Kommentar

Ytre høyres vekst og fall

Av Per Olav Ødegård

Foto: Morten Mørland

Ledestjernen i vest har gått i svart. Den store inspirator er bare en dårlig taper. Hva innebærer Donald Trumps nederlag for alle hans følgere i Europa?

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Europeiske høyrepopulister opplevde store triumfer for noen år siden. Det finnes en hard kjerne av tilhengere. Den folkelige oppslutningen om høyrepopulistiske partier i Europa svinger sterkt, påvirket av hvilke saker som preger dagsorden.

Trumps nederlag er et tiibakeslag, men ikke undergangen for det ytre høyre. Høyrepopulistiske partier har lengre og dypere røtter i Europa enn i USA. Det var først etter Trumps maktovertakelse at det republikanske parti inntok standpunkter som ligner på plattformene til europeiske partier på ytre høyre fløy.

les også

Den livsfarlige presidenten

Det finnes forskjeller mellom de ulike bevegelsene som kalles nasjonalkonservative, ytre høyre eller høyrepopulistiske. Men de har noen tydelige fellestrekk.

De kjemper mot det de kaller eliten, i politikk, kultur og medier. De er sterke motstandere av innvandring, særlig fra muslimske land. De spiller på fremmedfrykt. De er kritiske til EU og andre overnasjonale organer. De er anti-globalister og tilhengere av proteksjonisme. 

Mange er klimaskeptikere. Flere av dem er ivrige spredere av konspirasjonsteorier. En av forestillingene er at det finnes en dyp stat eller en internasjonal sammensvergelse. Her er det bare å krysse av for sammenfall av synspunkter mellom Trump og hans europeiske venner.

les også

VG mener: Norge må holde tilbake EØS-midler til Polen

Etter Trumps fall vil høyrepopulistiske ledere som Frankrikes Marine Le Pen, Italias Matteo Salvini og Storbritannias Nigel Farage reise seg og gå videre. Men de får ikke lenger drahjelp fra Washington.

Ungarns sterke mann, Viktor Orbán, lar seg ikke affisere i sitt illiberale prosjekt. I Polen fortsetter regjeringspartiet å undergrave fundamentet for det liberale demokrati, domstolenes uavhengighet og borgernes like rettigheter uansett kjønn, seksuell legning eller tro.

Høyrepopulismen har stått sterkt i Europa lenge før Trump bestemte seg for å gå inn i politikken. I de fleste andre land er høyrepopulistene en høylytt minoritet. Men i noen land blir deres ledere gjenvalgt, i motsetning til Trump.

Det polske Lov og rettferdighetspartiet tok plass i regjeringen i 2005. De har hatt flertall i parlamentet siden 2015. I Ungarn ble Viktor Orbán statsminister for første gang fra 1998 til 2002. Han har styrt sammenhengene siden 2010 og er en veteran blant internasjonale høyrepopulister.

Både i Polen og Ungarn har utviklingen gradvis gått i en mer autoritær retning. Da Trump skulle holde den første store talen i Europa valgte han å gjøre det i Polen, der regjeringen foreslo å kalle en militær base for Fort Trump.

les også

Ungarn høyre om

Flere store hendelser forandret historiens gang i 2015 og 2016. Den store tilstrømmingen av flyktninger og asylsøkere til Europa førte til større oppslutning om partiene på ytre høyre fløy. Den samme virkning hadde de mange terroraksjonene begått av islamistiske ekstremister med tilknytning til den såkalte Islamske staten (IS). Alt dette bidro til å forsterke en ulmende misnøye med etablerte partier. 

I 2016 sa et flertall av britene nei til EU og noen måneder senere sa USA ja til Donald Trump. Trump støttet Brexit og han lovet Storbritannia en ny og bedre handelsavtale. Nå må statsminister Boris Johnson håpe på Joe Bidens velvilje. 

Frihetspartiet i Østerrike kom til sluttrunden i presidentvalget i 2016. Deres kandidat tapte på målstreken. I Frankrike ble lederen for Nasjonal Front, Marine Le Pen, nummer to i presidentvalget i 2017. Samme år ble Alternativ for Tyskland (AfD) det tredje største parti i parlamentsvalget. Geert Wilders ytterliggående parti fikk nest størst oppslutning i det nederlandske valget. Matteo Salvini fra Ligaen var visestatsminister i Italia fra 2018 til 2019. I Spania fikk Vox, et nytt parti på ytterste høyre fløy, sitt store gjennombrudd i valget i fjor.

les også

Demokrati i karantene

Høyrepopulistiske bevegelser vokser i tider med stor misnøye. Europa står foran en uvanlig mørk og tung vinter på grunn av pandemien og en påfølgende økonomisk krise. Corona kan gi en opplevelse av politisk avmakt. Det vil bli flere fattige i Europa. Det er en situasjon høyrepopulistiske partier kan utnytte.

Mye avhenger av hvordan det politiske sentrum klarer å håndtere krisen. At Joe Biden vinner valget, at Angela Merkel opplever økende oppslutning og at Emmanuel Macron viser lederskap i krevende tider forteller om styrke i det liberale demokratiet. En av de bevegelsene som vokser raskest i Europa er de grønne partiene, som både er liberale og tilhengere av et sterkere samarbeid i EU.

De neste to årene er det valg i to europeiske stormakter, i Tyskland i 2021 og i Frankrike i 2022. Som i USA er dette skjebnevalg. Det handler om å forsvare og bevare det liberale demokratiet.

Mer om

  1. Populisme
  2. Demokrati
  3. Marine Le Pen
  4. Donald Trump
  5. Viktor Orbán
  6. Boris Johnson
  7. Brexit

Flere artikler

  1. I skyggen av Merkel

  2. Salvini: Vinn eller forsvinn!

  3. Det meste kan gå i stykker

  4. Erna og andre konservative må si tydelig ifra

  5. Macrons oppgjør med islamismen

Fra andre aviser

  1. Måling viser hvem som støtter Trump i Europa

    Aftenposten
  2. Koronakrisen gjør at folk flokker til de tradisjonelle partiene. Det er dårlig nytt for Europas høyrepopulister.

    Aftenposten
  3. Trump har tapt. Leve trumpismen!

    Aftenposten
  4. Et valgnederlag for Trump vil være dårlig nytt også for visse andre statsledere

    Bergens Tidende
  5. Svarte velgere i rustbeltet kan gi Biden seier

    Bergens Tidende
  6. Demokratenes høyborg

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no