Abid Raja ber minoritetsungtdommer skjerpe seg.
Abid Raja ber minoritetsungtdommer skjerpe seg. Foto: Odin Jæger VG

«Muslimsk ungdom må skjerpe seg, og ikke la sitt sinne gå ut over samfunnet».

Publisert:
MENINGER

Muslimsk ungdom har ingen grunn til å hate de europeiske landene de er født i. Og har de først et slikt hat, kan de selvsagt flytte langt utenfor Europas grenser.

ABID RAJA, Stortingsrepresentant (V)Selv om det ikke bare er muslimske ekstremister som begår dødelige angrep i verden, viser de siste månedenes hendelser i Europa at det er nødvendig å holde tett øye med potensielt voldelige islamistiske miljøer, også i Norge.

Mange innfødte minoriteter i Europa er langt sintere på landet de er født i, enn de som forsøker å komme inn i landet. Som student på Oxford i 2003 observerte jeg dette sinnet utfolde seg blant innfødte britiske muslimer. Da tenkte jeg rett og slett at disse folka fikk skjerpe seg. Det mener jeg i grunn fortsatt. Muslimsk ungdom i Europa som spotter det landet de er født i, må skjerpe seg. Muslimsk ungdom har ingen grunn til å hate de europeiske landene de er født i. Og har de først et slikt hat, kan de selvsagt flytte langt utenfor Europas grenser.Les også: Halvparten lar terror påvirke reiseplanene

Opplevd utenforskap

Det er mange muslimer i Europa som selv har en opplevelse av et utenforskap som fører til helt reelle problemer for dem i deres liv. De føler diskriminering i jobbsøkerkøen, mistenksomme blikk på gaten, og kollektiv fordømmelse fra storsamfunnet. Det kan gjøre det krevende for tenåringsgutter som er usikre på egen identitet og egen fremtid å føle seg som del av et større fellesskap. Dette ser vi kanskje tydeligst i Europas mest innvandrertette bydeler, Bradford i England, forstedene i Paris og Molenbeek i Belgia, for å nevne noen eksempler.

Også i Norge, særlig i Oslo, har vi bydeler med en stor andel minoritetsnordmenn. Groruddalen og Søndre Nordstrand blir ofte fremstilt i media som rene ghettoer. Det er fullstendig galt; vi har ingen svenske tilstander i Norge. Groruddalen har sine utfordringer, og integrering er en av dem, men veien til London, forstedene i Paris og Molenbeek er likevel uendelig lang. Det skyldes ikke minst at vi i Norge har lyktes bedre med integreringen, og flere innvandrere har fått jobb, bolig og utdannelse. Det gir også muligheter i livet.

Opprørt over taperliv

All terror stammer fra, og bunner ut i, hat. Det kan være angriperens hat mot spesifikke deler av samfunnet eller institusjoner som man opplever har gjort en urett, eller et mer generelt hat mot samfunnet man lever i som helhet. Bakgrunnen kan være personlig, eller den kan være ideologisk. Det kan skyldes at man er opprørt over Vestens rolle i Midtøsten, krigen i Irak og Afghanistan eller i Syria, vestlig inngripen i Libya, eller opprørt over eget taperliv.Les også: Frp vil stoppe asylinnvandringen

Enten hatet er ideologisk eller følger av et taperliv, drives terrorister rent personlig ofte av et ønske om å gjøre noe stort og spektakulært som vil gi dem oppmerksomhet, anerkjennelse fra sitt miljø, ære og berømmelse. De som har levd som tapere, vil fremstå som vinnere, de ønsker et «victorious purpose» med sitt liv. Men terrorister er tapere, og samfunnet må stemple disse som tapere slik at de ikke kan glorifiseres.

I møte med disse utfordringene må vi som samfunn jobbe langs to spor. Vi må jobbe med forebygging og integrering slik at hat ikke får vokse i mennesker, slik at tapere får nye muligheter, slik at det å lykkes i sitt eget liv ikke betyr å bekjempe noen andre. Men vi må også være knallharde i møte med tapere som allerede er så radikalisert at det neppe finnes noen vei tilbake. Vi må være tydelige i alle sammenhenger, på skolene, i familiene og ikke minst i moskeene, på at ditt taperliv ikke legitimerer terrorangrep. Om du mener Vesten har begått overgrep i Midtøsten, gir det deg ingen rett til å begå overgrep i ditt eget, vestlige land.

Kontroll på grensene

PST og etterretningstjenesten spiller den viktigste rollen i å hindre terrorangrep. Det handler om kontroll på grensene slik at mennesker som har fått terrortrening i Syria eller andre steder ikke fritt kan reise inn i landet for å begå terror her. Det handler om etterretningssamarbeid på tvers av landegrenser. Det er et arbeid jeg mener må intensiveres ettersom trusselbildet blir tydeligere. Men vi må også finne lagspillere i det sivile samfunnet.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Moskeer, skoler og foreldre må være tilstede, parat til å korrigere uønsket adferd blant ungdom som står i fare for å bli radikalisert. Vi trenger sterke forbilder som viser at det er mulig å lykkes på egne premisser i Norge, selv om utfordringene kan være store. Vi trenger å endre oppdragermønsteret som fremdeles finnes i en del innvandrerfamilier, der jentene kontrolleres fra morgen til kveld, mens gutta får herje fritt. Vi trenger opplysningsarbeid og vi trenger målrettet integreringsarbeid i ungdomsklubber, idrettslag, skolegårder og gatehjørner.

Kampen mot terror vinnes ikke en gang for alle. Den er pågående, og risikoen kan aldri elimineres. Men den kan reduseres kraftig, hvis vi spiller på lag, er harde når det trengs og myke når det er det beste. Vi har alle et ansvar, men det største ansvaret ligger hos oss politikere. Det er et ansvar vi må ta på største alvor, for politikkens viktigste oppgave er alltid å ivareta borgernes trygghet.

Her kan du lese mer om