PUST ROLIG: – De som frykter at Facebook-sjefen Mark Zuckerberg skal utvikle seg til en slags Dr. Evil tronende i hovedkvarteret sitt i Palo Alto bør puste med magen, skriver Eirik Vinje.

PUST ROLIG: – De som frykter at Facebook-sjefen Mark Zuckerberg skal utvikle seg til en slags Dr. Evil tronende i hovedkvarteret sitt i Palo Alto bør puste med magen, skriver Eirik Vinje. Foto: Kimihiro Hoshino Afp

Debatt

Fra Gutenberg til Zuckerberg

26. september 2006 ble Facebook ble åpnet for alle. Er dette den største medierevolusjonen siden boken?

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

EIRIK VINJE, skribent og advokat Garmann Mitchell & co.

Hvilken dag er den viktigste i vår tid?
Opplagte kandidater er 11. september 2001 eller 9. november 1989, dagen Berlinmuren brast. Den modne leser vil kanskje foreslå 21. juli 1969, da Apollo landet på månen.

Eirik Vinje. Foto: Garmann Mitchell

Datoen for nøyaktig ti år siden vekker neppe like livaktige minner. Men 26. september 2006 startet en mye mer gjennomgripende endring av verden enn på noen av datoene nevnt over. Den dagen ble Facebook ble åpnet for alle. Nettstedet er i løpet av et tiår blitt en så fundamental og selvfølgelig del av tilværelsen at det nå nesten føles som noe som alltid har vært der.

Sosialt attraktivt

Gjensidig kommunikasjon er selve grunnkonseptet i internett, og sosiale medier oppsto derfor allerede da netteknologien ble tilgjengelig på nittitallet. Men i den første tiden bestod dette av mer eller mindre lugubre sjekkesteder og nerdete diskusjonsforum. Å sosialisere på nettet pre-facebook ble regnet for ganske uhipt, om ikke direkte suspekt.
Facebook introduserte ingen banebrytende teknologi. I stedet gjorde Harvard-studenten Mark Zuckerberg noen kløktige markedspsykologiske grep for å lage et sosialt forum som også var sosialt attraktivt.

Han startet opp i 2004 med et lukket forum for studenter på Harvard. Deretter ble det utvidet til andre eliteuniversiteter. Allmennheten fikk først tilgang to år senere. Dermed hadde forumet etablert et eksklusivt preg før det ble åpnet for den gemene hop. I begynnelsen var Facebook reklamefritt; det ga kredibilitet. Nettstedet la opp til at brukerne opptrådte med ekte navn og bilde. Dermed kunne folk enkelt etablere kontakt med folk de kjente IRL. Facebook ble noe helt nytt ­­– en digital plattform for folks virkelige omgangskrets.
Braksuksessen kom momentant. Allerede i 2007 var store deler av Vestens yngre generasjon aktive brukere. Og siden har veksten fortsatt. De stadige spådommene om at Facebook ville ende opp som en dille og døgnflue har blitt gjort til skamme. I dag er det 1,7 milliarder aktive brukere globalt. I Norge er utbredelsen ekstrem med 3,3 millioner brukere over 18 år. Av dem er visstnok 90 prosent daglig aktive. Stadig mer av trafikken på internett går i dag via Facebook, slik at nettstedet av mange nå oppfattes som selve internettet.

Følg VG Meninger på Instagram ved å klikke her eller legge til @vgmeninger.

Radikal endring

Det finnes selvsagt mange andre sosiale medier. Men det dreier seg stort sett om mer eller mindre vellykkede nisjetjenester, f.eks. det oppjagede, slagordpregede Twitter og det hinsides dølle LinkedIn, som kun duger til å følge med på hvem som skifter jobb. FB er og blir den eneste kanalen som kan brukes av alle til alt.

Facebook har radikalt endret mellommenneskelige relasjoner. Pre-internett var det kun kjendiser som profilerte seg aktivt i offentligheten. Folk flest ble normalt bare nevnt gjennom rubrikkannonser når de ble født, giftet seg og døde. I dag driver de fleste av oss jevnlig sosial posisjonering via offentlige poster på nettet. Det er på Facebook vi betrakter hverandre og viser oss frem. En konsekvens av det er at utadvendte og språkmektige tar over showet på bekostning av de introverte og fåmælte. Den handlekraftige, men tause cowboyhelten spilt av Clint Eastwood – som representerte et klassisk mannsideal – ville slitt på Facebook. I dag må alle som vil synes, kommunisere.
Det positive med sosiale medier er at det skaper en permanent arena for samvær uten fysisk tilstedeværelse. Deri ligger også nedsiden. Det kan bli sjenerende og avhengighetsdannende å ha omgangskretsen konstant «til stede». Derfor deaktiverer jeg ofte profilen i intensive arbeidsperioder. Å ha Facebook stående på når jeg jobber føles omtrent som å ha en skrålende, øldrikkende vennegjeng hengende over kontorpulten.
En hovedinnvending mot sosiale medier er at man snakker så mye at man etter hvert får lite å snakke om. Deltagerne blir sittende og kommentere virkeligheten uten å skape noen ny virkelighet. Samtlige store prestasjoner innen forskning, teknikk og kunst er skapt ved at opphavspersonen(e) fordyper seg ved å stenge omverdenen ute i lange perioder. Teknologien gjør sosial isolasjon stadig vanskeligere. Antagelig er det hovedårsaken til at det ikke lages så mange gode plater og bøker som før. Forfatteren Jonathan Franzen prøvde å løse problemet ved å lime igjen nettilgangen på maskinen han skriver romanene på, og for øvrig avsky sosiale medier. Men ved å distansere seg mistet Franzen også evnen til å forstå og beskrive hvordan dagens mennesker kommuniserer (noe som er tydelig i hans siste og svakeste roman «Purity»). Ibsen var heldigere som kunne skrive skuespill i ro og mak uten å måtte svare på stadige hissige FB-posteringer fra Bjørnstjerne Bjørnson.
Et annet presserende problem er hvordan profesjonell og selvstendig journalistikk skal finansieres når alle artikler deles fritt på Facebook, som selv beholder annonseinntektene. Det er tross alt litt viktigere hva New York Times kan rapportere fra krigen i Syria enn hva Magda fra Minnesund har å melde om saken, selv om sistnevnte synser i vei helt gratis.
Nye kommunikasjonsmåter skaper politiske omveltninger. Selve skriftspråket var en forutsetning for de første statsdannelsene. På 1400-tallet introduserte Gutenberg trykkekunsten i Europa. Det muliggjorde spredning av informasjon og idéer, som skapte opplysningstiden og dernest Vestens teknologiske hegemoni. Radio, film- og høyttalerteknikk muliggjorde nazistene og fascistenes emosjonelle massemobilisering. Når fjernsynet kom, fikk alle se politikerne på nært hold, slik at personlig fremtoning og kjappe taleevner ble langt viktigere.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!
Facebook har allerede skapt politiske skjelv på samme skala. Det nye med sosiale medier er selvsagt det sosiale; folket er ikke lenger passive objekter som blir kommunisert til. Nå kan enhver ytre seg offentlig, og alle kan velge hvem de vil kommunisere med. Det muliggjør mobilisering utenfor regien til tradisjonelle medier og politiske partier. Effekten kom til syne allerede i 2008, da den ferske outsideren Barack Obama ble president etter en valgkamp der finansiering og promotering gjennom sosiale medier gjorde utslaget.

Facebook var også avgjørende for å skape det folkelige opprøret som ble kalt den arabiske våren. Sosiale medier er i det hele tatt en utmerket måte skape opposisjon og rive ned det etablerte. Derimot er det ikke noe velegnet verktøy for å skape konsensus og å etablere noe nytt. Det var en årsak til at den arabiske våren endte i en kaotisk vinter. Også i Vesten forvitrer samfunnslimet. En grunn til det er at det ikke lenger finnes noen felles offentlig samtale som alle følger. Det er tydelig i årets amerikanske presidentkampanje, der de to kandidatene og deres tilhengere fremstår som de ikke abonnerer på den samme virkeligheten. Verden fragmenteres og folk flytter inn i ekkokammer av likesinnede med samme realitetsoppfatning og meninger. Det skaper også motstandsløse handlingsrom der destruktive krefter som Putins desinformasjonsagenter og Den islamske stat kan vokse.

Les også: Espen skrev brev til Mark – han fikk ikke svar

Ingen Dr. Evil

Nå frykter mange at selve Facebook med sitt stadig sterkere monopol på verdens informasjonsstrøm skal misbruke makten. Nylig resulterte det i en relativt hysterisk kampanje mot at nettstedets sensur av nakenbilder også omfatter det ikoniske bildet «Napalm Girl». Paradoksalt nok foregikk denne aktivismen mot Facebook på Facebook (Zuckerberg vinner tydeligvis uansett). Det kulminerte med at Aftenpostens sjefredaktør skrev et innstendig brev til Facebooks grunnlegger der han anklaget Zuckerberg for å true pressefriheten. For oss som er oppvokst på 70- og 80-tallet, der de eneste smale kikkehullene ut mot verden gikk gjennom de fordreide prismene av NRK og Aftenpostens nyhetsdekning, er det skjærende komisk at det er redaktøren for sistnevnte medium skal belære Zuckerberg om mediemangfold. Sorry Hansen, verden var faktisk ikke mer fri og demokratisk før Facebook.
Til sist kastet til og med statsminister Solberg seg inn i kampen for fri flyt av fotografier av nakne barneofre. Det var sikkert godt ment av henne, men politikere som blander seg inn i redaksjonelle valg bryter en prinsipiell grense uansett hva intensjonen er. Dessuten er det litt underlig at en statsminister bruker tiden sin på å klage på tjenestene fra et privat selskap utenfor hennes kontroll. I stedet for å vise handlekraft, demonstrerte hun snarere avmakt.
Det er ingen tvil om at Facebook på grunn av suksessen har fått et informasjonshegemoni med potensiell makt. Men de som frykter at Mark Zuckerberg derfor skal utvikle seg til en slags Dr. Evil tronende i hovedkvarteret sitt i Palo Alto bør puste med magen. Facebook er et åpent, børsnotert selskap som har som formål å maksimere aksjeverdien. Hele verdien av selskapet ligger i den enorme kundebasen; at nesten alle bruker Facebook til alt. Dersom brukerne oppfatter Facebook som sensurerende og manipulerende, kan hegemoniet over natten tapes til konkurrenter som oppfattes som er mer åpne og nøytrale. Den egentlige makten ligger alltid hos brukerne. Dette vet Facebook, og derfor vokter de seg vel for å støte brukermassen fra seg. Det er nettopp derfor nakenbilder siles bort. Og derfor Facebook ikke ønsker å foreta redaksjonelle valg basert på et politisk syn som ikke alle deler. Det at Facebook er et kommersielt selskap gir faktisk den best mulige garanti for at de ikke misbruker makten politisk. Faren ligger heller i at myndighetene forbyr ytringer de ikke liker.

For eksempel er det svært betenkelig at EU nå påtvinger Google og Facebook sensur av såkalt «hate speech», et begrep som er så vagt og vidt at det kan ramme det meste. Konsekvensen kan bli at nettselskapene i sin automatiserte sensur siler bort store mengder legitim og viktig informasjon.
Det er hverken mulig eller ønskelig å reversere den sosiale medierevolusjonen. Det er også et fenomen det er vanskelig å enten like eller mislike. Facebook er et så gigantisk og komplekst kommunikasjonssystem at det blir meningsløst å bedømme tjenesten som positivt eller negativt i én samlet analyse; det blir omtrent som å anmelde alle verdens bøker under ett. Både fordelen og ulempen med Facebook ligger i at du kan velge nesten helt fritt hva du vil lese og skrive. Du kan også velge å gjøre noe helt annet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder