Publisert:
Leder

LEDER: Kina strammer grepet

Det er et av årets viktigste møter når det kinesiske kommunistpartiet nå samler seg til partikongress. Nå betyr ikke det frisk politisk debatt, for det meste skjer bak lukkede dører. Og mye er egentlig avgjort på forhånd. Det er likevel knyttet spenning til hva slags retning partiet vil ta Kina i fremover. Signalene er en sterkere betoning av miljø over økonomisk vekst. Det handler selvsagt om at den raske veksten ikke vil fortsette. Og angsten blant partipampene for økende intern uro i en befolkning der millioner er ute av fattigdom. Frykten er motstand fra en stadig større middelklasse.

Kommentar: Liu Xiabos kamp er like viktig i dag

Det er bakgrunnen for at regimet strammer til overfor egen befolkning, blant annet med sterkere sensur og kontroll av internett. De sørgelige fakta på bakken, langt vekk fra den velregisserte partikongressen, er at folk som anses som uromomenter fengsles vilkårlig. Den systematiske forfølgelsen av menneskerettighetsforkjempere er godt dokumentert.

Les også Solberg om kritikken: – Jeg mener fortsatt at Norge skal være et fyrverkeri for menneskerettigheter

Nå har Kinas mektige president Xi lykkes med å renske ut en rekke av sine partirivaler internt. Men han er ikke enerådig. På partikongressen skal det velges ny sentralkomite og politbyrå. Særlig er det interessant hvor mange Xi-lojale som vil bli valgt inn her. For heller ikke et autoritært regime kan være ignorant overfor strømninger i befolkningen. Kina-kjennere beskriver fløyer i det mektige kommunistpartiet, der ønsket om noe reform og mer vekt på bærekraft står steilt imot sterke, konserverende særinteresser, blant annet i de store, statseide selskapene som gjerne driver ineffektivt og lite miljøvennlig. Samtidig er denne sektoren blant partiets viktigste støttespillere.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Hva Kina gjør har stor betydning for resten av verden. Landet står for 30 prosent av verdens utslipp av klimagasser. Samtidig er landet en økonomisk stormakt hvis opp- og nedturer forplanter seg helt inn i statsbudsjetter, som det norske. Og derfor samhandler vi med Kina. Men også Norge må vite hvem vi forholder oss til her. Det er ingen godmodig stormakt vi har med å gjøre. Amerikansk proteksjonisme og miljøtilbakeslag har fått mange til å se mot Kina. Men det som har skjedd under president Xis første periode, er en brutal tilstramming av det totalitære ettpartisystemet.

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder