TRYGDESKANDALEN: – Hvis departementet eller regjeringen har innhentet en grundig EØS-rettslig vurdering, men ikke lagt den frem for Stortinget, vil det reise spørsmål om den ansvarlige statsråden eller regjeringen har oppfylt sin opplysningsplikt, skriver kronikkforfatteren. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Debatt

Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes

For å unngå nye feiltolkninger av EØS-reglene, må regjeringen sørge for at alle lovforslag som berører EØS-retten blir grundig vurdert.

CHRISTOFFER CONRAD ERIKSEN, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo

Trygdeskandalen har vist at det er enklere sagt enn gjort å bygge landet med lov. For at landet ikke skal «ødes med ulov», slik den 800 år gamle Frostatingsloven advarte mot, må det i vår tid legges arbeid i å sikre at lovgivningen oppfyller EØS-avtalens krav. I kjølvannet av trygdeskandalen ble det rett før jul en bemerkelsesverdig debatt på Stortinget om hvor mye arbeid som skulle gjøres for å sikre at et lovforslag om pasientrettigheter oppfyller EØS-avtalens krav. Saken reiser spørsmål ved om det gjøres nok for å unngå nye feiltolkninger av EØS-reglene som kan ramme enkeltmennesker. 

ESA har i flere år ment at de norske reglene om dekning av utgifter til helsehjelp i andre EØS-land ikke er i samsvar med EØS-avtalens krav, og at retten til helsehjelp i utlandet dessuten er for lite synlig i norsk lovgivning. Helse- og omsorgsdepartementet har på sin side ment at norsk lov ivaretar retten til å få dekket utgifter til helsehjelp i utlandet.

Regjeringen kom derved ESA delvis i møte når de i 2019 fremmet et lovforslag som ga bedre oversikt over norske pasienters rett til å få dekket utgifter til helsehjelp i utlandet. 

les også

Svenske forskere kobler ME til nakkeskader

Etter å ha behandlet regjeringens lovforslag var det i deler av opposisjonen bekymring for om Stortinget ville være på trygg grunn ved å vedta lovforslaget. Ap og SV mente at lovforslaget burde sendes tilbake til regjeringen, og at regjeringen burde gjennomføre «en EØS-rettslig vurdering av konsekvensene av forslagene i proposisjonen, og deretter komme tilbake til Stortinget med et nytt lovforslag». Helse- og omsorgsminister Bent Høie sa seg uenig i forslaget og viste blant annet til at «Det vil ikke bidra til pasientenes helsetjeneste å utsette disse lovendringene.»

Rent juridisk er Høies respons oppsiktsvekkende. Har regjeringen fremmet lovforslaget uten å foreta en grundig EØS-rettslig vurdering, har de nemlig brutt den utredningsinstruksen som de selv har vedtatt. Etter instruksen skal alle statlige tiltak, også lovforslag utredes, og utredningen skal oppfylle visse minimumskrav. Blant annet skal det sørges for utredning av positive og negative virkninger av forslaget. Dette sikrer god saksforberedelse slik at regjeringen gir Stortinget alle de opplysninger som er nødvendige for behandlingen av de saker den fremlegger, slik Grunnloven krever.

På tross av utredningsinstruksens minimumskrav sa lovforslaget ingenting om risikoen for at ESA ville bringe Norge for EFTA-domstolen, eller om det kunne være tvil om EFTA-domstolen ville akseptere at lovforslaget oppfylte EØS-avtalens krav. Risikoen for et lovforslaget ville bli bragt inn for EFTA-domstolen og at det kan vise seg at lovforslaget krenket EØS-avtalen var en negativ virkning av lovforslaget, som regjeringen burde ha kartlagt og meddelt Stortinget. 

les også

Misfornøyde med NAV-oppryddingen: Vil sette ned nytt utvalg

Skulle det vise seg at departementet eller regjeringen likevel har innhentet en grundig EØS-rettslig vurdering, men ikke lagt den frem for Stortinget vil det reise spørsmål om den ansvarlige statsråden eller regjeringen har oppfylt sin opplysningsplikt. Sitter statsråden eller regjeringen på kunnskap om tvil om hvorvidt lovforslag er forenelig med EØS-retten, skal dette i utgangspunktet fremlegges for Stortinget. Dersom slik informasjon ikke gis til Stortinget risikerer Stortinget å fatte vedtak på sviktende grunnlag. Da undergraves Stortingets funksjon som lovgiver.

For å unngå nye feiltolkninger av EØS-reglene er det klart at regjeringen må sørge for at alle lovforslag som berører EØS-retten blir grundig vurdert. I tillegg må regjeringen sørge for at vurderingene, så langt som mulig, legges frem for Stortinget. Skal nye feiltolkninger av EØS-reglene unngås kan ikke regjeringen unnlate å foreta grundige vurderinger, selv i tilfeller hvor det vil innebære en utsettelse av lovendringer.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder