FINSK: – Si Helsinki, akkurat som du sier Lahti. Navnet skjemmer ingen, men bruken av navn kan skjemme innbyggerne på stedet, skriver Sanna Sarromma. Foto: PRIVAT

Debatt

Sanna Sarromaa med finsk-opplæring under ski-VM: Sier du Helsingfors?

Nordmenn som insisterer på å si «Helsingfors» bør vite at ski-VM nå faktisk foregår i «Lahtis». Eller så kan man bare velge å bruke finske navn når det tross alt er snakk om finske byer og si «Helsinki» og «Lahti».

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

SANNA SARROMAA, finne og forfatter

De fleste byer i Finland har både finsk- og svenskspråklige navn. Dette skaper mye forvirring hos nordmenn. Jeg har møtt flere nordmenn som på den ene siden sier Helsingfors, men på den andre siden Lahti. Aftenposten skriver alltid Helsingfors, men aldri Lahtis.

Nordmenn og norske medier blander de svensk- og finskspråklige stedsnavnene, og er inkonsekvente i sin språkbruk. Lahti på svensk er sannelig Lahtis, selv om jeg aldri har møtt en nordmann som vet det. Jeg har derimot møtt utallige nordmenn som ser ut til å tro at Turku og Åbo er to forskjellige steder.

Les også: Sanna Sarommaa – Fakta om Finland

Som en finskspråklig finne slår jeg et slag for å bruke finsk når det er snakk om finske stedsnavn i byer der majoriteten snakker finsk. Vi bruker ikke minoritetsspråklige navn om andre byer i verden heller. Vi drar ikke til Nueva York eller Fénix, vi drar til New York og Phoenix.

Det stemmer at svensk er et offisielt språk i Finland og at skiltene i Helsinki eksisterer på begge språk. Likevel er det kun 5,2 prosent av befolkningen i Finland som har svensk som morsmål. I Helsinki er andelen noe høyere, men heller ikke mer enn seks prosent. Det betyr at 94 av 100 du møter i gata i Helsinki slett ikke sier Helsingfors når de omtaler hjembyen sin. I Lahti, der jeg vokste opp, er andelen svenskspråklige kun 0,3 prosent.

Les også: Sanna Sarromaa – Jeg elsker Norge!

Språkrådet mener at nordmenn skal bruke svenskspråklige navn om finske byer. Språkrådets begrunnelse er at man skal støtte oppunder mindretallets språk. Det er en helt absurd begrunnelse. Med den samme logikken burde man da bruke samiske navn om norske byer. Vi burde kalle Trondheim for Roandin og Bodø for Bådåddjo – og se totalt bort ifra hva innbyggerne selv foretrekker å kalle byen sin.

Bergensere retter på meg når jeg skal spasere på Brygga i Bergen. De føler at jeg gir blaffen i deres identitet. På samme måte retter jeg på nordmenn som sier Helsingfors. Jeg bor i Helsinki, i mitt hjerte heter det ikke Helsingfors! Svenskene og finlandssvenskene må gjerne bruke svenskspråklige navn om finske byer. Det er deres språk og deres identitet. Men det er ikke flertallets språk og flertallets identitet i Finland.

Min bønn til dere nordmenn er: Si Helsinki, akkurat som du sier Lahti. Navnet skjemmer ingen, men bruken av navn kan skjemme innbyggerne på stedet!

Les også

  1. Fakta om Finland

    Flytter man til et nytt land, begynner det gjerne med en intens forelskelse. Etter kulturorgasmen kommer kultursjokket.
  2. Jeg elsker Norge!

    Jeg vil rette opp inntrykket. Jeg elsker Norge!
  3. Å forenkla er ein vanskeleg kunst, Sanna!

    Det er fornøyeleg kvar gong utlendingar les nordmenn på nye måtar.  Men er det nok med eit utanfråblikk til å gjera deg…
  4. Ekspertene slår tilbake: Nordmenn er ikke latsabber på jobben

    Norge hadde ikke blitt et av verdens mest produktive land hvis vi var noen latsabber, men noe av rikdommen tar vi ut i…
  5. Sanna Sarromaa: Den avslappede nasjonen

    Nordmennenes forhold til arbeid er halvhjertet, eller til og med slapt.
  6. Hysj-hysj om skolens enere

    Skoleåret var over og elevene sprang ut skoleporten på sommerferie. Hva fikk de som hadde gjort en ekstraordinær innsats?
  7. SANNA SARROMAA: Nynorsken: Norges helligste ku

    Det finnes to fullstendig gjensidig forståelige målformer i Norge. De er så like at man ikke engang kan kalle dem for…
  8. Sarromaa mener nordmenn er for politisk korrekte: Den norske ryggmargsrefleksen

    Nordmenn er iført en humor-politisk korrekt tvangstrøye. I dette lett-støtte landet skjønner man ikke at grove og…
  9. Sanna Sarromaa gratulerer oss nordmenn med dagen, men: Ingen klump i halsen på 17. mai!

    Før nettrollet tar pennen fatt og ber meg reise tilbake til Finland eller enda lenger: Dette gjelder ikke bare meg!
  10. Ny språkkronikk fra Sanna Sarromaa: Ut med engelsk!

    Norsk har kun fem millioner brukere. Engelsk klarer seg utmerket godt uten vår innsats.
  11. Kronikk: Det norske språkets forfall

    Er ikke rettskriving en sentral del av utdannelsen og dannelsen i dette landet?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder