FARLIG TANKEGODS: – Uten konspirasjonstenkning er det fullt mulig at 22. juli-terroristen ville blitt voldelig, kanskje også terrorist, men han ville neppe begått den terroren han faktisk begikk, skriver kronikkforfatteren.

FARLIG TANKEGODS: – Uten konspirasjonstenkning er det fullt mulig at 22. juli-terroristen ville blitt voldelig, kanskje også terrorist, men han ville neppe begått den terroren han faktisk begikk, skriver kronikkforfatteren. Foto:Roar Hagen,VG

Debatt

Kronikk: Breiviks konspirasjonstenkning

Vel tre år etter terroren 22. juli, strever vi fortsatt med å forstå
det som skjedde. Å svare uttømmende på hvorfor Breivik ble terrorist er neppe mulig, skriver Arnfinn Pettersen.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Arnfinn Pettersen, seniorrådgiver, Human-Etisk Forbund.

Det handler om psykiatri, ideologi og en kombinasjon av de to. Det går til kjernen av den menneskelige tilstand: Hvorfor foretar vi de valg vi gjør? Hvorfor gjør vi overhodet noe? Derimot kan vi si noe om hvorfor Breivik begikk den terroren han begikk: Hvorfor han valgte de målene og metodene han gjorde.

En forståelse må bygges av ulike delforklaringer som til sammen danner et hele. Jeg vil ta for meg ett slikt element: Breiviks konspirasjonstenkning. Min påstand er at det er umulig å forstå 22/7-terroristens valg av mål og terrorens karakter uten å forstå konspirasjonstenkningens plass i hans ideologiske univers. Også uten slik tenkning er det fullt mulig at han ville blitt voldelig, kanskje også terrorist, men han ville neppe begått den terroren han faktisk begikk.

Ond plan i det skjulte

Arnfinn Pettersen. Foto: ,

Konspirasjonstenkning kjennetegnes av en tro på at historiens gang er styrt i det skjulte. Hendelser vi andre oppfatter som tilfeldige, tolkes som del av en omhyggelig forberedt, hemmelig plan. En ond plan, vel å merke, lagt av onde mennesker med onde hensikter. Konspirasjonstenkningens fiendebilde er av en aktør med stor grad av, gjerne absolutt, kontroll, både over begivenheter og informasjon.

De færreste konspirasjonstroende begår vold, men det gjelder for radikale islamister og høyre- og venstreekstremister også. Samtidig vet vi at det i alle disse gruppene finnes mennesker som er i stand til og villige til å begå vold - vold som henger tett sammen med deres ideologiske ståsted.

Vi kjenner nok av eksempler på at konspirasjonstenkning leder til vold. For å ta et hjemlig eksempel: Angrepet på Frimurerlosjen i forbindelse med Gaza-demonstrasjonen i Oslo i januar 2009, er helt umulig å forstå uten å kjenne rollen frimurerne spiller i antisemittisk konspirasjonstenkning.

Konspirasjonstenkningens rolle er særlig relevant for å forklare et tilsynelatende paradoks: Hvis en forestilling om en muslimsk invasjon av Norge var drivkraften bak Breiviks terror, hvorfor valgte han å angripe AUF på Utøya, heller enn for eksempel en moské?

Aps påståtte forræderi

Breivik angrep Arbeiderpartiet fordi han ser verden gjennom kontrajihadismens briller: Norge og resten av Vesten er gjenstand for en planlagt og villet muslimsk invasjon. Myndighetene, i Breiviks forståelse tilnærmet synonymt med Arbeiderpartiet, har i årevis samarbeidet med krefter som ønsker å gjøre Europa muslimsk. Partiet har valgt forræderiet.

Og som i kriger flest, er det også i konspirasjonstenkningens innbilte invasjoner slik at forræderen er langt verre enn fienden. Man kan forstå at noen ønsker å invadere landet vårt. Det er tross alt et fint land. Det uforståelige er at noen av oss velger å hjelpe dem med denne invasjonen.

Et slikt fiendebilde minner om det vi kjenner fra ideologiske borgerkriger, som i Spania og Finland. I en slik krig er man ikke fiender fordi man kjemper for ulike nasjoner eller folkegrupper, men på grunn av de valg man har tatt. Alle er frie til å velge som meg, til å velge det gode. Når noen med viten og vilje velger det onde, må det være fordi de selv er onde.

Breivik valgte å straffe forræderne. Fra hans ideologiske ståsted gir valget fullkommen mening.

Det samme gjelder angrepet på regjeringskvartalet. Hvorfor angripe den norske stat hvis du mener problemet er en invasjon av muslimer? Fordi forklaringsmodellen din sier at de som styrer denne staten selv er ansvarlige for invasjonen. Staten er blitt folkets fiende. Breivik kjempet tilbake på folkets vegne.

Demonisering og dehumanisering

Forræderiaspektet er også egnet til å kaste lys over hvorfor terroren ble så ekstrem. Summarisk henrettelse av barn og unge er en terrorform vi er lite kjent med i Vesten. Om det minner om noe, er det råskapen og kaldblodigheten i folkemordet i Rwanda eller borgerkrigen i Sierra Leone.

Hva får en voksen mann til å drepe barn? I konspirasjonstenkningens moraliserte, absolutistiske konfliktforståelse oppfattes fienden som å ha valgt eller være genetisk betinget til å kjempe for ondskapen. En slik demonisering leder til en dehumanisering av dem man mener man kjemper mot. Som i Rwanda før folkemordet, i Tyrkia før folkemordet på armenerne og i Tyskland før Holocaust, bidro konspirasjonstenkningens demonisering til en dehumanisering som legitimerte nærmest ubegrenset vold.

Det var ikke muslimsk innvandring som fikk Breivik til å velge mål og metode. Det var derimot den konspiranoide forklaringen på denne innvandringen. Det var forestillingen om den eurabiske sammensvergelsen og om norske myndigheters generelle, og Arbeiderpartiets spesielle, ansvar for og rolle i Sammensvergelsen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder