Foto: Tegning:Roar Hagen,VG

Norge bløffer med klimatall

MENINGER

Politikerne sier utslippene går ned. Men i realiteten går de opp.
Forklaringen ligger i et særegent norsk klimaregnskap. Der resten av verden snakker om CO2, er norske politikere nøye med å snakke om totale klimagassutslipp.

debatt
Publisert:

ERIK MARTINIUSSEN, journalist og forfatter

Utslippene av norske klimagasser øker i alle viktige sektorer. I olje- og gassektoren har utslippene gått opp med 89 prosent siden 1990, utslippene fra veitrafikken har økt med 32 prosent, utslippene fra tungtransporten har økt med 60 prosent, og utslippene fra innenriks luftfart har økt med 40 prosent siden 1990. I tillegg har Norge bygd gasskraftverk som har ført til en tredobling av utslippene fra energisektoren, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Likevel hevder mange politikere at utslippene går ned. I mai uttalte klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft at «Den negative trenden med økte utslipp ser ut til å ha snudd.» Hun er ikke den første politikeren som har sagt det. I 2013 uttalte forgjengeren Bård Vegar Solhjell (SV) at: «De norske utslippene er gått klart ned siden toppåret 2007.» Hvordan er det mulig? Hvordan kan politikerne påstå at utslippene går ned, når de egentlig går opp?

Kuriøse klimagasser

Forklaringen ligger i et særegent norsk klimaregnskap. Der resten av verden snakker om karbondioksid (CO2) som ensbetydende med klimagassutslipp, er norske politikere nøye med å snakke om totale klimagassutslipp og ikke CO2. Årsaken er at norske CO2-utslipp går rett i været, mens reduksjoner i andre mer kuriøse klimagasser kamuflerer utslippsveksten.

For det finnes flere klimagasser enn CO2.

To av disse er de mer ukjente perfluorkarboner (PFK) og Svovelheksafluorid (SF6). På starten av 1990-tallet hadde Norge høye utslipp av PFK og SF6 fra metallindustrien, gasser med ekstremt sterkt klimaeffekt. Klimaeffekten av å kutte et tonn SF6 er eksempelvis den samme som å kutte utslippet av 24000 tonn CO2. Klimaeffekten av PFK er 9000 ganger sterkere enn CO2. Å kutte slike utslipp relativt enkelt og på mange måter en snarvei til et bedre klimaregnskap. Nye smelteovner i norsk metallindustri har fjernet det meste av disse utslippene. Like lett har det ikke vært å gjøre noe med CO2-utslippene.

Kamuflerer vekst

Utslippene av CO2 fra industrien er de samme i dag som i 1990. Fra olje, transport og energi har CO2-utslippene gått rett i været. Det er dermed en sannhet med modifikasjoner når politikerne hevder at norske utslipp går ned.

I europeisk sammenheng er norske klimagassutslipp tvert imot svært høye. Veksten i CO2 alene har vært 25 prosent siden 1990. Det er den største prosentvise veksten i Europa.

Der hver nordmann slipper ut 10,5 tonn klimagasser i året, slipper hver svenske ut 5,9 tonn. Men de reduserte utslippene av PFK og SF6 kamuflerer den dramatisk vekst i norske CO2-utslipp.

Temperaturen øker

Siden førindustriell tid har den globale gjennomsnittstemperaturen økt med nesten en grad. Nord for den 64 breddegrad har temperaturen økt med rundt fire grader. De globale konsekvensene er mer nedbør, mer tørke, sterkere stormer og sterkere orkaner, fordelt på ulike regioner.

Utslipp av CO2 er uten sammenligning den viktigste årsaken til disse endringene.

Dessverre er det også den klimagassen det er vanskeligst å gjøre noe med. Årsaken er at samfunnet vårt er så systemisk knyttet til bruken av kull, olje og gass. 78 prosent av verdens energiproduksjon kommer fra slik fossil energi, og det er forbrenning av disse brenslene som gir utslipp av CO2.

Krevende og kostbart

Skal vi klare å redusere utslippene må vi redusere både transportbehov og energiforbruk, eller så må vi raskt bytte ut all fossil energi med fornybar energi. Mest sannsynlig må vi gjøre begge deler. Det vil bli både krevende og kostbart, og verden skriker etter eksempler på land som klarer å få det til.

Prinsippene om kostnadseffektivitet er viktige også i Kyoto-avtalen. Derfor tillater den land å sjonglere med utslippsreduksjoner klimagasser imellom.

Det var likevel aldri Kyoto-avtalens hensikt at land skulle utsette omstillingen fra fossilt til fornybart, med henvisning til at de i stedet gjorde andre ting. Derfor har land i en mindre heldig posisjon enn Norge gjort lang mer og langt dyrere tiltak for å kutte sine utslipp, enn hva vi har gjort. Danmark har eksempelvis kuttet sine CO2-utslipp med en fjerdedel siden 1990. Sverige har kuttet CO2 med 20 prosent. De samlende klimagassutslippene deres er redusert tilsvarende.

Det er bra at Norge har redusert utslipp fra industri og bergverk. Men mer enn 20 år etter Rio-konferansen, er det på høy tid at vi også tar fatt på de vanskelige utslippsreduksjonene fra fossile energi.

Kilder:
Data er hentet fra UNFCC, SSB og Svenske Naturvårdsverket.

Her kan du lese mer om