DE MEST SÅRBARE: Institusjonsbarn blir utsatt for ulovlig vold i regi barnevernet, fosterhjem, og psykisk helsevern, avslører ny rapport fra barneombudet. Foto: Helle Gannestad , VG

Kommentar

Skrekkrapport: Myndighetens barneovergrep

Altfor mange barnevernsbarn blir utsatt for overgrep i regi av institusjonene. Det kan ikke fortsette.

Volden er sjokkerende. Utbredelsen ufattelig. Først og fremst fordi disse barna er de mest sårbare vi har. Myndighetene har tatt dem fra deres omsorgspersoner for å ta bedre hånd om dem. Barneombudets rapport om bruk av tvang mot barn i barnevern og psykisk helsevern er rett og slett opprørende lesning.

Det ble fattet 2400 tvangsvedtak mot barn bare i Oslo og Akershus i fjor. Flere hundre tvangsvedtak ble fattet i landets psykiske helsevern for barn og unge. 55 ganger ble barn bundet fast til sengen.

«Tvang er jævlig»

Vi vet lite om volden i barne- og ungdomspsykiatrien. For kontroll- og tilsynsrutinene er annerledes enn i barnevernet.

Tvangsprotokoll, som skal gjøre rede for situasjonen for tvangsvedtak, er for eksempel veldig kortfattet og det er ikke satt av plass til at barnet kan si sin mening. Dette gjør det vanskelig å føre tilsyn og ivareta barnets rett til å bli hørt.

I tillegg kommer fosterhjemmene. Her finnes ingen detaljreguleringer om grensesetting, som ofte utløser tvangsbruk. Og det er heller gjort noen undersøkelser som kan si noe om omfanget av ulovlig tvang i fosterhjem.

«Tvang er jævlig», sier en gutt på 16 år. Han er institusjonsbarn.

Les også: Vern om innvandrerbarna!

Beltesenger og overvåkning

Skal syvåringer legges i «politigrep»? Skal barn bindes fast med reimer i beltesenger i dager og uker? Skal barn tvangsmedisineres uten vedtak og dermed mulighet til tilsyn? Skal de utsettes for døgnkontinuerlig overvåkning. Når og hvor ofte de skal gå på do? Skal voksne legge unger i bakken og legge seg over dem så de ikke får puste? Skal det skje gang på gang med de samme barna? Hvor lenge varer «kortvarig fastholding»? Noen mener fem minutter, andre 20 minutter og atter andre institusjonsansatte mener 70 minutter. 70 minutter!

Det mest skremmende er at de aller fleste barna som lever årevis i institusjoner aldri har hørt om at de kan klage på behandlingen. Det gjør dem i realiteten fullstendig maktesløse. Fullstendig stemmeløse. Fullstendig rettsløs.

Krenkelsen

Den ulovlige bruken av vold krenker ikke bare barna som rammes. Dette bør krenke oss alle.

Barnevernet og psykisk helsevern trenger innimellom å bruke makt. Særlig når det er fare for barnets eget, eller andres liv. Det forstår de fleste. Men det som ikke er mulig å forstå er hvorfor enkelte omsorgsinstitusjoner klarer seg med mye færre tvangsbruk enn andre. Det viser at tvang ikke nødvendigvis er påkrevet i alle saker. Det er et viktig funn i barneombudets rapport.

Marius Storvik er stipendiat ved Universitetet i Tromsø og forsker på denne typen tvang. Han sier følgende: Den som har tilgang til makt, bruker makt.

Totalslakt

Barneombudets varsku får støtte fra fagpersoner, som har advart i flere år. Mental helse ungdom og en rekke forskere tegner et bilde av institusjoner som ikke snakker sammen. Alvorlig psykisk syke barn som barnevernet blir nødt til å ta seg av. Barnevernet som mangler kompetanse og ressurser til å håndtere slike saker. Kommuner som ikke ivaretar barnas psykiske helse. Og ansvaret som pulveriseres.

Slakten er total. Og den bør få konsekvenser for de ansvarlige.

For det kan ikke være tvil om at ulovlig tvang er statlig vold mot barn som allerede er blitt utsatt for omsorgssvikt i hjemmet. Det er myndighetene som har tatt over omsorgen for disse barna. Det er derfor myndighetene som er ansvarlige for overgrepene.

Skrekkrapporten bør bekymre helsedepartementet og barne- likestillings og inkluderingsdepartementet. De forteller om samarbeid og tiltak som er på vei. Men vi trenger å se resultater. For mange barn er det allerede for sent. Det er ikke til å holde ut.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder