Tegning: Roar Hagen Foto: ,

Kommentar

Maraton-terror og dødsstraff

Boston-bomberen Dzhokhar Tsarnaev står for retten. 12 utvalgte kvinner og menn i juryen må avgjøre om han skal
dømmes til døden.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Påtalemyndigheten i den føderale rettssaken krever dødsstraff for terrorbombingen som drepte tre og såret 260 ved mållinjen i Boston-maraton 15. april 2013. På omtrent samme dato, to år etter, vil dommen falle.

Blir 21-åringen funnet skyldig venter døden, eller et liv i fengsel.

Tre sprøyter

Boston var åsted for forbrytelsen og rettssaken finner sted i Massachusetts, en delstat som avskaffet dødsstraff i 1984 og som ikke har henrettet noen siden 1947. Men dette er en terrorsak som er løftet opp på det føderale og nasjonale nivå, og det amerikanske justisdepartementet avgjorde for nesten et år siden at de vil søke dødsstraff.

Dette er den mest omtalte føderale dødsstraffsak siden Timothy McVeigh ble dømt for bombingen av Alfred P. Murray Federal Building i Oklahoma City i 1995.

11. juni 2001 ble McVeigh henrettet ved bruk av giftsprøyte i et føderalt fengsel i Terre Haute, Indiana. Ved daggry sto jeg sammen med 1200 andre journalister utenfor murene ved det som ble kalt dødshuset. Et par hundre dødsstraffmotstandere sto stille rundt et blafrende lys. 10 pårørende til de 168 drepte fra Oklahoma City så selve henrettelsen i fengselet, mens 232 andre valgte å se McVeighs siste minuttet på storskjerm. De fortalte om en dødsdømt som så rett inn i kamera inntil blikket ble sløret. Etter tre injeksjoner og fire minutter ble McVeigh erklært død. Jeg husker det som en dag med sterke og blandede følelser blant overlevende og pårørende fra Oklahoma.

Omstridt straff

Siden den føderale dødsstraffen ble gjeninnført i 1988 er McVeigh en av tre dømte som er blitt henrettet av den amerikanske staten, alle i perioden 2001–03. I de langt fleste tilfeller der justisministeren ber om dødsstraff, blir dette senere frafalt eller omgjort, som oftest ved at den tiltalte erklærer seg skyldig og i stedet får fengselsstraff.

Dødsstraff er på vikende front i USA. De aller fleste dødsdommer blir av avsagt på delstatsnivå. Texas, Florida og Missouri sto i fjor for 80 prosent av de totalt 35 henrettelsene. Dette er det laveste antatt henrettelser i USA på 20 år.

Dødsstraffen splitter USA, og mange politikere har også et splittet syn på den ultimate straffen. USAs justisminister Eric Holder er en av dem. Han sier at han personlig er mot dødsstraff, men at han likevel flere ganger har tillatt at den brukes. Han hadde siste ord da Justisdepartementet bestemte seg for å be om dødsstraff i saken mot Tsarnaev. Borgermester i Boston, Martin Walsh, er også dødsstraffmotstander, men han støtter Justisdepartementets beslutning.

Siste sjanse

I tre måneder vil de som ble rammet av bombene i Boston gjenoppleve terroren i vitneforklaringene til den tiltalte, vitnene og ekspertene. Ettersom dette er en sak der påtalemyndigheten søker dødsstraff blir det en særlig langvarig og omstendelig prosess. Først skal dommer, aktor og forsvarsadvokater finne en jury av 12 kvinner og menn fra en liste med 1200 navn.

Tsarnaev er tiltalt for 30 forhold og 13 av dem kan gi dødsstraff. I første del av rettssaken skal juryen ta stilling til om han er skyldig etter tiltalen. Er svaret skyldig følger en like omfattende del to for å avgjøre straffeutmålingen. Dødsstraff krever en enstemmig jury. Hvis bare ett jurymedlem er av en annen oppfatning må dommeren idømme fengsel på livstid.

Spørsmålet er hvilken historie jurymedlemmene finner mest overbevisende. Er det aktoratets versjon av en terrorist som kaldblodig planla og gjennomførte drap på tilfeldige eller er det forsvarerne forventede historie om en rotløs og påvirkelig tenåring som var under sterk innflytelse av sin eldre, radikaliserte, og nå døde, bror.

Tsarnaevs beste mulighet kan være å erklære seg skyldig, slik den såkalte «Unabomber» Ted Kaczynski og Atlanta-OL bomberen Eric Rudolph gjorde da de ble sendt til fengsel og ikke til en dødscelle. Men terroren 11.9 2001 forandret USA og bombene som rammet uskyldige i Boston 12 år senere gjenoppvekket minnet om den mørkeste dagen i amerikansk etterkrigshistorie. Sårbarheten var tilbake, frykten for terror like reell.

Det vanligste argumentet for dødsstraff er at det virker avskrekkende. Det er neppe faren for straff som avholder terrorister fra å utføre sine ugjerninger. Langt mer virkningsfullt er forebyggende og effektivt politi- og etterretningsarbeid. Etter 2001 har det vært langt færre tilfeller av terror på amerikansk jord enn det var på 1970-tallet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder