islamistenes mål i Syria og Irak er selvforklarende. Den ledende jihadist-organisasjonen kaller seg Den islamske stat i Irak og Levanten (ISIL) og de bygger et religiøst diktatur fra Irak til Middelhavet. Da vil de stå på terskelen til Europa.

Det osmanske riket, styrt fra dagens Tyrkia, omfattet i storhetstiden hele Midtøsten. Etter 1. verdenskrig, da tyrkerne var på den tapende part, gikk riket i oppløsning. Frankrike fikk kontroll over Libanon og Syria, mens Storbritannia skulle styre Palestina, Transjordan og de tre provinsene som ble til Irak.

Irak fikk selvstendighet i 1932 og Syria etter 2. verdenskrig. De første tiårene var de unge statene politisk ustabile, med stadige regimeskifter, inntil nådeløst effektive diktatorer gjorde entré. Siden 1970 har Assad-klanen, far Hafez og sønn Bashar, styrt Syria, mens Saddam Hussein var Iraks diktator fra 1979 til 2003. Begge var arabiske nasjonalister fra sekulære Ba’ath-partier.

Syria og Irak er svært sammensatte samfunn, etnisk og religiøst. Diktatorene holdt nasjonen samlet ved brutal undertrykkelse av dissens og interne konflikter.

For sunni-muslimske Saddams del betydde det å knuse alle tegn til uro blant Iraks sjia-muslimske flertall. For Assad-klanen, som kommer fra en sjiamuslimsk sekt, har det alltid handlet om å undertrykke et sunni-muslimsk flertall.

Det siste tiåret har konfliktnivået mellom sunni- og sjiamuslimer økt betraktelig i Midtøsten. Maktbalansen ble forrykket da Saddam Hussein ble styrtet og sjia-muslimer grep makten i Irak.

Dette fikk store konsekvenser for regionens konkurrerende stormakter. Sjiamuslimske Iran fikk en alliert i Bagdad, sunnimuslimske Saudi-Arabia en rival. Da krigen brøt ut i Syria kom Iran til Assads unnsetning. Saudi-Arabia og andre sunni-monarkier betalte opprørerne.

ISIL har bombet, skutt og terrorisert seg til kontroll over store landområder i det nordlige Syria og Irak. De avanserer i sunni-dominerte landsdeler, men det stanser opp når de møter sjia-dominerte områder i det sentrale og sørlige Irak. ISIL kommer også i konflikt med andre opprørsbevegelser og moderate sunni-muslimer.

Hvis Syria og Irak går under som nasjonalstater, og landene splittes opp, gir det ISIL og beslektede ekstremister mulighet til å slå rot i landområder på begge sider av grensen hvor de kan realisere sitt kalifat.

Krigen kan også føre til at kurderne omsider får oppnådd sitt mål om en nasjonalstat. Kurderne gikk tapende ut av dragkampen da det osmanske riket gikk under for snart 100 år siden og det enorme landområdet ble stykket opp.

Nå er de nærmere å oppnå sine nasjonale ambisjoner enn noen gang. Under borgerkrigen i Syria har landets kurdere i nord tatt kontroll over egne landområder. Kurderne i Nord-Irak har i flere år hatt omfattende selvstyre i Irak og nå kan snart tiden være moden for å ta neste skritt: full uavhengighet.

Flere artikler

  1. Dette er nøkkelspillerne i Irak-konflikten

  2. Iraks siste mulighet

  3. Pluss content

    Spørsmålene du ikke tør stille

  4. Kurderes kamp for en nasjon

  5. Kronikk: Iran tjent med Irak-kaos

  6. Kronikk: Vesten kan ikke bare se på

Fra andre aviser

  1. En region i oppløsning

    Bergens Tidende
  2. Iraks fremtid: Mer krig og kaos

    Aftenposten
  3. 11 punkter som forklarer Irak-krisen

    Aftenposten
  4. Hizbollah mobiliserer

    Bergens Tidende
  5. ISIL truer Iraks sammensetning

    Bergens Tidende
  6. Khamenei: Kamp i Irak mot barbari

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder