LÆRING: Det nye læringssenteret på Utøya, Hegnhuset, hegner om deler av det gamle kafébygget på Utøya hvor 13 personer ble drept under terrorangrepet 22. juli 2011.

LÆRING: Det nye læringssenteret på Utøya, Hegnhuset, hegner om deler av det gamle kafébygget på Utøya hvor 13 personer ble drept under terrorangrepet 22. juli 2011. Foto: Jon Olav Nesvold NTB scanpix

Debatt

Hvorfor vi bør lære om 22. juli i skolen

Et nytt minne- og læringssenter på Utøya står klart til å ta i mot ungdom fra hele landet. Men ikke alle kan delta i demokratilæring på Utøya. Skolen må sørge for at ungdom utvikler verktøy for kritisk tenkning, kildekritikk, demokratisk dialog og aksept for uenighet.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Ana Perona-Fjeldstad, daglig leder Det europeiske Wergelandsenteret

Anne Lene Andersen, faglig ansvarlig 22. juli-senteret

Jostein Hole Kobbeltvedt, daglig leder Raftostiftelsen

Jørgen W. Frydnes, daglig leder Utøya

Minnet om terroren på Utøya sitter dypt i de fleste av oss. Vi husker bildene av livredde ungdommer, vi kan kjenne på følelsen av sjokk, vantro og fortvilelse da det hendte. Men det er også på tide å erkjenne at minner må bevares og historien fortelles, særlig for nye generasjoner unge mennesker.

Den yngste som døde på Utøya var 14 år. Dagens 14-åringer var 9 år da terroren skjedde. Om noen år vil norske 14-åringer ikke ha noen egne minner fra 22. juli 2011. Da er det veldig viktig at minnene løftes fram, ikke bare på Utøya, men også i skolen og i samfunnet generelt. «Hvordan vi forholder oss til de vanskelige historiene, sier mye om et samfunns verdier og selvbilde», sier førsteamanuensis Tor Einar Fagerland ved Institutt for historiske studier ved NTNU som har vært sentralt i arbeidet med innholdet i Hegnhuset. I et åpent demokratisk samfunn som Norge må vi våge å diskutere hva og hvordan vi skal huske.

Les også: Aldri mer 22. juli?

For å forstå

Hvordan kunne det skje? Hvorfor ville han drepe så mange? Hvor var politiet? Ungdom er ikke redde for å spørre. Og de spør, også om Utøya. Dette er grunnleggende for først å begripe hva som skjedde, deretter for å forstå hvordan og hvorfor det kunne skje.

På Utøya og 22. juli-senteret legger vi til rette for det. Utøya har alltid vært et sted for engasjement, solidaritet, debatt, fri meningsutveksling og aktiv deltagelse, kort sagt demokrati i praksis. Derfor kom terroristen til Utøya. Og derfor kommer nå nye generasjoner unge mennesker, norske og utenlandske, for å møtes, for å minnes, for å diskutere, reflektere, være enige, være uenige, tenke kritisk, tenke stort – og ikke minst: for å lære om, gjennom og for demokrati.

I daværende statsminister Jens Stoltenbergs tale etter 22. juli lovet han at svaret på terroren er mer åpenhet, mer demokrati, men aldri naivitet. I praksis betyr dette at man må fokusere på sikkerhet, på forebygging – men også på å vedlikeholde og bygge demokrati.

Demokratisk kultur er ikke noe et samfunn får gjennom vedtak i et parlament. Demokrati er en kontinuerlig prosess som må skapes og hegnes om hver dag, det betyr at demokratisk kompetanse må læres, utprøves og trenes.

Skolen

En særdeles viktig del av forebygging av ekstremisme og radikalisering handler om å bygge demokrati og ikke minst demokratisk kompetanse hos nye generasjoner. På Utøya vil vi arrangere læringsaktiviteter for ungdom, slik at unge mennesker får mulighet til å snakke om hva demokrati betyr for dem, hva utfordrer eller truer demokratiet, og hvordan de selv som medborgere kan fremme demokrati i hverdagen.

Utøya har vært et sted der samfunnsengasjement har fått utfolde seg, vi ønsker å hedre denne delen av øyens historie ved at ungdom får bli kjent med engasjementet sitt. Det handler ikke om at alle må være enige eller å sette to streker under svaret, men derimot om å anerkjenne at verden er kompleks. Dette er i seg selv å ta avstand til ekstremistisk tankegods, som fremmer forenklede svart-hvitt-verdensbilder.

Ikke alle unge mennesker kan delta på demokratilæring på Utøya. Men samfunnet har en arena der alle unge mennesker deltar, nemlig skolen. Skolens formål er blant annet å utdanne og danne fremtidens demokratiske medborgere. Utdanning for demokratisk medborgerskap er løftet fram som en helt sentral kompetanse i fremtidens skole.

At ungdom utvikler verktøy for kritisk tenkning, kildekritikk, demokratisk dialog og aksept for uenighet, vil være en god ballast å ha med seg utenfor klasserommet. Det forutsetter at lærere og andre som jobber med ungdom opplever at de har den kompetansen og tryggheten de trenger for å legge til rette for demokratisk dialog og for å formidle en vanskelig historie, slik som terroren 22. juli 2011. Her vil vi bidra, og ønsker derfor skoleelever og lærere velkommen til Hegnhuset og til demokratilæring på Utøya.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder