Kommentar

Et dødens skuespill

Han ville bli «uoppdaget for alltid». Men han forble et forskningsobjekt for alltid.

ARTIKKELEN ER OVER 14 ÅR GAMMEL

Tegning: Roar Hagen

Forskanset bak giftgassikre ståldører, inngangen til hans gedigne bunker metervis under bakken, tilbrakte Adolf Hitler sine siste døgn i Berlin.

Oliver Hirschbiegels film Der Untergang ruller over filmlerreter i den vestlige verden og høster toppanmeldelser. Men selvsagt vekker en film hvor Adolf Hitlers personlighet fremstilles så markant, også reaksjoner. Hitler er glitrende fremstilt av skuespilleren Bruno Ganz, som en leder på randen av sammenbrudd, som ond, aggressiv, men også menneskelig mild i enkelte relasjoner.

Raseriutbrudd

Du skvetter når du ser ham og hører hans mange raseriutbrudd i filmen. Blant kildene til filmens manus er to små bøker, historikeren Joachim Fests I Hitlers bunker og Traudl Junges Til siste slutt, begge fra 2002, utgitt på norsk i fjor. Junge var en av Hitlers unge sekretærer som fulgte ham i bunkeren til siste time. Hun fremstår som ufattelig naiv i sine erindringer, men var ikke alene i sin grenseløse lojalitet til Føreren. De som oppholdt seg i bunkeren disse dramatiske siste døgnene i Berlin, oppholdt seg som i stormens øye. Inne i stormen er det nesten helt stille. Flere av toppoffiserene i Hitlers nærmeste krets var meget velinformert om sammenbruddet over bakken og russernes suksess, men gjorde ingen motstand mot Førerens stadige nye urealistiske ordrer om tysk fremrykking mot fienden.

Enorme lidelser

Mens verdensbegivenheter utspilte seg over hodene deres, tiet de overfor den syke og svekkede Førerens utbrudd og ordrer. Rundt Berlin overså flere toppoffiserer Hitlers ordrer om fremrykking og forsvar. Noen hadde ingen tropper mer, andre ville ikke sende sine spredte tropper til den sikre død og følte også ansvar for sivilbefolkningen. Mange som levde på skuddhold av Hitler, kunne skutt ham. De gjorde det ikke. Det var kaos og stor rivalisering omkring Hitler, som Joachim Fest skildrer innsiktsfullt.

Berlins befolkning led voldsomme tap, oldinger og gutter ble rekruttert til å kjempe en siste «heroisk» kamp for sin Fører, eller de ble henrettet for å ha unndratt seg dette. Kvinner i alle aldre ble voldtatt, det var alkohol, forfall og selvmord i tusentall. På to år slapp de vestlige allierte 65000 tonn sprengstoff over byen. På to dager slapp Den røde armé 40000 tonn. Man regner med at det falt 30 kubikkmeter ruinmasse for hver av Berlins innbyggere.

Hitlers levninger

Adolf Hitler ønsket etter sitt og Eva Brauns selvmord å brennes og forbli «uoppdaget for alltid». Han avkrevde løfte fra sine pålitelige nærmeste om å fjerne alle spor, han utstedte ordren skriftlig, og en stor mengde kanner med bensin ble rekvirert. Under et ildregn fra sovjetiske kanoner ble bensinkanner transportert til bunkeren i påvente av selvmordet. Filmen Der Untergang viser ingen selvmordsscene. Men at likene av Adolf Hitler og Eva Braun bæres ut med dinglende ben, ses i filmen, og til denne scenen finnes vitner som overlevde bunkeren.

Utenfor bunkeren ser vi at likene av Hitler og hans hustru brennes. Mange vil huske å ha sett bilder av en død Fører i aviser og bøker. Slike bilder er falske, fastslår Fest, Hitler ble brent. Russerne som kom til Rikskanselliet, søkte selvsagt gjennom Hitlers aske, og det skal i Moskva befinne seg deler av Hitlers kranium, en bit av kjeven, med bekreftet DNA-test. Omkring Hitlers siste døgn og om hele hans liv vil det stadig komme nye spekulasjoner og stadig mer forskning.

Det var et dødens skuespill som utspilte seg på scenen i en bunker. Høyt kvalifiserte og dekorerte SS-offiserer spilte sine roller til siste sekund. Først etter at Føreren tok sitt liv, tok noen tak i sitt eget liv og forsøkte å komme seg unna. Andre skjøt seg eller tok gift. Den sterkeste filmscenen er Magda Goebbels' drap på sine seks barn. De bildene satt i meg i flere døgn.

I stedet for en påskethriller anbefales Joachim Fest. Husk bare at dette dødens skuespill, det var virkelighet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder