Foto: Roar Hagen

Kommentar

Trumps gavepakke til Netanyahu

Det blir varme omfavnelser og gjensidig beundring når Donald Trump møter Benjamin Netanyahu i dag. I innspurten av den israelske valgkampen har Trump gitt Netanyahu en stor gavepakke.

Trump anerkjenner israelsk suverenitet på Golanhøydene, det strategisk viktige og omstridte landområdet som var en del av Syria inntil det ble okkupert av Israel etter seksdagerskrigen i 1967. Trump bryter med tidligere amerikanske presidenter, allierte land, FN og selvsagt arabiske land som aldri har anerkjent Israels okkupasjon og senere annektering av Golan.

Trump tar i mot Netanyahu i Det hvite hus til politiske samtaler i dag. Det er tredje gang Netanyahu besøker Trump. Det svært kjølige forholdet han hadde til Barack Obama er erstattet av et usedvanlig nært forhold til Trump. Det er ikke underlig, ettersom Trump er for Netanyahu som en gave som forsetter å gi, helt uten forbehold.

les også

Generaloppgjør med Netanyahu

Det er harde bud i den pågående israelske valgkampen og den forestående amerikanske. I stor grad handler det spesielle forholdet mellom Trump og Netanyahu om innenrikspolitikk i de to land. Og Trump har en egeninteresse i å gi Netananyahu alt han ønsker seg.

De to lederne har gjensidig nytte av hverandre. Netanyahu kan vise sine velgere at det nære vennskapet med Trump bærer frukter, som at USA har flyttet sin ambassade til Jerusalem og anerkjenner Golanhøydene som israelsk territorium. Det spesielle forholdet er hans viktigste argument for å bli gjenvalgt 9 april. Trump bruker på sin side vennskapet til å innfri løfter overfor en viktig amerikanske velgergrupper, de evangelisk kristne, på veien mot valget i 2020.

Selv om tidligere presidenter har støttet Israel politisk, økonomisk og militært har ingen gjort det like uforbeholdent som Trump. Så er også Netanyahu og Trump på mange måter i samme båt:

Begge har lenge vært mål for omfattende etterforskninger, Netanyahu for korrupsjon og Trumpkampanjen for samrøre med Russland i 2016-valget. Begge insisterer på at de er utsatt for en heksejakt og søndag kunne Trump triumferende vise til at et sammendrag av Mueller-rapporten frikjenner ham. Begge ønsker å svare på anklager og kritiske granskninger ved å appellere til velgerne og deres dom. Målet for dem begge er å bli gjenvalgt.

De har også en felles overordnet interesse i Midtøsten: Begge peker på Iran og deres stedfortredere som hovedfienden i regionen.

Trumps gavepakker til Netanyahu har ført til at presidenten har mistet all tillit blant palestinere. Palestinske myndigheter anser ikke lenger USA som en mekler i konflikten og de har ingen forventninger til Trumps mye omtalte “århundrets avtale”, en fredsplan for Midtøsten som ennå ikke er lagt frem. De negative følelsene er gjensidige og Trump har kuttet den økonomiske støtten til palestinerne.

les også

Heksejegeren frifant Trump

I USA støtter Trump gruppen “Jexodus”, som forsøker å få jødiske velgere til å forlate det demokratiske parti til fordel for det republikanske. På Twitter siterer Trump gruppens talsperson, Elizabeth Pipko, som hevder at “det er antisemittisme i det demokratiske parti, og at de ikke bryr seg om Israel eller det jødiske folk”. Pipko er en av Trumps tidligere valgkamprådgivere.

Eksodus er navnet på andre Mosebok som forteller om israelittenes oppbrudd i Egypt og den en 40 år lang vandringen i ørkenen mot det lovede land. “Jexodus” er en kombinasjon av jøder og eksodus. Deres fremste skremmebilde er den nyvalgte og frittalende demokratiske kongressrepresentanten Ilhan Omar. Hun har blitt anklaget for antisemittiske i forbindelse med kritikk av den pro-israelske lobbyen i Washington, D.C.

les også

Et krigsvarsel i Israel

I den amerikansk-jødiske befolkningen finnes det alt fra ultaortokse religiøse til sekulære. Problemet for Trump er at flertallet av er liberale velgere som føler seg hjemme i det demokratiske parti. Tidligere forsøk på å lokke dem over til republikanerne har alltid vært mislykkede. Ved mellomvalget i 2018 stemte 79 prosent av jødisk-amerikanske velgere på kandidater fra det demokratiske parti. Det er en økning på 13 prosent i forhold til mellomvalget i 2014. Tidligere i mars viste en meningsmåling fra Gallup at av alle religiøse grupper i USA står de jødiske lengst fra Trump. 71 prosent er misfornøyd og bare e 26 prosent er tilfreds. I 2016 stemte 71 prosent av amerikanske jøder på Hillary Clinton og bare 24 prosent på Trump.

Amerikanske jøder utgjør imidlertid mindre enn 1,5 prosent av befolkningen og deres stemmer er ikke avgjørende i et presidentvalg. Langt viktigere for Trump er det å appellere til evangeliske kristne, som utgjør nesten en fjerdedel av velgerne. 81 prosent av hvite, evangeliske kristne stemte på Trump i 2016 og han vil trenge dem for å bli gjenvalgt i 2020.

Dette er en velgergruppe som støtter Israel i ett og alt. Nær halvparten sier i meningsmålinger at USA må gjøre mer for å vise sin støtte til Israel. Å flytte USAs ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem og anerkjenne israelsk suverenitet over Golanhøydene er vinnersaker for Trump i møte med disse velgerne.

Trumps Golan-utspill forandrer like lite som ambassade-flyttingen. Det er lenge siden det ble forhandlet om Golan og ingen ledende israelske politikere har til hensikt å oppgi kontrollen over landområdet. Men begge saker har enorm symbolsk betydning, både for de som ønsker dette velkommen og de som protesterer høylytt. Før Trump legger frem sin fredsplan har han flyttet grensesteiner som gjør det enda vanskeligere å øyne en forhandlingsløsning.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder