Vi trenger ikke å være medlem av EU
La oss ikke kaste oss inn i EU på feil informasjonsgrunnlag. La oss heller reforhandle EØS-avtalen mens vi har muligheten.
Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.SIVERT BEKKEN (24), student ved statsvitenskapelig institutt på UiO
Etter å ha lest Sivert Leirbakk sitt innlegg om EU kan jeg ikke konkludere med annet enn at vi har lite til felles utenom samme fornavn.
Leirbakks iver etter EU-medlemskap er kun basert på fantasier og ønsketenkning. Hans første argument for å gå inn i EU er sikkerhetspolitiske årsaker.
Unge Høyre beskriver USA som en mindre pålitelig og forutsigbar alliert enn før, uten at de nevner noen årsaker til denne påstanden.
Hva EU kan levere som supplerer NATO på området for militær sikkerhet er et mysterium som fortsatt står uløst.
Både Finland og Sverige er i disse dager villige til å stupe inn i NATO uten forbehold, selv om de er medlem av EU.
Dette i seg selv burde være bevis nok på at NATO er sikkerhetsgarantisten, mens EU kun er en økonomisk union med naive sikkerhetspolitiske ambisjoner.
Fylkeslederen i Akershus Unge Høyre trekker etter hvert frem at Ukraina søkte om EU- medlemskap kort tid etter invasjonen, og at dette ikke var «uten grunn». Han har rett i at det var et signal om at Ukraina ønsker seg vestover, ikke østover.
Likevel var ikke en tradisjonell sikkerhetsgaranti motivet for søknaden da EU faktisk ikke leverer det.
La oss se tilbake på hvordan EU ønsket å levere jagerfly til Ukraina. Kort tid etter invasjonen lovet EUs utenrikssjef Josep Borell å sende jagerfly av typen MIG-29 til Ukraina.
Allerede dagen etter skjønte Borell at EU ikke er en føderal stat styrt fra Brussel, og derfor ville det å love bort flyene til medlemslandene bli vanskelig.
Synes du Norge skal bli medlem av EU?
Dette er ikke slik en sikkerhetsgarantist operer, men slik en overivrig og arrogant union gjør det.
En union som tror at nasjonalstaters suverenitet kan overkjøres. Det er ikke en union jeg ville ivret etter å delta i. Nå har imidlertid Polen bestemt seg for å sende jagerfly til Ukraina. Dette er et modig valg fra et land som vet hva det vil si å bli misbrukt av sin nabo i øst.
Det er solidaritet, men på egne premisser, ikke EUs eller Josep Borells premisser.
Dersom EU noensinne skulle levere sikkerhet i form av militær makt og ikke økonomi, har EU foreslått en «europeisk hær».
Hovedtrekkene ved hæren er at den skal styres fra Brussel slik at EU kan gjennomføre militære operasjoner på eget initiativ uten NATO.
At en overnasjonal union skal kunne utføre slike operasjoner under eget flagg, med soldater fra medlemslandene, i et feilspekket demokratisk system, vil nok både briter og mange andre se på som dystopisk.
Videre nevnes det at eneste realistiske alternativ til EØS er å gå inn i EU. Det er det ikke.
Vi kan helt fint reforhandle vår EØS-avtale til noe annet enn dagens ordning som ligner noe på en husmannskontrakt.
Slik sender du leserinnlegg til VGs unge meninger-redaksjon
Verdien av det økonomiske samarbeidet Norge har med EU skal ikke underspilles. EØS-avtalen er avgjørende for norsk økonomi, og uten den ville vi ikke fått til stort.
Handelen med Europa er den viktigste for Norge, og utgjør 64 prosent av importen og 72 prosent av eksporten for Norge. Poenget mitt er at fullt medlemskap til EU åpenbart ikke er det eneste realistiske alternativet til dagens avtale, slik som Leirbakk sier.
Den kan helt fint revideres til en gunstigere avtale for Norge, der vi kan beholde mer av selvstyret vårt i den nasjonale lovgivningen.
Så la oss ikke kaste oss inn i EU på feil informasjonsgrunnlag. EU er ikke en sikkerhetsgarantist, den har betydelige demokratiske utfordringer og virker ukoordinert i måten den opptrer på ovenfor medlemsland og ikke-medlemsland.
La oss heller reforhandle EØS-avtalen mens vi har muligheten.
La det ikke være tvil, vi trenger tilgang til EU, EU trenger Norge, men vi trenger ikke å være medlem av EU.
