STATSOVERHODE: – Det heftet ingen mystikk ved kong Harald da han talte i Oslo Domkirke ved minnehøytideligheten etter terroraksjonen i juli for snart seks år siden. Som hele nasjonen gråt han, og han fylte både symbolfunksjonen som opphøyet statsoverhode i en krisetid - og rollen som en av oss: Rammet av sorg, men ikke lamslått, skriver kronikkforfatteren. Foto: Cornelius Poppe NTB scanpix

Debatt

Kong Harald er en av oss

Meningsmålingene i den uken hvor kong Harald fyller 80, viser - i vakker tallharmoni - at 80 prosent av oss er tilhengere av kongehuset. Det er to prosent mer enn ved folkeavstemningen i 1905.

PER EGIL HEGGE, forfatter og redaktør

Det klassiske engelske synet på monarkiet er at styreformen, antikvarisk som den er, ikke kan bestå hvis den ikke er innhyllet i mystikk. Fjern mystikkens slør, og dermed er både fundamentet og monarkiets vesen borte. Da er det ikke levedyktig.

PER EGIL HEGGE, forfatter og redaktør. Foto: Kyrre Lien VG

Det skrev Sir Walter Bagehot for omtrent 150 år siden, og han slapp å oppleve at han tok grundig feil. I tillegg til mye mer var han redaktør, så han ville neppe ha innsett det og helt sikkert ikke innrømmet det.

Det heftet ingen mystikk ved kong Harald da han talte i Oslo Domkirke ved minnehøytideligheten etter terroraksjonen i juli for snart seks år siden. Som hele nasjonen gråt han, og han fylte både symbolfunksjonen som opphøyet statsoverhode i en krisetid - og rollen som en av oss:

Rammet av sorg, men ikke lamslått.

En av oss

Når folk senere blir spurt om hva de husker fra hans tid som Norges konge, vil det først og fremst være hans fremføring av den talen i de hjerteskjærende omgivelsene. En av oss er et ladet begrep i og med Åsne Seierstads boktittel, skildringen av illgjerningsmannen. Men der og da, ikke mange dagene etter udåden, var det kongen som var en av oss.

VGs Hanne Skartveit: Limet vi trenger i en urolig tid

Det gjorde inntrykk på flere enn monarkiets tilhengere: Det gikk over et år før landets republikanere, en prinsippfast, redelig og lovlydig skare som har realitetssans nok til å begripe at de neppe vinner frem med sin sak i sin levetid, igjen ymtet frempå om at det er på tide å skifte statsform. Meningsmålingene i den uken hvor kong Harald fyller 80, viser - i vakker tallharmoni - at 80 prosent av oss er tilhengere av kongehuset. Det er to prosent mer enn ved folkeavstemningen i 1905, ti prosent mer enn målingene viste i 2005. Og oppslutningen er størst blant de unge.

Kanskje appellerer den stabilitet og kontinuitet som kjennetegner kongedømmet, ekstra sterkt i en usikker tid.

Men for oss nordmenn er det et krav at kongehuset skal være både opphøyet og hverdagslig, en kombinasjon som i utgangspunktet er umulig, på linje med sprøstekte isbiter, dansk fjellsmør og beskjeden trønder. Det finnes ingen yrkesutdannelse for slikt.

25 år med kongeparet: Store øyeblikk

Tar seg ikke selv høytydelig

Det eneste som duger, er teft, fornemmelsen, ryggradsfølelsen for det riktige. For kongegjerningen stiller minst ett umulig krav til: Vi andre kan gjøre tabber, riste dem av oss og vandre eller vakle videre. Det er en luksus som monarken ikke har. At han - og med tiden hun - da trenger rådgivere, er selvsagt. Men det er den ene på toppen som sitter med ansvaret og byrden. Kong Harald tar seg selv ikke mer høytidelig enn at han åpent har sagt at han var vettskremt ved tanken på å overta etter sin far.

Fikk du med deg?: Prinsesse Ingrid Alexandra har blitt tenåring

Heller ikke mer høytidelig enn at han kan le av seg selv og gjerne gjør det. Men pliktene tar han alvorlig.

Det er to hendelser, to situasjoner til som de fleste av hans undersåtter vil huske. Først nyttårsorkanen på Nordvestlandet ved årsskiftet 1991-1992, da han ville ta skadene i øyensyn og trøste dem som hadde stått og sett på at både våningshus og låve tok seg en tur. Han dro i et antrekk som dronning Sonja muligvis ikke hadde godkjent, men som han har sagt: «Paradeuniform var jo ikke tingen» - uten at det vel forelå som alternativ. Med sjøstøvlene og anorakken var det ingen nordmøring som i trøstesløsheten følte det annerledes enn at han var «en av dem».

Dronningen: Dette har irritert meg

Dernest hans tale ved avdukingen av partisanmonumentet i Kiberg i Finnmark i august 1992. Partisanene var Sovjetunionens allierte, slik alle nordmenn på riktig side var det i årene 1941-1945. En henrettet kommunistisk motstandsgruppe i Trondheim var blant dem som fikk en æresbegravelse senhøstes 1945, med kronprins Olav og kronprinsesse Märtha til stede.

Men så ble historieskrivningen om disse kapitlene i Norges motstandskamp lagt på den kalde krigens is. Selv i 1992, med Russland som arvtagerstat etter den sovjetiske stormakten, mente ikke alle at tiden var inne. Kong Harald er, som han plikter å være, en konstitusjonell monark med ytterst begrenset makt. Men han er også sin farfars barnebarn, og «jeg er også kommunistenes konge» er et ord som lever i familien - slik det gjenoppsto den augustdagen for snart 25 år siden.

Husker du kongebildene? – Dronningen for overlegen, kongen for bustete

I forrige tiår falt det seg slik at jeg skulle skrive kong Haralds autoriserte biografi. Under den første samtalen om opplegget behøvdes det ikke mye teft for å skjønne at her var det en kar som trengte hjelp. Den kom:

– Dette med seremonier, åpninger og klipping av snorer er ikke så viktig i en slik sammenheng. Men jeg vil invitere deg til å bli med på en av fylkesturene med kongeskipet. Da får du se hvordan det er når vi treffer folk.

Gratulasjonsprotokoll: Send en hilsen til kongen

Kjemper mot sjenerthet

Han kjemper stadig litt med sjenerthet, et trekk som Sonja Haraldsen fant både overraskende og sjarmerende da hun møtte ham. Men det er ikke sporbart når han treffer folk, og det gjør han på de utallige reisene han har foretatt i landet sitt. Han er ikke dårligere lokalkjent enn kong Olav var. Både kong Harald - som var til stede som kronprins - og daværende kirkeminister Kjell Magne Bondevik forteller enslydende versjoner om en episode på et statsråd på Slottet. Bondevik var fersk og fremla et forslag til ny inndeling av prestegjeldene på Romerike. Kong Olav hadde en del spørsmål som avslørte at statsråden ikke hadde gjort hjemmeleksene, og nybegynneren ba om å få kontinuere om en uke.

– Du skjønner, kronprins Olav hadde drevet militærøvelser i de traktene da han gikk på Krigsskolen, sa kong Harald lunt.

25 år siden signingen: Kongeparet rørt til tårer

Han har den likhet med sin far at han følger med i det som skjer, ikke bare i Oslo og i den private vennekretsen som han har holdt fast ved fra folkeskolen på Smestad, men i hele landet, og det på et forbløffende detaljnivå. Denne oppmagasinerte kunnskapen setter ham og dronning Sonja i stand til å møte folk i ordets egentligste forstand, til å verdsette gjestfriheten - som er overstrømmende - og til å gjengjelde den, slik de gjorde ved selskapet i Slottsparken på sensommeren i fjor.

Hvor han holdt en tale som ingen europeisk monark kunne eller ville ha gjort ham etter. Som en av oss. Og fri for mystikk.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder