LOKALT: – Tiden inne til å ta skjeen i begge hender, og spise alt vi klarer av de norske råvarene som akkurat nå er ute i butikkene, skriver kronikkforfatteren.
LOKALT: – Tiden inne til å ta skjeen i begge hender, og spise alt vi klarer av de norske råvarene som akkurat nå er ute i butikkene, skriver kronikkforfatteren. Foto: Eivind Griffith Brænde

Det enkleste er det beste nå, så ... la oss velge norsk mat!

MENINGER

Det var en sommer som sent vil glemmes. Nå står vi foran en høst som kan bli husket fordi solbrune norske forbrukere stilte opp for tørkerammede bønder.

debatt
Publisert:

YNGVE EKERN, matskribent og forfatter

Staten har nettopp bevilget en krisepakke til landbruket, etter den verste tørken i manns minne. 300 millioner kroner ekstra er kastet i hatten for å støtte de bøndene ekstremtørken går aller mest ut over. 

Værsågod – det er blir en drøy femtilapp fra hver av oss! Fra  fellesbeholdningen vår, statskassen.

Men vi har vel litt mer å bidra med, vi som bryr oss om maten vår? Mange har brukt pene summer på solkrem og hudbeskyttelse i sommer. Da virker det ikke urimelig at vi blar opp for også å beskytte matforsyningen vår. 

Bondeorganisasjonene forventer et totalt verditap på i overkant av fem milliarder, og ba i utgangspunktet om en krisepakke pålydende rundt en milliard. Regjeringens politikk er at staten ikke skal bidra med mer av felleskassen til en trygg og stabil norsk matproduskjon. Det må markedet ordne selv - og markedet er oss forbrukere.

Med andre ord er tiden inne til å ta skjeen i begge hender, og spise alt vi klarer av de norske råvarene som akkurat nå er ute i butikkene. Det er sårt tiltrengt av vi snur og vender på det vi kjøper, og sjekker at opprinnelseslandet er det landet vi lever i, og av.

Grunnen til at vi nå bør dra lasset sammen med bøndene er flere, og like gode som plommer er søte. Om vi nå bruker forbrukermakten, og viser muskler ved å løfte mest mulig norske råvarer opp i handlekurven, vil det få positive følger for både bønder og resten av den norske matbransjen i lang tid fremover.

Det er på sin plass å minne om at gjennom 2000-tallet er to av fem norske gårdsbruk blitt lagt ned, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Situasjonen er nå i høst såpass alvorlig at mange melkebønder ser seg nødt til å slakte langt flere kyr enn normalt, fordi det ikke finnes nok vinterfôr til dem. Da kan det være greit å vite at det tar tre år å ale opp en ku klar til melking.

Dette kjøttet fra ekstraordinær slakt må vi spise. Og her er kanskje nytt for noen: Fra før av er rundt 70 prosent av det storfekjøttet vi legger på tallerknenene faktisk melkekuer som har melket ferdig og blitt til biff. 

Kan vi ikke bare importere mer mat, da? Slik kan vi spørre, om vi glatt overser at vi fra før av importerer godt over halvparten av maten vår, og om vi ikke har fått med oss at tørken har ført til dårlige avlinger og redusert matproduksjon også i landene vi importerer fra.

Bare litt over halvparten av grønnsakene vi kjøper gjennom et år er norskprodusert. I år er det en utfordring av flere norske grønnsaker kan være litt «snåle». Mangel på regn har gjort gulroten litt tynnere og løken litt mindre. Men smaken er det samme. 

Derfor har også våre tre dominerende butikkjeder sagt seg villig til å delta når vi drar lasset sammen. De tar inn grønnsaker utenom «normal»-målene og gir signaler om at hvis kundene er med på notene vil de gi det norske kjøttet god hylleplass.

Tilbake til nettopp plommer, som er et godt eksempel på hvordan vi forbrukere bør høste mest mulig av den norske markens grøde. September er toppsesong for plommer. Da er vi mange som vil maule dem og lage desserter av dem. Vi kjøper masse. Og da svinger også importen opp. Denne måneden går i underkant av 700 tonn norske plommer ut i butikkene, mens de importerte utgjør over 1000 tonn. Da er det er ikke vanskelig for oss forbrukere å velge riktig.

At vi har innflytelse, også på utvalget i butikkene, er blitt tydelig de siste årene. Kjedene kappes nå om å tilby mest økologisk og dyrevennlig mat. Ikke av idealisme, men fordi de tar til seg hva bevisste forbrukere vil ha.

På menyen av gode grunner til at norske råvarer fortjener å være førstevalg er også dette: Vi bruker forsvinnende lite antibiotika i kjøttproduksjonen, og svært lite sprøytemidler i planteproduksjonen. Dyrevelferden er bra og miljøet blir tatt hensyn til. Dette sammenliknet med landene vi importerer fra. 

Så la oss tenke globalt og handle lokalt, som det heter. I 2017 ble det omsatt norsk lokalmat  for rundt fem milliarder kroner, og det offentlige målet er en omsetning på 10 milliarder innen 2025. Denne høsten kan vi vi gjøre et solidarisk byks mot dette målet.

Lokal matproduksjon har med såkalt matsikkerhet å gjøre, altså vår evne til å fø egen befolkning gjennom en krise. At vi må sikre norsk matproduksjon er selvsagt også Forsvaret klar over. Forsvaret fortjener honnør når det akkurat nå er inngått en avtale med lokalmatprodusenter om en betydlig økning i bruk av lokalt produserte råvarer rundt i landets soldatmesser.

Nå gjelder det at vi bevisste forbrukere slår hælene sammen og forsvarer de samme norske verdiene.

Her kan du lese mer om