HVA MENER PRESIDENTEN? – Hvis Mahmoud Abbas og hans partnere frykter en maktovertagelse fra Hamas – og etter Gaza er denne frykten fullt forståelig – da er Israels overlegne militære styrke den beste garantisten de har mot dette, skriver kronikkforfatteren, som i morgen er i Norge for å diskutere Midtøsten-spørsmålet.

HVA MENER PRESIDENTEN? – Hvis Mahmoud Abbas og hans partnere frykter en maktovertagelse fra Hamas – og etter Gaza er denne frykten fullt forståelig – da er Israels overlegne militære styrke den beste garantisten de har mot dette, skriver kronikkforfatteren, som i morgen er i Norge for å diskutere Midtøsten-spørsmålet. Foto: Michel Euler Ap

Debatt

Hva ønsker egentlig Abbas?

Hvorfor skulle palestinernes president Abbas bytte bort offerrollen mot en usikker fremtid som antagelig vil kreve langt flere palestinske ofre?

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

GADI TAUB, historiker, forfatter og skribent i den liberale avisen Haaretz

Under en røykepause møtte jeg nylig en palestinsk journalist som spurte meg følgende: «Hva får deg til å tro at vi vil la dere trekke dere ut av de okkuperte områdene? Hvem skal da beskytte oss?» Jeg tenkte at han i det minste dro en halv spøk. Men som et tankeeksperiment er det kanskje verdt å tenke litt over den andre halvdelen.

Gadi Taub.

Vi kan omformulere spørsmålet på denne måten: Hvorfor skulle Mahmoud Abbas, presidenten for de palestinske selvstyremyndighetene, signere en fredsavtale med oss i bytte mot en stat i henhold til grensene i 1967? Det er nærliggende å svare at han da kan frigjøre folket sitt fra Israelsk militærkontroll og etablere en palestinsk nasjonalstat. Men så enkelt er det dessverre ikke.

For det første ville en slik avtale bety at kravet om palestineres rett til å vende tilbake til Israel må oppgis. En slik innrømmelse vil være svært kostbar for en hvilken som helst palestinsk politiker.

Politikere som gjennom tre generasjoner har sverget troskap til kravet, med støtte fra FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNWRA), vil unektelig bli oppfattet som moralsk korrupte og kapitulerende blant sine egne om de snur om.

Og hva med brudd på menneskerettighetene, hjørnestenen i den israelske venstresidens kritikk av okkupasjonen? Det er ikke sikkert at menneskerettighetene er førsteprioritet hos selvstyremyndighetene. Til tross for at den israelske okkupasjonen seriøst undergraver palestinernes menneskerettigheter, er heller ikke De palestinske sikkerhetsmyndighetene å sammenligne med Amnesty International. Det er alt annet enn sikkert at de vil gjøre vold på menneskerettighetene i mindre grad.

Videre, hvis Abbas og hans partnere frykter en maktovertagelse fra Hamas – og etter Gaza er denne frykten fullt forståelig – da er Israels overlegne militære styrke den beste garantisten de har mot dette. Så lenge vi er der. Noe som åpenbart er mer komfortabelt for Abbas enn å bekjempe Hamas med egne midler. Hamas er tross alt del av hans eget folk.

Slik det er nå kan selvstyremyndighetene kompensere for den israelske avhengigheten ved å erklære at de aldri vil oppgi kampen for å frigjøre seg fra den sionistiske kolonialismen. Hvis derimot palestinerne frigjøres fra den sionistiske kolonialismen gjennom en tostatsløsing, vil selvstyremyndighetene måtte reversere begge sider av ligningen; de vil miste støtten fra israelske bajonetter, men samtidig fremstå som om de har tapt for dem.

Les: Kronikk – Å miste Palestina

Men fremfor alt har Abbas garantert lagt merke til hva som er i ferd med skje i regionen, og at de arabiske nasjonalstatene kollapser rundt ham. At en palestinsk nasjonalstat vil bli en øy av stabilitet i hjertet av dette kaoset er ingen selvfølge, for å si det forsiktig. Som en ung, liten nasjon med institusjoner som ikke er modne for nasjonsbygging, med en vaklevoren økonomi som er helt avhengig av utenforstående, er ikke utsiktene for suksess noe man bør vedde sparepengene på. Særlig når alt som vil skille den fra Den Islamske Statens kalifater er Jordan, som har absorbert syriske flyktninger i et antall tilsvarende en fjerdedel av egen befolkning.

Sist, men ikke minst, så vil en fredsavtale gi Israel en gave som selvstyremyndighetene neppe unner dem. Israel vil bli kvitt sitt største problem – okkupasjonen – med tilhørende internasjonal isolasjon og kritikk, og ikke minst den interne debatten som har tæret på fundamentet i israelsk konsensus.

Gitt alt dette, hvorfor skulle Abbas bytte bort offerrollen mot en usikker fremtid som antagelig vil kreve langt flere palestinske ofre? Kan det være at tanken har streifet ham? I så fall bør vi kanskje vurdere hvordan vi kan få slutt på okkupasjonen uten hans hjelp?

Men kanskje er det hele bare en morsomhet fra et røykehjørne. Vi slukket sigarrettene våre og gikk inn for å høre de samme gamle argumentene: Hvem har rett, hvem har skylda, hvem brøt hvilke avtaler, hvem bygget hvor – og hvem er det egentlig som lyver?

Teksten først ble publisert i Haaretz 18.2.2016

Les også

  1. Minst 16 skadet i bussbombe i Israel

    Minst 16 personer ble skadet da det gikk av en bombe på en buss i Jerusalem.
  2. Israelsk soldat siktet for uaktsomt drap på palestiner

    En israelsk soldat er siktet for uaktsomt drap etter at han ble filmet da han skjøt en såret palestinsk angriper i hodet…
  3. Svensk boligminister går av etter Israel-kritikk

    Mehmet Kaplan fra Miljøpartiet går av etter avsløringene om at han har hatt kontakt med høyreekstreme.
  4. Mannen som kastet sko på George W. Bush er fortsatt forbannet

    I 2008 ble han verdenskjent da han angrep og ydmyket George W. Bush med en sko.
  5. Netanyahu avviser nye bosetterboliger

    Da israelske medier meldte at 200 nye bosetterboliger er godkjent på den okkuperte Vestbredden, reagerte statsminister…
  6. Netanyahu innrømmer Syria-angrep

    Israel har gjennomført en rekke angrep mot mål i Syria de siste årene, innrømmer statsminister Benjamin Netanyahu.
  7. Israelsk soldat drepte palestinsk knivangriper - blir suspendert

    Den palestinske knivangriperen ble skutt to ganger - først såret, deretter en gang til i hodet mens han lå på bakken.
  8. Påskeuken som forandret historien

    En folkehelt red i triumf inn i et politisk og religiøst vepsebol. Etter fire dager ble han dødsdømt og henrettet.
  9. Trump: – Ingen er mer pro-Israel enn meg

    Den republikanske presidentkandidaten Donald Trump sier han vil kjempe Israels sak og lover å annullere atomavtalen med…
  10. Oljefondet vokser i Israel

    Det norske oljefondet har økt sine investeringer i den israelske stat og banker som kritiseres for å bidra til…
  11. Å miste Palestina

    Den siste måneds terrorisme utgjør ikke en ny oppsving i palestinsk opposisjon mot Israel, men er et rop om at den…

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder