Kronikk: For dyrt for
mange å drive idrett!

Vi i Norges idrettsforbund er bekymret for at et høyt kostnadsnivå er et hindrer for barn og unges opplevelse av idrettsglede.

ANJA R. VEUM, utviklingssjef i Norges idrettsforbund

HÅVARD B. ØVREGÅRD, rådgiver verdiarbeid i Norges idrettsforbund.

«Idrettsglede for alle» er norsk idretts visjon. Idretten skal være åpen og inkluderende, og særlig viktig er dette for oss i barneidretten. Vi vil at alle barn som ønsker å drive idrett, skal ha mulighet til det. Dette setter krav til at idrettsorganisasjonen ikke legger den økonomiske lista for høyt.

I og med at idretten er en så stor del av samfunnet i Norge, er det naturlig at idretten speiler samfunnets utfordringer. Vi vil også ta ansvar og være en del av løsningen.

• Vi vet at det i Norge er 78 000 barn i familier med lav betalingsevne.

• Vi vet at cirka 80 prosent av alle barn har vært innom idretten, og at idretten er en av de viktigste sosialiseringsarenaene i samfunnet. Vi vet at kostnader – medlemskontingent, treningsavgift, reiser, utstyrsinnkjøp - er en av flere faktorer som hindrer barns deltakelse.

• Vi vet at fattigdom er vanskelig og skambelagt å ta opp, både for barn og foreldre.

LES: Foreldre betaler seg ut av frivilligheten.

Todelt utfordring

Utfordringen med økonomi som barriere for barn og unges deltagelse i idrett er todelt:

1. Barn og unge som på grunn av familiens økonomi ikke kan delta i idrett i det hele tatt.

2. Barn og unge som på grunn av familiens økonomi ikke kan delta i enkeltidretter eller enkeltidrettslag som har utviklet en kultur med høye kostnader, som kan være i form av utstyr, treningssamlinger, konkurranser og lønnede trenere. Det er dessverre idretter der økonomi er en barriere for barns deltagelse selv i en familie med gjennomsnittlig inntekt.

Vi i idretten må ta tak i begge disse utfordringene, men de krever løsninger med ulik tilnærming. Når familiens økonomi hindrer barn i å delta på «vanlig» breddeaktivitet i de mest utbredte idrettene, så må dette løses i et samarbeid med det offentlige, og det er en utfordring vi må løse. At ikke alle barn har mulighet til å drive med de dyreste idrettene, er ikke et like stort problem.

Hovedproblemet i dag er når de store idrettene som fotball, håndball og ski blir så dyre at de ekskluderer. En slik utvikling krever at både de angjeldende idrettene og Norges idrettsforbund må handle.

Les også: Halvparten sluttet da regningen kom

Idretten må bli tydeligere

Alle som er med på å tilrettelegge for idrett må være oppmerksomme på hvordan økonomi kan ekskludere. Alle organisasjonsledd i norsk idrett må utfordres på deres bevissthet om økonomi som barriere og kunnskap om hvordan man skal overkomme barrieren. Vi må alle være med å hindre en for dyr breddeidrett.

Idrettsforbundet og særforbundene må bli tydeligere på temaet og lage retningslinjer om utstyr og reiser. Idrettslagene må selv ta opp problemstillingen rundt kostnader, og hver enkelt trener og lagleder må være klar over at idretten har som mål å inkludere flest mulig. Da må ikke kostnadene bli så høye at de ekskluderer. Det finnes også en rekke prosjekter og tiltak i regi av idretten, som særlig går på å inkludere alle. Enkelte støtteordninger finnes også, særlig i de største byene.

Hver enkelt foresatt må være bevisst det som skjer i lokalmiljøet. Det er viktig å engasjere seg til beste for egne barn, men også for sitt eget lokalsamfunn. Dere med god betalingsevne, må passe på at en ubevisst ikke drar kostnadsnivået opp. En lettvint praksis med å «betale» seg ut fra dugnader, medfører ofte høyere kostnader for andre. Vi hørte nylig om 12-årslaget som dro på treningssamling til Barcelona, eller idrettslaget som hadde skisamling for barna i Alpene. Dette er helt sikkert bare positivt ment fra initiativtakerne, men det oppleves ikke positivt for de barna som ikke har råd til å bli med. Alle bør tenke på hvordan du selv hadde reagert om det var du som ikke hadde råd til å sende din sønn eller datter på den samlingen som alle andre dro på.

Utfordring til myndighetene

Heldigvis har vi mange eksempel fra idrettslag der de finner løsninger på å inkludere dem som ikke har råd å betale det det koster å være med. Fra sentralt hold vil vi rette en stor takk til alle som gjennom å bry seg, inkluderer alle.

Til slutt vil vi rette en utfordring til det offentlige. En av de største kostnadsdriverne i idretten på lokalt plan er leie av anlegg. I dag kan det være slik at vi som foreldre må jobbe dugnad for å skaffe penger til leie av kommunale anlegg, slik at vi kan jobbe gratis som trenere for «ordførerens» datter.

Om det blir gratis å trene i ordinære kommunale haller og anlegg, vil det bidra til at kostnadsnivået går ned. Utfordringer med å holde kostnader nede i idretten må vi i fellesskap ta tak i.

Utfordringer som blir skjøvet under teppet blir ikke løst. Derfor er norsk idrett glad for at kostnadsnivået i idretten blir diskutert i mediene.

Idretten vil ta tak i denne utfordringen.