Kommentar

Det verste gjenstår i Syria

Av Per Olav Ødegård

Foto: Roar Hagen

President Bashar al-Assad er i ferd med å rette dødsstøtet mot de siste syriske opprørere. Det store slaget kan stå om Idlib, opprørernes bastion i nord.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

En uunngåelig konsekvens av at krigen blusser opp er en strøm av flyktninger. Siden desember har over 900 000 mennesker flyktet fra kampene. Det er den største masseflukten siden krigen startet for ni år siden. 80 prosent av dem er kvinner og barn.

Syria er et ødelagt samfunn, med byer i ruiner og en pågående humanitær katastrofe. En halv millioner mennesker er drept. Halvparten av landets befolkning er på flukt. Og ennå er det ikke over. Den siste episoden kan bli den verste.

les også

Jan Egeland om situasjonen i Idlib: - Sivilbefolkningen blør og dør

De som må flykte nå har ikke lenger noen trygge valg. De fleste har flyktet mange ganger tidligere. Nå forsøker de bare å komme seg unna de verste kamphandlingene. Mange må søker tilflukt under åpen himmel i en kald vinter ved den stengte grensen til Tyrkia. 

Det er krevende og farlig for hjelpeorganisasjoner å operere i Idlib. Også hjelpearbeidere er blitt mål i en krig der respekten for internasjonal lov er totalt fraværende. Ingen er blitt stilt til ansvar for alle krigsforbrytelsene som er blitt begått av ulike parter.

les også

Erdogan truer Assad-regimet - ekspert frykter direkte krig mellom Tyrkia og Syria

Det er ikke tvil om hvem som vinner krigen. President Bashar al-Assad har de siste årene gjenvunnet kontroll over store deler av Syria. Vendepunktet kom i 2015 da Iran og Russland valgte å gå militært tungt inn på Assads side. Maktbalansen tippet til Assads fordel.

De siste dagene har regimestyrker tatt kontroll over landsbyer og områder nær storbyen Aleppo og i tillegg rykket frem mot opprørerne i Idlib. I en TV-sendt tale sa Assad mandag kveld at det som nå skjer er forspillet til opposisjonsstyrkenes endelig nederlag, «før eller senere», la han til.

Hvis Assads hensikt er å ta tilbake hele landet med militære midler blir krigens siste kapittel langvarig og blodig. De nordlige områdene kontrolleres av svært ulike grupper.

les også

Syrisk helikopter skutt ned og flere sivile drept i Idlib

Kurderne styrer i nordøst og deres mål er selvstyre. I nord står opprørsstyrker støttet av Tyrkia. I det nordøstlige Syria vokter 500 amerikanske soldater syriske oljefelt. Nå er fokus rettet mot Idlib-provinsen i nordvest, der ytterliggående islamister i Hayat Tahrir al-Sham holder stand med anslagsvis 10 000 mann. 

Noen deler av Idlib er også kontrollert av tyrkisk-støttet milits som i det siste er kommet i kamp med regimestyrker støttet av Russland. To ganger, med få dagers mellomrom, er tyrkiske soldater blitt drept i syriske rakettangrep.

Russland og Tyrkia, som støtter ulike sider i Syria-krigen, har de siste årene samarbeidet om å dele Syria i interessesfærer. Men Assads offensiv mot Idlib og tyrkiske tap har flyttet mange brikker i dette maktspillet. Spillereglene Russland og Tyrkia ble enige om gjelder ikke lenger.

Mandag kom en tyrkisk delegasjon til Moskva for å diskutere krisen i Idlib. Et tilsvarende møte i Ankara førte i forrige uke ble resultatløst. Begge parter er tungt involvert i krigen, men er ikke de eneste utenlandske aktører med en agenda i Syria.

les også

SOHR: Seks barn rammet av russisk luftangrep i Syria

Krigen i Syria fører til økt spenning mellom stormakter. Med russiske, amerikanske, tyrkiske og iranske styrker i samme konfliktområde er faren overhengende for at konflikten kan eskalere ytterligere.

På president Donald Trumps orde forlot amerikanske styrker sine kurdiske allierte i Nord-Syria. USA ville ikke beskytte kurderne, men syriske oljefelt. De skal også bekjempe det som er igjen av den såkalte islamske stat (IS). Russiske styrker i samme område har i økende grad vært i nærkontakt med amerikanerne. 

I forrige uke var amerikanske soldater i skuddveksling med syriske regimesoldater. I 2018 var det voldsomme kamper i dette området, mellom amerikanske styrker og syriske soldater støttet av russiske leiesoldater. Russlands handlinger tyder på at de ønsker å presse USA helt ut av Syria. 

les også

Tyrkia får norsk kritikk for Syria-aksjoner

Idlib, som dekker 6000 kvadratkilometer, hadde 1,5 millioner innbyggere før krigen brøt ut i 2011. På grunn av alle internt fordrevne er befolkningen vokst til fire millioner. Alle sivile er i fare. Norge er blant mange land som ber partene inngå våpenhvile og sørge for humanitær tilgang. 

President Trump sier at han også er bekymret. Han oppfordrer Russland slutte med å støtte det han kaller regimets grusomheter. Det gjør neppe inntrykk verken i Moskva eller Damaskus. USA har svært liten innflytelse over det som i dag utspiller seg i Syria. Det følger av Trumps ønske om å trekke USA ut av Midtøstens “uendelige kriger”.

I 2018 var Tyrkia og Russland enige om å opprette en såkalt nedtrappingssone i Idlib. Konfliktnivået skulle reduseres. Det motsatte har skjedd. Idlib er i dag en opptrappingssone for det siste store slaget.

Mer om

  1. Syriakrigen
  2. Russland
  3. Tyrkia
  4. USA
  5. Bashar al-Assad

Flere artikler

  1. Erdogan truer Assad-regimet - ekspert frykter direkte krig mellom Tyrkia og Syria

  2. Tyrkia ber Russland om våpenhvile i Idlib

  3. 33 tyrkiske soldater drept i luftangrep i Idlib

  4. Putin og Erdogan i telefonmøte - migranter ankommer grensen til Hellas

  5. Håp for Idlib etter våpenhvile

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder