IKKE TVANG: – Våren 2014 skrev vi i behandlingen av kommuneproposisjonen at vi var i mot tvang, og at vi derfor ikke kunne støtte regjeringens kommunereform slik den ble lagt frem. Dette standpunktet ble forsterket av vedtak på vårt landsmøte i april. Statsministeren bør derfor ikke være overrasket over vårt standpunkt, skriver Jonas Gahr Støre. Foto:Kyrre Lien,VG

Debatt

Kommunenes vei

I den politiske debatten om kommunereform ligger det som en
forutsetning at større og færre kommuner er det beste. Men en
kommunereform blir ikke vellykket basert på hvor få kommuner vi har eller hvor store de blir.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

JONAS GAHR STØRE, leder i Arbeiderpartiet
Blant kyr på beite i nord gikk Erna Solberg i VG til angrep på Arbeiderpartiet for det hun kaller en kuvending i synet på kommunestrukturen. Jeg kan berolige statsministeren; vi er for gode prosesser i Kommune-Norge, vi heier på lokalpolitikere som vil gjøre kommunene enda bedre for innbyggerne og vi mener det samme om dette arbeidet som vi har gjort i hele denne stortingsperioden.
Vår holdning er nedfelt i vårt partiprogram der det heter: «Arbeiderpartiet mener det er behov for endringer i kommunestrukturen. Endringer i kommuneinndeling er nødvendig for å sikre like gode velferdstjenester for alle innbyggere i funksjonelle og bærekraftige kommuner». Vi mente dette før valget i 2013, og vi mener det i dag.

I mot tvang

Jonas Gahr Støre. Foto:Terje Bringedal,VG

Derfor deltar våre lokalpolitikere over hele landet i samtaler med nabokommuner om oppgavene kan løses bedre med en annen struktur, med andre grenser. Fra regjeringen la frem sitt opplegg til reform understreket vi at vi mener slike endinger skjer best basert på frivillighet og lokal tilhørighet.

Våren 2014 skrev vi i behandlingen av kommuneproposisjonen at vi var i mot tvang, og at vi derfor ikke kunne støtte regjeringens kommunereform slik den ble lagt frem. Dette standpunktet ble forsterket av vedtak på vårt landsmøte i april.

For et år siden foreslo vi i Stortinget at støtten til kommuner som slår seg sammen ikke skal være tidsavgrenset. Vi viste til at det vil være behov for økonomiske stimuleringsmidler også ut over tidsfristene i den reformperioden regjeringen har trukket opp. Noen ganger kan og bør slike prosesser ta tid, for å få frem fakta og la vurderinger modne. Statsministeren må gjerne være uenig i dette standpunktet, men overrasket over det bør hun ikke være.

Oppgavene er viktigst

Begrepet kommunereform kan ikke bare handle om kommunegrenser. Det må også handle om kommunenes oppgaver og deres mulighet til å gjennomføre dem. Når det gjelder handlingsrommet har dette blitt trangere gjennom en stram kommuneøkonomi og manglende kompensasjon for tapte skatteinntekter. Mange kommuner må kutte i tjenestetilbudet og si opp ansatte og de strever med å løse sine oppgaver, også de lovpålagte. Mens H/Frp-regjeringen kutter skattene til de rikeste personene i landet med mange milliarder, har nærmere 50 kommuner sett det nødvendig å innføre kommunal eiendomsskatt for å få endene til å møtes.

Regjeringen stilte i utsikt en overføring av nye og større oppgaver til nye og større kommuner. Men oppgavemeldingen ga få svar. Den handlet stort sett om nye utredninger og den underkommuniseres fra regjeringens side.

Det har gjort lokalpolitikere fra alle partier usikre, det hører jeg fra møter med dem. Regjeringen må selv ta ansvar for å ikke ha levert på et helt sentralt premiss som de selv la for reformen, nemlig at kommunene skulle få «mer makt, ansvar og flere oppgaver.»

Større betyr ikke bedre

Samtalene pågår rundt om i Kommune-Norge. Mitt råd til lokalpolitikerne er dette; om dere kan løse oppgavene bedre for innbyggerne ved å slå dere sammen med naboer – og om dere kan ivareta demokratifunksjonen på en god måte, så bør dere åpne for endringer. Dere vet best selv. Det har jeg tiltro til. Der det vil ligge til rette for gode løsninger, der vil det komme forandringer. Dette bør sentrale myndigheter støtte, også økonomisk. Men tvang og skrivebordløsninger langveisfra er ikke veien å gå. Det låser de gode samtalene, det åpner dem ikke.

I deler av den politiske debatten om kommunereform ligger det som en forutsetning at større og færre er bedre. Både forskning og erfaring viser at det ikke er noen automatikk i en slik påstand. Ja, størrelse teller hvis vi snakker om nok fagfolk og god kapasitet til å levere tjenester av høy kvalitet innen skole, helse og, eldreomsorg.
Men størrelse må ikke bli ideologi. Nå har regjeringen droppet forslaget fra en utredning om at kommunen skulle ha minimum 15000 innbyggere. Det er klokt. Mange kommuner med relativt få innbyggere leverer eldreomsorg og skoletilbud av meget god kvalitet, mens større kommuner kan vise seg å levere dårligere.

Kommuner er som alle andre organisasjoner, de er påvirket av ledelse og styring. Det er først og fremst valgene som tas over tid i kommunene som teller, ikke antallet innbyggere.

En reform blir ikke vellykket basert på hvor få kommuner vi har eller hvor store de blir. Poenget må være, her som ellers i demokratiet, at folks behov blir godt ivaretatt og at deres meninger blir tydelig hørt. Undersøkelser fra blant annet fra Distriktssenteret viser at vellykkede sammenslåinger har kommet i stand som følge av lokale initiativ der prosessene er godt planlagt. Dette vil Arbeiderpartiet støtte opp om, og vi er her, som ellers, klare til å bidra til brede og samlende løsninger.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder