Leder

Åpenhet og kunnskap

Åpenhet og kunnskap, ikke alarmisme og fordømmelse, er den mest hensiktsmessige metoden for å møte utfordringene som presenteres i den nye FAFO-rapporten om diskriminering og fordommer.

Det er veldig mye interessant i den nye forskningsrapporten til Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon (FAFO) om nordmenns holdning til diskriminering, likestilling og hatprat.

En oppfatning den ser ut til å bekrefte kan sees som selvsagt, men er likevel verdt å ta med seg før diskusjonen starter for alvor: Vi er best på toleranse i gode tider. Rapporten dokumenterer en bred oppfatning om at menn og kvinner bør være mest mulig likestilt i Norge. Bare to prosent hevder at menn bør ha førsteprioritet om det blir mangel på jobber.

Etter finanskrisen for ti år siden med et påfølgende strammere arbeidsmarked, endret dette imidlertid seg, og det var en økning i prosentandelen som mente at menn bør ha førsteprioritet. Etter som økonomien bedret seg, falt denne andelen ned til et lavere nivå enn før finanskrisen.

les også

SIAN-profiler tiltalt for flere tilfeller av muslimhets

Det er ikke gjort undersøkelser som kan dokumentere hvorvidt nordmenn for 25 år siden mente at «noen menneskeraser er smartere enn andre». Et slikt spørsmål var i seg selv bortimot utenkelig midt på 1990-tallet. I den grad sider ved innvandring i det hele tatt ble problematisert i offentligheten, var det stort sett diskrimineringen av innvandrere det ble fokusert på. Beskyldningen om rasisme mot dem som uttrykte skepsis mot innvandring, satt løst.

Utviklingen siden tusenårsskiftet med større innvandring, jihadistisk terror og reaksjoner på de siste tiårs globalisering, har skapt en bumerangeffekt hvor det kan ha blitt langt mer stuerent å gi uttrykk for både engstelse og fordommer knyttet til spørsmålene.

les også

Frp-lederen: – Tas fullstendig ut av proporsjoner

Når én av fire nordmenn gir uttrykk for at noen menneskeraser er smartere enn andre, at én av fem mener at svensker aldri kan bli helt norske og at nesten to av fem mener folk fra Somalia aldri kan bli det, er dette ganske dramatiske tall. Særlig fordi vi lever i et tid og et land med stort sett lavt konfliktnivå og med fortsatt god økonomi.

Skal vi klare å bevare dette er det viktig å møte holdningene undersøkelsen avdekker med minst mulig alarmisme og fordømming, og med mest mulig av de mest utskjelte verktøyene for konfliktløsning de siste årene: Dialog.

Bare ved å ha størst mulig åpenhet rundt og kunnskap om årsaken til folks holdninger, er det mulig å forstå dem og eventuelt gjøre noe med dem.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder