Ernas anstendighet til salgs?

Erna Solberg har hatt flere enn nok anledninger til å sette ned foten og si stopp. Hennes taushet om Per-Willy Amundsen avslører henne.

ZAINEB AL-SAMARAI, Oslo Arbeiderparti

Statsministerens skrikende taushet om raseteoriene til regjeringskollega Per-Willy Amundsen er oppsiktsvekkende. Men verre enn som så; det forteller oss at ingen kameler er for store til at de ikke kan svelges i bytte for en statsministerpost. Anstendighet og prinsipper falbys som om det var på et teppemarked i Marrakesh.

For selv til tidligere justisminister Per-Willy Amundsen å være, var sist ukes uttalelser om at vi må vedlikeholde den etnisk norske befolkningen sterk kost. Begrunnelsen hans for å frata barnetrygd fra ikke-etniske nordmenn med mange barn, er ren raseteori. En teori vi heldigvis har vært forskånet for siden andre verdenskrig.

Selv i Fremskrittspartiet er det relativt nytt at slike uttalelser blir akseptert eller oversett. For bare få år siden ville partilederen og store deler av partiet fordømt uttalelsene i sterke ordelag, og viftet med trusler om eksklusjon. Det er flere eksempler på at Frp-ere tidligere er blitt ekskludert for uttalelser som er like ille som Per Willys uttalelser. Det er forstemmende å se hvordan holdningene til denne typen uttalelser nå stilltiende aksepteres.

Om det er overraskende at reaksjonene fra Frp-toppene uteblir, er tausheten fra statsministeren og Høyretoppene oppsiktsvekkende. Det tidligere så anstendige Høyre sitter musestille i båten, av frykt for å trampe noen av sine allierte i Frp på tærne. Det er en veik, unnvikende og feig opptreden som vanskelig kan forstås som annet enn ønske om fortsatt å få inneha den personlige makten statsministertittelen gir. Ingen kamel synes for stor eller uappetittlig, og ingen prinsipper eller anstendighet synes for viktig, til at det skal kunne ødelegge for Erna Solbergs statsministerkarriere.

Vi har sett dette i hele perioden med den «solbergske» parlamentarismen. Målet om å være statsminister er viktigere enn måten man er det på, eller vennene man omgir seg med. Sleivspark og uttalelser over streken, kommenteres med «jeg ville ikke formulert meg slik», og kvinners rett til å bestemme over egen kropp legges i potten for å sikre sin egen statsministerposisjon.

Dette Høyre er ikke Jo Benkow, Albert Nordengen eller Kaci Kullmann Five sitt Høyre. Dette er værhane-Høyre på sitt aller minst anstendige.

Jeg tror de fleste som starter med politikk, gjør det fordi de ønsker å kjempe for hva de tror på. Fordi de har noen tanker om hvordan Norge skal bli bedre for de som bor her. Når målet om politisk makt og posisjoner blir viktigere enn det man tror på, er hele poenget med politikken borte. Da er ingen prinsipper eller standpunkt viktige nok til å sette ned foten og si stopp.