Foto: Tegning: Roar Hagen VG

B for belastning

Partiveteraner ber Downing Street sende Boris Johnson «ut på tur»

MENINGER

«Bustehuet» Boris begeistret betydelige Brexit-briter. Bør BoJos beklagelige bommerter begrense balstyringens bidrag?

Publisert:

Boris Johnson har havnet på b-laget.

Brexit-kampanjens supernova, som mange mener var den enkeltaktør med størst påvirkningskraft da øyriket stemte ut seg selv fra Den europeiske union, blir forsøkt holdt unna Theresa Mays valgkamp.

Etter diverse uheldige opptredener og uttalelser sorterer Boris under b for belastning.

Selv erkekonservative Daily Telegraph brakte i går rykter fra statsministerens innerste krets, der ikke-navngitte regjeringsmedlemmer fra det samme kabinett som utenriksminister Johnson er en del av, skal ha bedt May om å «holde ham beskjeftiget».

VG-kommentar: «Nyvalg vil styrke Theresa May»

Tre statsråder har ifølge The Times foreslått at hun må fylle opp BoJos timeplan med «et hopetall viktige møter i diverse utenlandske hovedsteder» frem mot 8. juni, som er datoen for det britiske nyvalget.

Boris-faktoren er neppe brukt opp. Blant folk flest er Londons tidligere borgermester fortsatt en populær kar. Han er den briter automatisk er på fornavn med, og den eneste konservative politiker som ikke bare slipper unna med sin sjuskete klesstil, men som har gjort det til et sjarmerende varemerke. Gatesmart, men veltalende når det er påkrevet, og med dokumenterte evner til å vinne valg.

Så hva er problemet?

For Theresa May er det to:

For det første hefter det usannheter og populistiske påstander fra Brexit-kampanjen som statsministeren vet opposisjonen kommer til å utnytte maksimalt dersom Boris gjeninntar en profilert rolle.

Et fotografi som kommer til å følge ham som en mare (i tillegg til bildet av BoJo hengende fast i en talje, iført Union Jack), er der han poserer foran Brexit-bussen med påskriften: «Vi sender EU £350 millioner i uken – la oss finansiere vårt helsevesen i stedet».

For aldri har Storbritannia sendt 3,5 milliarder kr. ukentlig til Brussel, og aldri har det vært snakk om å overføre slike summer pr uke til helsesektoren. Det er «fake news. Very disturbing».

For å kunne forankre en god nok Brexit-avtale i folket er Theresa May, ironisk nok, avhengig av å bygge bro til de som ikke ville forlate EU. For dem er Boris Johnson som en rød klut, ikke minst i eget parti.

Det andre er dårlig kjemi mellom den 60 år gamle no-nonsense prestedatteren fra East Sussex og den flamboyante Eton-kandidaten som for bare få år siden var involvert i en forsøksvis hemmeligholdt farskapsskandale.

At han fikk den prestisjefulle taburetten som utenriksminister tilskrives Mays behov for å holde ham tett nok inntil brystet, men på en armlengdes avstand. Første dag på jobb ble Mr. Brexit strippet for Brexit-ansvar, noe som ellers ville sortert helt naturlig under UD. Det anses som et uttrykk for hennes manglende tillit til Eksellensen.

VG mener: «Skilsmisseoppgjøret som kan rive Storbritannia i to»

For en statsminister ser det heller ikke så veldig bra ut at den rølpete utenriksministeren overstråler henne selv; hvordan han er i stand til å mobilisere massene med et folkelig instinkt og en tilstedeværelse som hun aldri vil makte å tangere.

I stedet slår hun vitser på hans bekostning. Som da hun nylig talte til partiet og spurte tilhørerne om de trodde Boris Johnson var i stand til å stå ved et standpunkt i fire dager sammenhengende.

Da BoJo åpent utfordret sin gamle venn og overordnede David Cameron, var det mer enn én politisk kommentator som øynet et potensielt statsministertalent. Mange paralleller ble trukket mellom øyrikets nesten overmenneskelige landsfader Winston Churchill og hans prisbelønte biograf, Boris Johnson.

VG-kommentar: «Slaget om Storbritannia»

I dag er det ingen som kan se for seg det blonde bustehodet med skjorteflakene hengende nedenfor dressjakken som en sannsynlig beboer i Nr. 10 Downing Street. Han har talegavene og han har så visst både ambisjoner og spisse albuer. Men BoJo har ikke formatet.

Å utmanøvrere David Cameron, slik Boris Johnson faktisk gjorde, ville gitt så å si enhver annen et anerkjennende klapp på skulderen. Politiske strateger uansett partitilhørighet ville nikket bifallende til det machiavellianske verket. I stedet ble det sagt at «Boris Johnson gjør ingen ting uten at det tjener Boris Johnson». Ingen snakket om kløkt. Mange snakket om illojalitet.

Borgerkrigsherjede Labour er politisk paralysert, så Theresa May kan som første konservative statsminister i nyere tid gå inn i en valgkamp der Toryene allerede leder med 20 prosentpoeng over det britiske arbeiderpartiet. Hennes styringsflertall i parlamentet på dagens 17 seter kan ifølge meningsmålingene bli et overtak på 70 mandater.

Les også: «Jeremy Corbyn – et varslet selvdrap»

Men selv om Labour i venstreradikale Jeremy Corbyn har en partileder som anses så lite valgbar at toneangivende medlemmer i dagens parlamentsgruppe har frabedt seg å drive valgkamp for ham, er det livsfarlig for Theresa May å ta seieren på forskudd. I et valgsystem basert på enmannskretser kan de underligste ting gjøre utslag.

Den som husker kappløpet mellom haren og skilpadden i Æsops fabler vet hva hovmod kan innebære.

Få flere kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook

Her kan du lese mer om