PÅSKE I GRAVKIRKEN: Ortodokse kristne feirer påske i den hellige gravs kirke i gamlebyen i Jerusalem. Foto: BAZ RATNER / X02483

Kommentar

Veiskille i Jerusalem

I påsken kommer kristne fra hele verden til Jerusalem. De vandrer på brostein i gamlebyen, fra Via Dolorosa til Gravkirken. De går i Jesu fotspor. Men et sted på veien skiller de lag.

les også

Et alvorlig feilgrep

Jerusalem er en hellig by for de tre monoteistiske verdensreligionene, jødedom, kristendom og islam. Det er en by som splitter. Her går frontlinjer i politiske og religiøse konflikter. Noen er like gamle som bønnen om fred i Jerusalem.

Iblant er en gnist nok til å tenne hellig vrede. Like før jul kastet USAs president Donald Trump en brannfakkel. Han erklærte at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad og vil flytte den amerikanske ambassaden dit så snart som mulig.

les også

Eriksen Søreide: – Ingen land kan alene endre status på Jerusalem, heller ikke USA

Det var politisk omstridt fordi det ennå ikke foreligger en fredsavtale mellom israelere og palestinere. Uenighet om Jerusalems status er et av de høyeste hindrene for en avtale. Det skapte voldsomme reaksjoner blant muslimer i regionen. Trumps beslutning splittet kristne verden over.

Den kristne høyresiden i USA var begeistret. En ledende representant for den evangelisk-kristne høyresiden er visepresident Mike Pence. 81 prosent av hvite, evangelisk kristne stemte på Trump i 2016. Denne gruppen av kristne velgere er en viktig brikke i hans plan for å bli gjenvalgt. Derfor innfridde han valgløftet om Jerusalem.

les også

Biskop Helga Byfuglien: La ikke påsken gå hus forbi!

Blant engelske og amerikanske kirkesamfunn vokste det på 1800-tallet frem en bevegelse som mente jødene måtte samles i Det hellige land. Slik blir profetiene om endetiden oppfylt. Kristus kommer tilbake og blir anerkjent som Messias av jødene. En del evangelisk kristne ser på alt som skjer i Midtøsten i dag som del av en guddommelig plan, slik det er beskrevet i gammeltestamentlige tekster. Trumps erklæring oppfattes i et slikt lys.

Jødenes kamp for et eget hjemland var drevet av noe ganske annet, nemlig jødeforfølgelse og antisemittisme i Europa. Den politiske sionismen ble utformet av Theodor Herzl i årene før 1900. Da Israel ble opprettet for 70 år siden var det som et politisk prosjekt, i form av en sekulær stat med religionsfrihet.

les også

Derfor strides de om Jerusalem

Den kristne minoritet i Midtøsten reagerte på Trumps beslutning med bestyrtelse. Kirkeledere i Jerusalem skrev brev til presidenten der de innstendig ba ham unngå å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad: «Et slikt skritt vil resultere i mer hat, konflikt, vold og lidelse i Jerusalem og Det hellige land.» Da Pence kunngjorde at han ville reise til Midtøsten ville ingen av disse kirkelederne møte ham.

Kristne palestinere er en liten minoritet i en hovedsakelig muslimsk eller jødisk befolkning. Når forholdene mellom palestinere og israelere forverres rammer det også de kristne. Kristne på Vestbredden er opptatt av å vise at de er like sterke motstandere av den israelske okkupasjonen som sine muslimske brødre og søstre. Samtidig er de sårbare for en radikalisering blant palestinerne, ved at militante islamistiske grupper fortrenger sekulære bevegelser.

les også

Trump truer med å kutte bistand til palestinerne

For lokale kristne handler evangeliet om frigjøring, for den enkelte og samfunnet. De er opptatt av politiske og sosiale forhold, ikke av å spille en hovedrolle i de endetidsprofetier som noen av deres vestlige trosfeller målbærer. Og som andre kristne trossamfunn holder de seg til Paulus’ ord i Galaterbrevet: «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann eller kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.» Det nye testamentet endrer oppfatningen av det gamle.

Trumps kristne velgere er blitt en sterk støttespiller for statsminister Benjamin Netanyahu, selv om hverken religiøse eller sekulære regjeringsrepresentanter deler de kristne dommedags-predikantenes syn. Ortodokse jøder har ingenting til overs for en kristen teologi som innebærer at de skal skifte religion. For de sekulære er profetiene irrelevante.

Kristne Trump-velgere avlegger gjerne besøk på Megiddo-høyden i det nordlige Israel, som noen tror er Armageddon, stedet for det siste slag i endetiden. Reiseruten inneholder ikke opphold i palestinske menigheter på Vestbredden. De opplever å bli glemt av mange vestlige kristne.

Jeg møtte en katolsk kvinne i Betlehem som hadde reist til USA for å holde foredrag i menigheter om de palestinske kristnes situasjon. Hun ble overrasket da noen rakk opp hånden og spurte: Når ble du omvendt?

Spørsmålet ble stilt til en representant for en 2000 år lang uavbrutt tradisjon av kristne i Midtøsten.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder