ROSER BOK: – Beboerne på krisesentrene har ressurser på lik linje med alle andre, mange av dem kanskje ubrukte en stund, skriver Kadra Yusuf.

ROSER BOK: – Beboerne på krisesentrene har ressurser på lik linje med alle andre, mange av dem kanskje ubrukte en stund, skriver Kadra Yusuf. Foto: Hansen, Frode

Debatt

Voldsutsatte har mye å bidra med

En ny kokebok er en påminnelse om ressursene som bor i voldsutsatte.

KADRA YUSUF, skribent

«Trenger verden enda en kokebok?», tenkte jeg da jeg så omslaget til boka «Krisemat». For kokebøker er det nok av i dette landet. De er en melkeku for forlagene, og de selger i massevis.

Kokebøker er noe som ofte lages for – og ikke minst kjøpes av – den urbane middelklassen, om vi skal tro forsker og antropolog Runar Døving i SIFO. De som har bidratt til denne kokeboka jeg holder i hånda er hvert fall på et tidspunkt et stykke unna den urbane middelklassen.

les også

Søskenflokkens marerittbarndom: Mishandling, overgrep, sykdom og svik

For den er gitt ut av Oslo krisesenter. Et døgnåpent lavterskel- og akutttilbud til voldsutsatte kvinner, menn, og deres barn. I over 40 år har Krisesenteret i Oslo tatt imot voldsutsatte, først kvinner og barn, og senere menn. 23 kvinner og en mann bidrar med sine oppskrifter fra 24 ulike land.

Vold i nære relasjoner ødelegger ikke bare familier, men det koster også samfunnet dyrt. Tall fra 2012 viste at vold i nære relasjoner koster samfunnet mellom 4,5 og 6 milliarder i året. Halvparten av de som kontakter Krisesenteret er kvinner med minoritetsbakgrunn.

les også

Høy andel partnerdrap i Norge

VGs kartlegging av partnerdrap viser at flest innvandrere begår og utsettes for partnerdrap. 59 prosent av alle barn som søkte akutt hjelp ved et krisesenter i 2015, var barn av innvandrere. Solveig Vatnar har tatt doktorgrad på kvinner som er utsatt for vold av partneren, og intervjuet 157 kvinner som har søkt hjelp fra familievernkontor, politi eller krisesenter. Norske kvinner var utsatt for like alvorlig og hyppig vold som innvandrerkvinnene. Det Vatnar imidlertid så, var at færre av kvinnene med immigrantbakgrunn hadde arbeid. De hadde også lavere inntekt og sosial status enn de norske voldsofrene.

Hun mener at innvandrerkvinnene oftere trenger et sted å bo – og at det er derfor det er flere av dem er på krisesenteret. Flere av de norske kvinnene hadde mulighet til å skaffe seg et annet sted å bo enn innvandrerkvinnene. Krisesentrene representerer et viktig tilbud til unge kvinner i en akutt krise. Både som et trygt sted å bo og ved at de ivaretar mange av beboerenes umiddelbare behov.

les også

Ny undersøkelse: Én av ti kvinner utsatt for partnervold

Som en som har bodd på krisesenter selv, vet jeg at ventetiden på et krisesenter kan kjennes tung. Du føler rett og slett at livet ditt er satt på vent, ikke minst at du begynner fra «scratch». Det å snakke med og spise sammen med andre beboere er for mange dagens høydepunkt. Å la beboere av Oslos krisesenter komme med sine oppskrifter og lage en kokebok er en flott måte å vise frem ressursene til de voldsutsatte på. For de har ressurser på lik linje med alle andre, mange av dem kanskje ubrukte en stund. Når vi mennesker får bruke det vi kan, vokser vi, og det har ofte folk i en fortvilet situasjon behov for å gjøre. Bli kjent med mestringsfølelsen nesten på nytt, finne igjen gnist eller minnes på at man kan og er god nok.

Derfor er det så viktig med en bok som dette. Ikke minst som en påminnelse om ressursene som bor i voldsutsatte. Samfunnet kan ikke akseptere vold i nære relasjoner – derfor er det også viktig å investere i ettervern for voldsutsatte slik at de kan komme seg videre i livet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder