Vladimir Putin sammen med Aleksander Zaldostanov, lederen for motorsykkelbanden «Nattens ulver» som spilte en sentral rolle i okkupasjonen av Krim. Foto: RIA NOVOSTI / X02356

Putinismens appell

Det er foruroligende hvordan forståelsen for autoritære staters brutale løsninger øker, også i Norge.

  • VG Leder

les også

Carl Ivan Hagen

Klassekampens tidligere sjefredaktør og syvende far i avishuset, Bjørgulv Braanen, gir i en bredt anlagt kommentar på julaften sin fulle støtte til tidligere Fremskrittsparti-leder Carl I. Hagens analyse av situasjonen på Krim. Begge mener tilsynelatende at folkeretten må vike til fordel for Russlands «historiske krav på halvøya» og at sanksjonene fra vesten må opphøre. Det åpner for en lang diskusjon om hvordan det går når mektige imperier gjør historiske territoriale krav hos mindre stater. Om Sovjetstatens politikk på Krim. Og hvorfor «sjølråderett» ser ut til å være et privilegium som skal forbeholdes rike land i Vest-Europa.

les også

Krise på Krim: – Veldig, veldig alvorlig

Det er også interessant å se hvordan ytre høyre og ytre venstre, som tidligere holdt en skarpt skille på hvilke autoritære stater de svermet for, nå i økende grad samler seg om de samme regimene. Beundringen for sterke menn som Putin er tiltagende i begge ender av skalaen. Det samme er forakten for, og skepsisen til, vestlige institusjoner som EU og NATO som er basert på demokratiske staters frivillige medlemskap. De massive bruddene på menneskerettighetene som blant annet FNs høykommissær for menneskerettigheter har rapportert om fra russiskokkuperte Krim, nevnes ikke engang.

les også

Putins MC-gjeng

Pluss content

Braanen bruker mye av sin kommentar til å rase mot VG og denne avisens holdninger på leder og kommentarplass. Han konkluderer sin egen kommentar med å si at «Når VG velger å delegitimere slike stemmer (apologetene for russisk okkupasjon av Krim) som Putins lakeier, peker det først og fremst tilbake på avisas egen grenseløse lojalitet den andre veien». Det siste kan vi godt gi ham rett i. VG har siden Hjemmefronten stiftet avisen i 1945, følt en grenseløs lojalitet til vestlige idealer om frihet, demokrati og menneskerettigheter. Klassekampen har i løpet av sin langt kortere levetid omfavnet noen av de mest grusomme regimene i verdenshistorien. En stund så det ut til at både avisen og bevegelsen hadde tatt «sjølkritikk» og lært av sine «feiltrinn». Utviklingen de siste årene gir mindre grunn til optimisme.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder