GJENSYN: Statsminister Matteo Renzi og president Barack Obama møttes i Det hvite hus så sent som i fjor vår. I kveld møtes de igjen før det italienske regjeringssjefen skal hjem og slåss for sitt politiske liv.

GJENSYN: Statsminister Matteo Renzi og president Barack Obama møttes i Det hvite hus så sent som i fjor vår. I kveld møtes de igjen før det italienske regjeringssjefen skal hjem og slåss for sitt politiske liv. Foto: Jonathan Ernst Reuters

Kommentar

Seks uker igjen til skjebnevalget: Renzis kamp

Når Barack og Michelle Obama i kveld tar imot Italias statsminister Matteo Renzi og hans lærerhustru Agnese Landini, er det presidentens siste statsbankett som vert i Det hvite hus.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Den italienske regjeringssjefen og president Obama sies å være gjensidige beundrere av hverandre. For Renzi kan det komme godt med å få noen klapp på skulderen og kanskje også gode råd. Når han kommer hjem skal han føre sin første valgkamp som statsminister.

Om drøye seks uker – søndag 4. desember – går italienerne til urnene i en folkeavstemning for å si ja eller nei til Renzis forslag om å endre grunnloven og strippe overhuset (Senatet) for makt. Målet er å gi landet, som har Europarekord i statsministerskifter, grunnlag for mer stabile regjeringer.

VG-kommentar: «Italia kan følge britene ut av EU»

Forblindet av gode meningsmålinger og ditto nedadgående piler for Silvio Berlusconi og opposisjonspartiene, begikk imidlertid Matteo Renzi den samme brøleren som kollega David Cameron i London. Han koblet valgresultatet til sin egen skjebne som statsminister: Stemmer dere ikke for, går jeg av!

Etter Brexit-sjokket i Storbritannia og dalende popularitet har den italienske statsministeren innsett at folket meget vel kan komme til å stemme mot hans vilje.

Italia-kommentar: «Det søte liv, du liksom!»

Oppildnet av muligheten til selv å oppnå politiske posisjoner ved nyvalg, har både høyrepartiene og den populistiske protestbevegelsen til komikeren Beppe Grillo – den såkalte Femstjernerbevegelsen – mobilisert for fullt mot Renzis kabinettsspørsmål.

Grillos tilhengere er euroskeptikere og ønsker å melde Italia ut av det europeiske valutasamarbeidet. Det er et høyt spill. Dersom eurosonens tredje største økonomi forlater den monetære union, er det begrenset hvor lenge de to største, Tyskland og Frankrike, ser seg tjent med å opprettholde dette samarbeidet. Konsekvensene vil i så fall være betydelige. Som forbundskansler Angela Merkel har sagt: «Ryker eurosonen, ryker EU»,

Italia-kommentar: «Populistenes stjernesmell»

Midt oppi dette har Matteo Renzi like fullt klart det kunststykket å få vedtatt et budsjett med en rekke upopulære innstramninger. Sosialdemokraten har ført tofrontskriger mot spinnville høyrepopulister og forsteinede venstrepopulister.

Han har lagt seg ut med italiensk LO og store deler av fagbevegelsen for å gå for langt i arbeidslivsreformer, og fått tilsvarende høyrøstet kjeft fra industriforbundene og næringslivslederne for ikke å gå langt nok.

I tillegg har han gått i rette med Brussels krav om å redusere budsjettunderskuddet neste år. Grep skal tas, men ikke i den størrelsesorden som EU har forlangt.

Trolig slipper Renzi unna med dette. Både fordi han fortsatt holder Italia under den magiske treprosent-grensen som EU har satt som nedre grense for budsjettunderskudd, men også fordi Brussel neppe våger å utfordre den sittende regjeringen på en måte som kan destabilisere hele det europeiske samarbeidet.

Les også: «Italia kan bli EUs neste krise»

Matteo Renzi sier at han trives best når alle andre er mot ham. Det står til troende. Så sent som mandag varslet han en ny skattereform der myndighetene skjerper jakten på juks og formuesunndragelser.

Skattereglene i Italia er egentlig svært strenge, men i likhet med mange andre lover er det mange som oppfatter dem som kun veiledende. Så lenge man ikke blir avslørt, noe de færreste blir, er det OK å snyte på skatten.

VG-kommentar: «Italia – ditt navn er kaos»

Den som blir tatt må imidlertid blø noe helt vanvittig. Ofte klarer man ikke å betale boten, langt mindre å reise seg igjen økonomisk etterpå. Men nå sier Renzi at skattejukserne skal få en rimelig sjanse til å gjøre opp for seg. Slik forventer myndighetene også å få tilbake en langt større andel av de ca. 900 milliarder euro som utgjør gapet mellom utskrevet skatt og faktiske skatteinntekter.

*

Få flere kommentarer og kronikker: Følg VG Meninger på Facebook!

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder