TEGNING: MORTEN MØRLAND/VG

TEGNING: MORTEN MØRLAND/VG Foto: ,

Debatt

Debatt: Stemmene vi trenger

I halvannen uke har det nå pågått en debatt om at en
skribent og blogger med psevdonymet Doremus Schafer blir publisert i norske aviser.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

KNUT OLAV ÅMÅS, direktør i Stiftelsen Fritt Ord

Doremus Schafer blir av og til publisert i blant annet Dagbladet, Aftenposten og i norske mediefolks nettavis journalisten.no. Han har nylig fått 50.000 kroner i prosjektstøtte fra Stiftelsen Fritt Ord til sin mediekritiske spalte.

Saken har mobilisert påfallende mange over lang tid på Twitter, Facebook og i flere mainstream-medier. Nå har også Anders Giæver i VG levert sitt bidrag. Han gjør det litt for lett for både seg selv og for mediene generelt når det gjelder anonymitetens/psevdonymitetens betydning for ytringsfriheten – på godt og vondt.

LES:Anders Giæver: Anonymiteten er ytringsfrihetens mørke skygge.

Offentligheten er uidyllisk

Knut Olav Åmås. Foto:Ilja C. Hendel,Kulturdepartementet

Anonymitet skal være et begrunnet unntak, og Fritt Ord gir svært sjelden støtte til anonyme stemmer. Vi ønsker å støtte mest mulig åpenhet og legge forholdene til rette for enda mer åpenhet.

Men offentligheten er ikke et idyllisk sted. Etablerte medier publiserer derfor unntaksvis debattinnlegg og kronikker anonymt, av hensyn til skribentens livssituasjon, eventuelt i kombinasjon med temaet han eller hun skriver om. Det dreier seg ofte om overgrep eller en spesielt sårbar egen situasjon.

Når det gjelder Doremus Schafer har beslutningstagere i flere medier og i Fritt Ord vurdert det slik at hans bidrag til offentligheten er så vesentlige, gode og sjeldsynte at de bør komme frem. Han bruker jevnlig store krefter på kritisk å granske medienes bruk av forskning, rapporter og undersøkelser, og avdekker uholdbare konklusjoner og lettvint og feilaktig journalististikk. Han har også kritisert Fritt Ord-prosjekter skarpt og grundig.

For mye hårsårhet

Doremus Schafer er etterrettelig i sin research og driver ikke med sjikane og hatprat, slik en del anonyme nettdebattanter gjør. Han er snarere en representant for de få, men likevel viktige unntakene i norsk og internasjonal pressehistorie som leverer solide bidrag under psevdonym.

Det finnes ikke for mye kompetent mediekritikk i Norge, men altfor lite. For det er en krevende sjanger, og hårsårheten for kritikk er fortsatt stor i redaksjonene.

Jeg håper hardkjøret mot ham og de som støtter ham, ikke fører til at Doremus Schafers offentlige bidrag forsvinner. Fritt Ord har gitt ham støtte til et prosjekt som utvider ytringsfriheten – selv om han har en livssituasjon som gjør at han insisterer på å være anonym. Slike skal det også finnes ytringsrom for.

Og tenk om bare en liten del av all den energien og kritikken som er brukt av mange dusin oppegående personer den siste halvannen uken nå kunne brukes til å motarbeide og bekjempe netthets og hatprat i norske offentligheter! For dét er det store problemet for ytringsfriheten når det gjelder anonymitet. Netthetsen og hatpratet skremmer andre samfunnsdebattanter bort og innskrenker ytringsfriheten. En del av dette skjer anonymt, men svært mye skjer tankevekkende nok under fullt navn og med bilde.

Det er bare å sjekke VGs egen nettdebatt og Facebook.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder