SVARER: Tom Hedalen er forbundsleder i Human-Etisk Forbund. Foto: Christian Johander

Debatt

På tide å stikke hull på tabuet døden?

Vi i Human-Etisk Forbund lever ikke opp til KrFs Kjell Ingolf Ropstads forventninger. Akkurat det kan vi leve med.

TOM HEDALEN, Forbundsleder Human-Etisk Forbund

Det vi derimot ikke kan la passere, er at det legges lokk på debatten om dødshjelp. Ropstad skriver i VG at å ta til orde for en utredning, handler om «hvilket budskap våre eldre fortjener: at de bør søke aktiv dødshjelp eller at alle mennesker er verdifulle og fortjener omsorg».

Det er en avsporing og et retorisk nivå jeg synes vi må heve oss over. Det vi snakker om her er å diskutere hvilken rett vi alle skal ha til å påvirke den aller siste delen av vårt liv. Det handler ikke om et «budskap til våre eldre» eller hva noen «fortjener».

les også

Si ja til livet!

På NRK Dagsnytt 18 torsdag trakk barne- og familieministeren satsningen på forebyggende arbeid for å forhindre selvmord som noe som ikke er kompatibelt med å ville diskutere temaet dødshjelp. Jeg kan ikke vite, men stiller meg tvilende til om dette er noe mennesker som har opplevd at deres kjære har tatt sitt eget liv, ser noen særlig sammenheng i. 

Men det at noen oppfatter vårt forslag på denne måten, illustrerer og bekrefter enda tydeligere for meg hvorfor vi nettopp må få mer fakta på bordet. Når 3 av 4 nordmenn stiller seg positive til dødshjelp, fremstår det å nekte å fremskaffe mer kunnskap som en slags benektelse av virkeligheten.

Ropstad mener grunnleggende fellesverdier og etikk skal legges til grunn når vi som samfunn skal ta stilling til spørsmål om liv eller død. Der er vi enige. Når ministeren mener den samme betydningen gjelder for religion og personlige etiske verdier, er vi uenige. Dette er ikke forenlige, likeverdige størrelser. Staten er og skal være sekulær og livssynsnøytral. Det forventer jeg at også regjeringspartiet Krf står ved. 

les også

Ropstads overformynderi

Vi vil henvende oss til de øvrige partier på Stortinget – hva mener dere om å gjennomføre en utredning som kan gi oss et solid empirisk, medisinsk og etisk grunnlag for å diskutere et av våre aller største spørsmål på en annen måte enn den vi ser nå? Med andre perspektiver enn personlige, følelsestunge historier presentert i mediene på den ene siden, og religiøse eller personlige prinsipper på andre siden? Er dere så redde for å bli tatt til inntekt for den ene eller andre skyttergraven, at dere velger å tie? 

Ungdomspartiene til Høyre, Venstre og MDG, samt ti fylkeslag i AUF har vedtatt enten å jobbe for en utredning av aktiv dødshjelp, eller å presse sine moderpartier til å jobbe for en lovendring. Det synes som vi kan skimte et generasjonsskifte. 

Fremskrittspartiet er eneste parti på Stortinget som har vedtatt at de er for, og som har uttalt at de ønsker diskusjonen velkommen. Hva mener dere andre? Er ikke tiden overmoden for en saklig, faktabasert samtale, fri for berøringsangst? Eller er døden vår tids aller største tabu?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder