ALLE HAR ANSVAR: – Riksrevisjonens (riksrevisor Per-Kristian Foss på bildet) rapport om mangler i vår nasjonale beredskap er sterk lesning. I disse dager kappes mange om å plassere ansvaret alle andre steder enn hos dem selv. Det burde være omvendt, skriver KrF-leder Knut Arild Hareide. Foto:Frode Hansen,VG

Debatt

Et nasjonalt forlik om sikkerhet og beredskap

Jeg innrømmer det. Jeg kunne ha gjort mer, skriver Knut Arild Hareide, tilbake etter pappapermisjon.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over fem år gammel

KNUT ARILD HAREIDE, partileder og parlamentarisk leder i KrF

I etterkant av angrepene 22. juli 2011 ledet jeg Stortingets spesielt oppnevnte komité. Oppgaven var å se på forbedringer på kort og lang sikt i vår nasjonale beredskap. Et enstemmig Storting samlet seg bak alle komiteens anbefalinger. Jeg kunne fulgt arbeidet bedre opp ved å fremme ennå flere forslag der jeg så forbedringspunkter.

Riksrevisjonens rapport om mangler i vår nasjonale beredskap er sterk lesning. I disse dager kappes mange om å plassere ansvaret alle andre steder enn hos dem selv. Det burde være omvendt. Vi burde kappes om å ta ansvar.

Sikkerhet går rett inn i kjernen av hva en stat skal drive med. Noe av det aller viktigste vi gjør som politikere er å sørge for at våre borgere er trygge. Når terror rammer våre åpne samfunn truer det våre innbyggeres liv og helse, men er også et angrep på grunnleggende samfunnsverdier. Angrep som krever tydelig respons.

VG MENER: Flere burde gått av tidligere

Hvorfor er Riksrevisjonens kritikk så alvorlig?

Knut Arild Hareide. Foto:Trond Solberg,VG

Mye er gjort for å ruste opp vår nasjonale kontraterrorberedskap siden 22. juli 2011. Tiltak er sikkert også iverksatt etter at Riksrevisjonen avsluttet sin rapport og som vi ennå ikke kjenner konsekvensen av. Likefullt – Riksrevisjonen henter sitt mandat fra Stortinget og er vårt fremste verktøy for kontroll av statens virksomheter. Når de velger å være så tydelige i sin kritikk av det departementet som har hovedansvaret for å koordinere vårt nasjonale sikkerhets- og beredskapsarbeid, er det all mulig grunn til bekymring. Som stortingsrepresentanter påligger det oss et ansvar for å ettergå konklusjonene. Dette vil blant annet skje i en åpen høring i Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité. Det er godt, så langt det rekker.

Det som gjør Riksrevisjonens funn særlig urovekkende er at denne rapporten føyer seg inn i rekken av rapporter som peker på mange av de samme svakhetene. La meg kort trekke trådene bakover på tre sentrale områder; ledelse og kultur, evne til å koordinere og samordne, og evne til å lære av egne øvelser og implementere dette i planverk.

22. juli-kommisjonen fastslo at «det som grunnleggende skiller det som gikk godt fra det som gikk dårlig 22/7 i hovedsak er knyttet til holdninger, kultur og lederskap og hvordan organisasjoner utøver den myndighet de har fått».

Videre peker den på noen grunnleggende forutsetninger som var avgjørende for prestasjonene til de ulike etatene som håndterte krisen; Ledelsens evne og vilje til å klargjøre ansvar, etablere mål og treffe tiltak for å oppnå resultater var utilstrekkelig. Evnen til å koordinere og samhandle var mangelfull. Evnen til å erkjenne risiko og ta lærdom av øvelser var for liten og evnen til å gjennomføre det man hadde bestemt, og til å bruke planene man hadde utviklet, for svak. 22. juli kommisjonen kom i sin rapport med en rekke konkrete anbefalinger.

Helsetilsynet er det organ som fører tilsyn med Justis- og Beredskapsdepartementet på oppdrag fra regjeringen. Våren 2014 konkluderte Helsetilsynet at departementets styringssystem generelt hadde klare mangler, at interne strategier er sprikende og uklare og at den største og viktigste utfordring for departementet er å sørge for en helhetlig styring basert på en felles strategi som gjelder både for samordningsansvaret og for departementets arbeid i egen sektor. Tilsynet anbefaler også at departementets kriseorganisasjon bør øves oftere, mer systematisk og målrettet, da det er for lite systematikk i øvings- og evalueringsvirksomheten.

Alvorlig da – og nå

Det er blant annet mot denne bakgrunnen vi må lese Riksrevisjonens rapport. Når Riksrevisjonen påpeker at det er alvorlige svakheter i utøvelsen av samordningsansvaret slik at det svekker samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet, at tre av ni departementer i liten grad har fulgt opp anbefalingene fra tidligere tilsyn, at styring og oppfølging av fylkesmennenes beredskapsarbeid er mangelfull og at det ikke gjennomføres systematisk evaluering og oppfølging etter øvelser og hendelser – er det alvorlig.

For egen del er det to slutninger som følger av de ulike konklusjoner og anbefalinger; De svakhetene de ulike rapportene dokumenterer viser at dette ikke er utfordringer skapt av denne regjeringen, men går langt tilbake i tid.

Det betyr at vi er mange som bærer ansvar.

For det andre har gjentatte revisjoner (også i denne regjeringsperioden), ikke gitt gode nok resultater, det forteller meg at skal vi løse de utfordringene som gjenstår må vi ha en felles politisk oppfatning av hvor hovedproblemene ligger og evne å samle oss om felles løsninger.

Et nasjonalt sikkerhetsråd

Å beskytte samfunnet vårt mot terror og fiendtlige handlinger er krevende, sammensatt og komplisert. Det handler om forebyggende virksomhet, det handler om robuste operative miljøer som effektivt kan drive terrorbekjempelse, men det handler også om hvordan vi samordner og koordinerer oss for å mest mulig ut av de virkemidlene vi faktisk har til rådighet. De fleste land har valgt å organisere seg annerledes enn oss.

Vi bør lære av det. KrF har hele veien ønsket en mer helhetlig styring av ressursene innen samfunnssikkerhet og beredskap, med et tydelige politisk ansvar og hvor alle aktørene som skal bidra inn samles i et Nasjonalt Sikkerhetsråd som speiles på politisk og embetsnivå. Tiden burde være inne for å ta de strukturelle grep som er nødvendig for å sikre samfunnet vårt best mulig.

Det krever både kunnskap og erfaring å innrette statsapparatet vårt slik at vi evner å håndtere denne type sammensatte trusler både på kort og lang sikt. Mye er gjort, men vi har åpenbart et godt stykke til å gå. Det kommer til å kreve både politisk vilje og evne til å ta substansielle grep fremover – på tvers av tradisjonelle politiske skillelinjer. Noen ganger er saker av så stor nasjonal interesse at vi bør sette det partitaktiske spillet til side og samarbeide bredt. Forsvarssektoren er et eksempel hvor vi har god erfaring med brede nasjonale forlik både knyttet til det sikkerhetspolitiske virkelighetsbilde, de forsvarspolitiske virkemidlene og finansiering. Tiden bør være moden for at vi gjør det samme når det gjelder sikkerhet og beredskap.

Jeg vil derfor oppfordre regjeringen til å invitere alle politiske partier til et nasjonalt forlik om sikkerhet og beredskap. Et forlik bør etter mitt syn omhandle både overordnet organisering, styrking av de operative miljøene og finansiering.

Jeg er villig til å ta min del av ansvaret og forventer at regjeringen følger opp slik at vi kan få en substansiell gjennomgang av hele sektoren som ender opp i de nødvendige konkrete endringer.

Les også

  1. Her er Hareides nye baby:
    En nasjonal sikkerhetssjef

    KrF-leder – og fersk tobarnspappa – Knut Arild Hareide ønsker seg et nasjonalt sikkerhetsråd etter amerikansk modell.

Mer om

  1. Beredskap
  2. Terrorangrepet 22. juli - Politiet og beredskapen

Flere artikler

  1. Norsk beredskap blir stadig bedre

  2. Riksrevisjonen: Svekker samfunnssikkerhetsarbeidet

  3. Pluss content

    Anundsen etter slakten: Blånekter

  4. Flere burde gått av tidligere

  5. Pluss content

    Flere burde gått av tidligere

Fra andre aviser

  1. Riksrevisjonen: Noe av den mest alvorlige kritikken vi noen gang har levert mot et departement

    Aftenposten
  2. Riksrevisjonen refser regjeringens beredskapsarbeid

    Bergens Tidende
  3. Riksrevisjonen: Fire departementer mangler oversikt over risiko og sårbarhet

    Aftenposten
  4. Riksrevisjonen refser regjeringens beredskapsarbeid

    Fædrelandsvennen
  5. Beredskapskritikk mot ytterligere tre departementer

    Fædrelandsvennen
  6. Refser regjeringens beredskapsarbeid

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no