BEKYMRET: – Undertegnede har selv bodd på Mortensrud i snart 20 år, og etter å ha hørt den samme leksa fra politikere i omtrent like mange år, har utviklingen stadig blitt verre, skriver Øvrebø. Foto: Mattis Sandblad

Debatt

Det er dessverre ikke bare NFF som svikter ofrene

Samfunnet som helhet svikter både ofrene og en hel ungdomsgenerasjon. I enkelte områder av Oslo må ungdom leve med daglige trusler og voldsepisoder uten at spesielt mye blir gjort, skriver psykolog og tidligere fotballdommer.

TOM HENNING ØVREBØ, psykolog og tidligere fotballdommer

Leif Welhaven hadde en interessant og tankevekkende kommentar i VG 27.09.19 der overskriften var «Volden i fotballen: NFF svikter ofrene». I kommentaren påpekte Welhaven Norges Fotballforbund sin unnfallenhet med å anmelde voldssaker utført på banen eller i forbindelse med en fotballkamp.

Han skriver at det burde være en selvfølge at forbundet i større grad er opptatt av å være der for dem som rammes av volden, og konkluderer med at det ikke holder å ordne opp på kammerset når samfunnets regelsett blir brutt.

Undertegnede kunne ikke vært mer enig med Welhaven. Som aktiv i fotballen en årrekke, både som spiller, dommer, trener og fotballpappa, ser jeg med gru på den utviklingen vi nå opplever i breddefotballen i Oslo. Jevnlig hører vi om episoder der spillere, trenere og tilskuere har truet og utøvd vold mot motstandere og andre involverte aktører, og flere lag er redde for å reise til enkelte områder av Oslo i frykt for hva som kan skje under kamp.

les også

Tom Henning Øvrebø om fotballvolden: – Rødt kort til politikerne

En arena der man i utgangspunktet skal oppleve mestring, ha det gøy, lære seg å tape og vinne, løfte fram mangfold og skape gode relasjoner, har blitt til en arena der man ankommer med en velbegrunnet frykt for hva som kan skje. Dette til tross for at fotballforbundet på sine hjemmesider hevder at deres «fokus på etikk gjør fotballen til den viktigste aktøren i holdningsskapende arbeid ved siden av hjem og skole». Her tror jeg dessverre fotballforbundet bommer på målet. Etter mitt syn har fotballen nå blitt en av de viktigste arenaene der ungdommer og voksne kan utøve tildels grov vold og komme med alvorlige trusler uten at det får den konsekvens de alvorlige handlingene egentlig burde tilsi.  

For egen del har jeg nå barn som er aktive i en klubb som har tilhørighet i et av de områdene i Oslo der vi den siste   tiden har sett en økende tendens til at spillere og tilskuere truer motstandere, dommere og andre aktører.  Klemetsrud IL, som neste år feirer 100 års jubileum, er en typisk drabantbyklubb som etter beste evne forsøker å gi et bredt sportslig tilbud til barn og ungdom på Mortensrud. Det etniske mangfoldet er stort, og den sosioøkonomiske statusen til områdets innbyggere varierer.

les også

Volden i fotballen: NFF svikter ofrene

Til tross for små ressurser og dårlige anlegg bidrar mange frivillige foreldre etter beste evne for å gi barn og ungdom på Mortensrud gode oppvekstvilkår. Men arbeidet som blir lagt ned blir dessverre langt på vei sabotert av et fåtall ungdom og unge voksne som ødelegger kamper (og treninger) uten at det får særlige konsekvenser. Noen ganger blir det også utøvd vold uten at NFF er tilstrekkelig på ballen (for å holde meg til fotballterminologien). Dette problemet syntes jeg Welhaven retter et betimelig søkelys mot, og jeg heier på fotballdommeren Dennis som i VG står fram og sier at han nå har fått nok og vil anmelde truslene.

Samtidig er min opplevelse at det ikke bare er NFF som svikter ofrene. Samfunnet som helhet svikter både ofrene, og en hel ungdomsgenerasjon, som i enkelte områder av Oslo må leve med daglige trusler og voldsepisoder uten at spesielt mye blir gjort, enten disse episodene skjer på fotballbanen, på skolen eller på andre arenaer. Politi og skole gjør nok sitt beste, men med begrensende ressurser blir dessverre ikke dette godt nok. Narkotika blir åpenlyst omsatt i nærheten av idrettsanleggene, og på nærmiljøets ungdomsskole truer de eldre elevene de yngre elevene med juling hvis de ikke kjøper lunsj til dem.

les også

NFF sendte bekymringsbrev til Oslo-bydeler etter tilskuervold

Samtidig er min opplevelse at det ikke bare er NFF som svikter ofrene. Samfunnet som helhet svikter både ofrene, og en hel ungdomsgenerasjon, som i enkelte områder av Oslo må leve med daglige trusler og voldsepisoder uten at spesielt mye blir gjort, enten disse episodene skjer på fotballbanen, på skolen eller på andre arenaer. Politi og skole gjør nok sitt beste, men med begrensende ressurser blir dessverre ikke dette godt nok. Narkotika blir åpenlyst omsatt i nærheten av idrettsanleggene, og på nærmiljøets ungdomsskole truer de eldre elevene de yngre elevene med juling hvis de ikke kjøper lunsj til dem.

les også

Oslo-bydel blar opp for å stoppe fotballvold

Har du sendt noen et feil blikk eller sagt en feil ting i løpet av dagen, er det en betydelig risiko for at en gjeng kommer for å ta deg. Og velger ungdommen å gi beskjed til en voksen blir vedkommende sett på som en «snitcher» og kan forvente seg ytterligere represalier. Mange av de yngre elevene blir forsøkt rekruttert inn i ulike gjenger allerede i 12-13 årsalderen, og ved årets skolestart på ungdomsskolen fikk vi vite at dersom vår ungdom kom hjem med en ny, uventet og kortklipt frisyre hadde de nok allerede gått gjennom et rituale og blitt medlem av en av gjengene. Flere ungdommer er redde, og enkelte puster lettet ut etter at skoledagen er slutt og man kommer helskinnet hjem. Men tar de seg en tur til den lokale fotballbingen når ettermiddagen kommer er det alltid en viss risiko for at en ungdomsgjeng kommer og plager dem der også.  

Ressurssterke familier velger å flytte til andre områder av byen, mens mange engstelige foresatte gjør det de kan for å søke sine barn inn på andre skoler utenfor bydelen. Klasseskillet øker og kriminaliteten, volden og de sosiale problemene kommer diltende etter. I bakgrunnen sitter veike og handlingslammede politikere som viser til høringer og utredninger før de kan gi området et skikkelig løft og bidra til å skape trygge oppvekstvilkår.

les også

NFF har ikke anmeldt én eneste av 78 voldssaker: – Hva slags signal sender det?

Undertegnede har selv bodd på Mortensrud i snart 20 år, og etter å ha hørt den samme leksa fra politikere i omtrent like mange år, har utviklingen stadig blitt verre. Heldigvis er det mange ildsjeler som bruker mye fritid og legger ned betydelig frivillig arbeid for å skape et inkluderende og trygt oppvekstmiljø på Mortensrud (og sikker også i mange andre utsatte områder av Oslo og landet forøvrig). Men pøblene og de kriminelle gjengene får herje tilnærmet fritt, og alt det gode arbeidet drukner nærmest i elendigheten.

Så mens man tilsynelatende tar problemene på alvor kommer nok en ungdom hjem fra skolen bare for å grue seg til en ny dag med skole, ulike aktiviteter og kanskje en fotballkamp der det er overhengende fare for å bli utsatt for trusler og vold. 

Uten at verken politi, skole, offentlig hjelpeapparat, media, politikere eller for denne saks skyld NFF,  ser ut til å klare å gjøre så mye fra eller til. 

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder