TRUET FRA NORGE: Deeyah Khan har bosatt seg i England. Her er hun på South Bank ved Themsen i London, mens hun jobbet med filmen om Banaz. FOTO: Fredrik Solstad

TRUET FRA NORGE: Deeyah Khan har bosatt seg i England. Her er hun på South Bank ved Themsen i London, mens hun jobbet med filmen om Banaz. FOTO: Fredrik Solstad

Kommentar

Norske Deeyah!

Deeyah forsvant fra Norge, uten at vi brydde oss. Nå er hun norsk, fordi hun har vunnet Emmy-prisen.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Ligger man nede, kjemper man alene. Oppnår man suksess vil alle ha en bit av deg. Suksessene er norske, kampene innvandrer-relaterte.

Jeg husker «Get of my back», singelen hun lanserte i 1995. Videoen hvor hun sees med delvis bar mage. Jeg husker kontroversen og ikke minst reaksjonene jeg selv så, og også var en del av.

Hun var en skam for pakistanerne i Norge ble det sagt. Hun ble hånet og mobbet. Jeg trodde ikke denne mobbingen nådde henne direkte. At det bare var slik det er i de fleste slike tilfeller i det pakistanske miljøet - «folk snakker».

Ingen unnskyldning

På tross av dette, husker jeg at de pakistanske jentene digget budskapet i sangene hennes. Vi hørte dem i smug. Hun hadde en praktfull stemme. Bare hun ikke hadde blottet ryggen, tenkte vi. Vi var unge og dumme.

Men det er ingen unnskyldning.

Journalist Shazia Sarwar

Deeyah forlot Norge, det ble stille. Vi brydde oss ikke. Hverken norskpakistanerne eller samfunnet for øvrig. Deeyah har aldri hatt noen grunn til å skamme seg, men vi bør kanskje gå i skammekroken for ikke å stå opp for jentene som våger. Våger å gå sine egne veier og kjemper mot patriarkalske holdninger. Gjerne med livet som innsats.

Usedvanlig stille

Vi digger dem, så lenge de tar et «oppgjør», men havner de i uføre for sin mot, blir det usedvanlig stille.

2. oktober vant Deeyah Emmy-prisen for den rystende dokumentaren om Banaz. En ung pike med irakisk bakgrunn som brutalt ble æresdrept av sine mannlige slektninger i England.

Deeyah havnet på front i samtlige nettaviser. «Norsk-pakistanske Deeyah»!.

Lett å heie

Vi tar henne til vårt bryst og er umåtelig stolte. Jeg tvitret om det, og la det ut på Facebook. Så stolt var jeg og svært mange av mine norsk-pakistanske venner.

Når Deeyah lykkes så fundamentalt, er det lett å heie på henne. Det koster oss ingenting. Nå er det også enkelt å be henne komme hjem igjen, men kanskje fortjener vi henne ikke.

Svært mye har forandret seg for jenter i det norsk-pakistanske miljøet siden Deeyah ble truet ut av landet sitt. Norsk-pakistanske jenter er både filmskapere, komikere, skuespillere, forfattere og politikere.

Mange er i åpenlyse forhold med gutter, mange gifter seg av kjærlighet, mange drar alene på jenteturer til utlandet. Det handler om frihet, og de har fått større frihet. En frihet Deeyah ble nektet.

Så dette er god anledning til selvrefleksjoner for oss alle. Både mobberne og tilskuerne.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder