NAV har gjort folk med alvorlig sykdom og yrkesskade til kriminelle. Mange kan verken norsk eller engelsk. Men en tilståelse fikk de ut av flere av dem.

I NAV Kontroll jobber godt over hundre mennesker. De kjører register opp mot hverandre, sjekker ut tips fra naboer og finner ut hvor du sender inn meldekortene fra. Er det en utenlandsk ip-adresse det er snakk om, kan det bety trøbbel.

Trøbbel fikk yrkessjåføren fra et land i Øst-Europa som i november 2011 kjørte av veien på glatta langs E-39. Han måtte amputere. Venstre ben på leggen ble knust. Han kunne ikke engelsk, og lite norsk og reiste hjem til familien uten å spørre riktig person. Derfor kom kravet om å betale tilbake over 600.000 kroner som han hadde fått i arbeidsavklaringspenger. Pluss ti prosent rente.

I Trygderetten sto NAV sto på sitt. De viste til Norges lover, hvor der står at man må være i Norge for å ha rett på disse pengene. Men sjåføren, som i dag er 57 år gammel, vant frem. Han hadde oppfylt sine plikter. Og da kan han ifølge EØS-regelverket ta med seg pengene til hjemlandet.

For siden Norge er med i EØS, trumfer EUs regler norsk lov.

Allerede i denne kjennelsen som falt for to år siden, ble det klart at NAV gjorde feil. Likevel fortsatte NAV å feiltolke loven. Og antakelig er det mye verre enn vi tror. Så langt er det kjent at minst 36 personer har fått ubetinget fengsel, uten grunn.

En av disse sakene endte til og med i Høyesterett. Det betyr totalsvikt i alle instanser.

Bare en uke etter at NAV tapte mot sjåføren i Trygderetten, i november 2016, kom en ny dom. En nå 44-år gammel arbeidstaker fikk noe tungt på foten på jobb og ble feiloperert to ganger, men mistet arbeidsavklaringspenger da han dro til utlandet.

Han tapte saken også i Trygderetten fordi han ikke hadde oppfylt sine forpliktelser da han var i utlandet. Det kan være snakk om å motta medisinsk behandling eller følge en aktivitetsplan.

Kanskje er det en av disse kjennelsene NAV-direktør Sigrun Vågeng forsvarer seg med, når hun sier at NAV også vant frem i flere saker i perioden. Det antydes slike forklaringer på justismordene som har skjedd.

Men den kjennelsen slår også fast at det å dra til EØS var helt i orden. Det var å ikke følge forpliktelsene som var problemet.

En mann med kreft, og ifølge ham selv psoriasis, allergi, stive fingre, problemer med føtter og knær, ryggoperert, laktoseintoleranse og osteoporose, fikk også krav om å betale tilbake arbeidsavklaringspenger på rundt 600 000 kroner etter at NAV fant ut at han hadde sendt inn meldekort fra utlandet.

Han godtok selv å betale tilbake penger og ønsket å komme til enighet, for NAV ville få ham straffet. Men Trygderetten opphevet alt NAV hadde bestemt, på grunn av EU-reglene.

Det var også IP-sporing og kontoopplysninger fra NAV Kontroll som var bakgrunnen også da en 39-år gammel kvinne med angst, depresjon og flere innleggelser bak seg, fikk krav om å tilbakebetale sine arbeidsavklaringspenger fordi hun hadde vært i utlandet. Trygderetten opphevet NAVs vedtak og skrev:

- Trygderetten har i en rekke saker lagt til grunn at artikkel 21 gir mottakere av arbeidsavklaringspenger rett til å eksportere ytelsen til andre EØS-land.

For nå begynte Trygderetten tydeligvis å bli lei.

- Verken NAV eller NAV Klageinstans ser ut til å ha tatt denne praksis inn over seg, skriver Trygderetten i en kjennelse fra 2018, der de ber om NAVs kommentar.

Først da begynte opprullingen. Departementet ble spurt om råd, og de kom frem til at praksis var feil. Det skjedde først i februar 2019.

Det er lett å se for seg noen temmelig firkantede byråkrater i NAV som ikke hadde tenkt å gi seg. Også nå, etter opprullingen, har NAV-direktør Vågeng beklaget, men også forsvart seg med at NAV fikk medhold i andre kjennelser og dessuten at regelverket er svært komplisert.

Men så veldig komplisert er ikke EU-forordningen. Kjennelsene fra Trygderetten er også helt tydelige.

Forklaringen på at dette kunne skje, er antakelig at «alle» har vært opptatt av å stoppe trygdeeksport. Den politiske gevinsten har ligget i å si at man vil hindre at østeuropeere lever fett på norsk trygd i lavkostland.

Siden Norge åpnet opp østover i 2004, har statsråder både fra Ap og Høyre ønsket å stramme inn. Det har da også - fornuftig nok - vært rådet fra forskere og eksperter. Og årlig har NAV sendt ut pressemeldinger og skrytt av at de har tatt svindlere.

Begrunnelsen har alltid vært at svindel ødelegger tilliten og oppslutningen om velferdsstaten.

Nå er det NAVs nidkjære jakt på juks som truer den samme tilliten. For det å være streng og firkantet har vært politisk ønskelig.

Derfor tok det så lang tid før skandalen ble avslørt.

Folk som står på de svakes parti, må altså sende sin takk til EU, som har et mer liberalt regelverk enn Norge.

For alle har sviktet i denne sakene, forsvarere, dommere, politikere og byråkrater. Unntatt dem i Brussel, da.