MANGE TILBAKEMELDINGER: Utvalget bestående av fra v. Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (SP), Sveinung Rotevatn (V), Bård Vegar Solhjell (SV), Marte Gerhardsen, Agenda, Dagrun Eriksen (KrF) og Jette F. Christensen (Ap) har skapt stor debatt med sitt forslag. Foto: Terje Pedersen NTB scanpix

Om forslagene om barnehijab og niqab: Religion og deltakelse

Forslagene våre om barnehijab og niqab har fått veldig stor oppmerksomhet. Dette er følsomme temaer, og noen av reaksjonene er basert på misforståelser.

VG Debatt
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

JETTE F. CHRISTENSEN, Arbeiderpartiet

DAGRUN ERIKSEN, Kristielig Folkeparti

ANNE BEATHE KRISTIANSEN TVINNEREIM, Senterpartiet

SVEINUNG ROTEVATN, Venstre

BÅRD VEGAR SOLHJELL, Sosialistisk Venstreparti

I et halvt år har vi politikere fra partiene i sentrum-venstre jobbet sammen med noen av våre fremste forskere for å utvikle en ny og bedre integreringspolitikk. Forslagene dreier seg om hvordan vi kan få flere raskere i arbeid, bedret språkopplæring og få flere med i organisasjonslivet.

Følg VG Meninger på Instagram ved å klikke her eller legge til @vgmeninger.

To forslag, om henholdsvis barnehijab og niqab har fått veldig stor oppmerksomhet. Dette er følsomme temaer, og reaksjonene har naturlig nok vært ulike.

Men noen er også basert på misforståelser som vi nå ønsker å oppklare.

Få flere kommentarer og kronikker: Følg VG Meninger på Facebook!

Rød tråd

Våre forslag til bedre og tydeligere forventninger til trossamfunn har en rød tråd. Det handler om likestilling, en grunnleggende verdi i det norske samfunnet som skal sikre frihet og like muligheter for alle. Vi ønsker å styrke respekten for likestillingsloven i norske trossamfunn og å hindre kjønnssegregering i skoler.

BAKGRUNN: Utvalg vil stanse hijab-bruk i barneskolen

Staten skal holde seg unna teologiske spørsmål, men likestillingsloven må respekteres i forbindelse med ansettelser og andre forhold som ikke kan begrunnes teologisk.

I stedet for en blankofullmakt for unntak slik vi har i dag, foreslår vi i dag at trossamfunn må søke dispensasjon fra likestillingsloven slik at den religiøse begrunnelsen synliggjøres.

Dette håper vi vil styrke likestillingsbevisstheten i trossamfunn, og hindre skjult diskriminering, som er i strid med norsk lov.

Når det gjelder private religiøse skoler, har vi ikke dårlige erfaringer i Norge med skoler som segregerer barna på bakgrunn av kjønn eller religion. Men for å forsikre oss om at vi ikke får det i framtida, foreslår vi en gjennomgang av kriterier for statlig finansiering av private skoler.

Få også med deg: Derfor er hijabdebatten absurd

Kjønnssegregering

Skolen er vår viktigste integreringsarena. Forskjellene dyrkes i mange andre arenaer. I skolen ønsker vi imidlertid at identiteten som elev står sentralt. For å styrke fellesskapsfølelsen bør skolen i større grad legge vekt på det som er felles på tvers av kulturer. Skolen bør også bli tydeligere i formidling av samfunnets grunnleggende verdier, de felles verdiene er og skal være limet i vårt mangfoldige samfunn.

Vi har også et ansvar at elevenes rettigheter og plikter er like, og at alle får de samme mulighetene uavhengig av etnisk bakgrunn. Foreldre står selvsagt fritt til å oppdra sine barn i tråd med sin religion og kultur, men den offentlige skolen kan ikke innrette undervisningen etter religiøst begrunnede krav. Svømmeundervisning er obligatorisk fordi det er livsviktig, det er en rettighet alle norske barn skal ha, og en plikt for foreldre å følge opp.

NRK-profil Noman Mubashir: Nei til barnehijab!

Den siste tidens medieoppslag har vist at norske skoler har ulik praksis når det gjelder foreldres søknad om fritak fra svømmeundervisningen. Det er helt feil å overlate slike spørsmål, inkludert kompliserte rettslige vurderinger, til den enkelte skoleleder.

Slike fritak har direkte konsekvenser for alle barna, for hva som oppleves som normen i ulike grupper. Som forsker Anja Bredal sa til nettavisen Fritanke den 30.4.2015: «Hvis noen foreldre begynner å stramme inn kan det lett bli et press på de andre. Skolen kan bli med på å etablere en «rettroendehets-standard».

For å hindre en uheldig gruppedynamikk og for å sikre lik deltakelse og like muligheter uavhengig av kultur, religion eller kjønn, ønsker vi en felles nasjonal politikk som ikke åpner for fritak fra svømmeundervisning, og heller ikke tillate kjønnsdelt undervisning.

Det er stor enighet om at barnehijab er uønsket i barneskolen. Som samfunnsdebattant Bushra Ishaq sa under en debatt på NRKs Politisk kvarter den 11. august, er hijab noe som hører til voksenlivet og ikke noe for barn. Flere muslimske ledere, deriblant tidligere generalsekretær i Islam Råd Norge, Lena Larsen, har påpekt det samme. Det har imidlertid vært uenigheter om virkemidler for å forebygge barnehijab.

Les også: Derfor må det være obligatorisk svømmeundervisning

Vi er skeptiske til Frps forbudslinje i denne saken. Tydelige signaler og dialog med foreldre er en bedre tilnærming. Slike samtaler må være gode og møtende og vi bør ha en felles nasjonal praksis. Derfor vil vi innføre nasjonale retningslinjer og veiledning til lærere og skoleledere.

I utvalget har vi ikke behandlet barnehijab som et religiøst symbol. Vi har behandlet hijab som et plagg som segregerer barn på grunnlag av kjønn. Vårt primære mål er å hindre tilfeller der barn tvinges til å bruke hijab mot sin vilje, og sekundært å forebygge situasjoner der det oppstår et sosial press blant barna for å bruke hijab. Vi er åpne for komplementerende forslag til hvordan hindre en uheldig dynamikk og en videre utbredelse av barnehijab i norske skoler.

Niqab

Vårt forslag om å forbyansiktsdekking, for eksempel niqab, i skoler og som hovedregel også i offentlige institusjoner er heller ikke vurdert ut fra et verdimessig ståsted, men handler om praktisk hensyn.

Tildekking av ansiktet segregerer på basis av kjønn, og det umuliggjør reell deltakelse. For å sikre mellommenneskelig kommunikasjon og at alle kan identifiseres, er det nødvendig å innføre restriksjoner mot maskering.

I skolesammenheng er også hensynet til undervisning et viktig hensyn. Det vil uansett kunne oppstå flere situasjoner i skoler, NAV-kontorer og i arbeidslivet som det vil være krevende å håndtere. Derfor trenger vi en tydelig nasjonal politikk på dette.

At barnehijab og niqab blir drøftet i politiske dokumenter er nødvendig og viktig. Det motsatte, å forbigå i taushet, hadde vært langt mer problematisk. At vi diskuterer slike problemstillinger åpent og uten berøringsangst er at tegn på at vi har kommet oss videre i samfunnsdebatten, virkemidlene er det sunn uenighet om både i norsk politikk og blant muslimske nordmenn.

Men et hjertesukk kan vi tillate oss. Barnehijab og niqab er omtalt i et avsnitt hver i rapporten. Den er på 52 sider, og har en rekke omfattende og dels kontroversielle forslag. Klesplagg får dessverre en uforholdsmessig stor plass i debatten i forhold til andre deler av integreringspolitikken.

Vi ser frem til å diskuterer hvordan vi som samfunn kan bli bedre på integrering gjennom raskere tilgang til arbeid, bedre språkopplæring og å legge til rette for deltagelse i demokratiet som bare virker om alle er med.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder