New York, USA. 11. september, New York, World Trade Center.
New York, USA. 11. september, New York, World Trade Center. Foto: Thomas Andreassen VG

Alle konspirasjonsteoriers mor

MENINGER

Hvor var du da du så tvillingtårnene falle? Dette spørsmålet har på mange måter blitt vår generasjons svar på hvor du var da du hørte om drapet på Kennedy.

Publisert: Oppdatert: 21.07.17 10:40

JOHN FÆRSETH, journalist og forfatter
Selv var jeg hjemme da en bekjent kom innom og bad meg slå på TV med en gang. Ikke bare ett, men to fly hadde truffet World Trade Center, et tredje hadde fløyet inn i Pentagon og et fjerde styrtet et sted i Pennsylvania. Ingen ting ble det samme igjen, og på mange måter lever vi fortsatt i en post-9/11-verden.

Antagelig vardet hjemme hos en annen bekjent at jeg først hørte antydninger om at det skulle være noe muffens med terrorhandlingene. Det skulle ikke ta lang tid før «Sannhetsbevegelsen for 11. september» ble et fenomen de fleste var nødt til å

forholde seg til.
Les også: Det sterkeste var å se folk hoppe
Som mye annet ble disse forestillingene importert fra USA, der den første «Bush did it»-marsjen fant sted i San Francisco allerede et år etter terrorangrepet, altså i god tid før jeg først hørte om fenomenet. De ble også raskt plukket opp av flere kjendiser som fribryteren og politikeren Jesse Ventura og skuespilleren Charlie Sheen. I Norge ble påstandene om at president Bush eller folk rundt ham skulle være ansvarlige blant annet fremmet av tidligere SV-leder Berit Ås og fredsforsker Ola Tunander. Avisen Le monde diplomatique var også tidlig ute og skal blant annet ha hatt et temanummer midt på 2000-tallet.

Motiv

Motivene for å fingere et terrorangrep har som regel blitt sagt å være todelt: Få et påskudd til å starte krig i Midtøsten og slik få tilgang til oljeressurser, og å åpne for mer politisk overvåkning hjemme. «Trutherne» delte seg raskt mellom dem som mente amerikanske myndigheter bare hadde latt angrepene finne sted, og dem som gav dem en aktiv rolle. Sistnevnte delte seg igjen i dem som mente ting hadde skjedd omtrent som i den offisielle versjonen, og dem som kom med mer eksotiske forklaringer som bruk av eksplosiver, strålevåpen fra verdensrommet eller endog at flyene hadde vært hologrammer.

Mens dette på ingen måte gjelder alle «truthere», fikk konspirasjonsteoriene i hvert fall i noen tilfeller et antisemittisk preg. Mens mange «truthere» her i landet tilhørte venstresiden, var nemlig «truthismen» aldri noe rent venstrefenomen. Den første som antydet at en forbindelse mellom regjeringen og terrorangrepet var for eksempel nettstedet Serendipity, et tilholdssted for både antisemitter og holocaustbenektere som allerede hadde gitt myndighetene skylden for bomben i Oklahoma City.

Skepsis til myndighetene

Mange av skribentene til Serendipity hadde røtter i en regjeringskritisk høyreside preget av stor skepsis til de føderale myndighetene og tilsvarende vilje til å verne om grunnloven – ikke minst retten til å bære våpen. En høyreside som i mange tilfeller har forsøkt å trekke forbindelser mellom myndigheter, storfinans og «globalister», som ofte er synonymer for jødemakt.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Ikke tilfeldig hevdet redaktøren Peter Meyer derfor at terrorangrepene var organisert av grupper innad i den amerikanske regjeringen i samarbeid med en fremmed makt. Og den fremmede makten var ingen andre enn Israel. Teorien fant veien videre ut i verden via arabiske medier, hjulpet av den antisemittiske undertonen som lenge hadde eksistert der og som delvis hang sammen med Israel-Palestinakonflikten.

Her i Norge dukket dette blant annet opp hos NTNU-amanuensis Trond Andresen som antydet at Israel hadde kjent til planene uten å varsle USA, og Berit Ås som overfor meg hevdet at «krigen mot terror» var blitt planlagt på et møte i Tel Aviv alt mot slutten av 70-tallet.

Ny opposisjon

«Sannhetsbevegelsen» begynte å dø ut mot slutten av 2000-tallet, etter hvert som Bush ble erstattet av Barack Obama. Nå var det høyresiden som var i opposisjon i USA, og 11. september ble erstattet av påstander om at Obama var født i Kenya, muslim eller sosialist som ville undergrave grunnloven selv om Alex Jones og andre som mente det var liten forskjell mellom demokrater og republikanere fortsatte å brøle om «falsk flagg».

For konspirasjonsteorier er politiske. Tilhører man høyresiden er det lettere å falle for teorier om muslimer eller «ytrevenstre», akkurat som den antiamerikanske venstresiden lettere faller for påstander om USA eller Israel.

Krig og internett

Men hvorfor var det akkurat denne hendelsen som utløste såpass mange spekulasjoner? Svaret er nok minst tredelt. For det første kunne de kobles til en generell regjeringsmistenksomhet på amerikansk ytrehøyre, der det allerede var opplest og vedtatt at myndighetene i Washington var gjennomkorrupte og i ledtog med jødelobby, bankvesen, FN eller utenomjordiske. Et syn som på sin måte passet hånd i hanske med refleksiv antiamerikanisme på europeisk venstreside. For det andre ble angrepet startskudd for to upopulære kriger som både kostet tusenvis av menneskeliv og var med å destabilisere Midtøsten. For det tredje skjedde de på et tidspunkt da alle hadde fått tilgang til internett, og dermed kunne spre og diskutere ulike teorier etter hvert som de ble lansert .
Les også: Året da konspirasjonsteorier ble mainstream

Når Ny Tid-redaktør Truls Lie nylig hevdet at «WT7» falt som resultat av en kontrollert sprengning blir det derfor mer enn bare retro-konspirasjonstenkning. Så godt som alle konspirasjonsteoretikere født før 1990 vil vise til dem som det som først fikk dem til å stille spørsmål ved etablerte sannheter.

Det Lie har gjort er derfor egentlig bare å minne oss på hva som faktisk er den moderne konspirasjonstenkningens mor.

Her kan du lese mer om