Kommentar

Dette er problemet, Siv

Glem sukkeravgift, formuesskatt og miljødrivstoff. Erna og Sivs problem er at innvandrerne overtar «drittjobbene» mens nordmenn havner på trygd.

Første mulighet for KrF til å felle regjeringen er klar. Knut Arild Hareide får håpe hans mer høyrevridde partifeller er skikkelig, skikkelig misfornøyd med statsbudsjettet.

Og det er alltids noe å plukke på.

Hadde det ikke vært for oljen, ville oppturen vi er inne i vært stusselige greier. For vårt egentlige gull, arbeid, det glimrer ikke. Til tross for bedre tider, lav rente og høy oljepengebruk, skapes det for få produktive arbeidsplasser og andelen i jobb er fortsatt for lav - selv med all stimuli og tiltak de siste årene.

les også

Stadig flere innvandrerelever faller utenfor på ungdomsskolen

Erna er opptatt av en liten opptur i sysselsettingsandelen. Og det er bra. Men de siste ukene før statsbudsjettet har LO og NHO i tørre rapporter pekt på utfordringer nettopp i arbeidsmarkedet fremover.

Det burde skapt superoverskrifter. For Norge begynner å ligne litt på Saudi-Arabia.

Begge organisasjonene advarer. Vanlige folks jobber forsvinner. Særlig jobber som ikke krever utdannelse. De automatiseres og sentraliseres bort. Og mange av jobbene som er igjen, tar innvandrere over. Grovt sagt går nordmenn uten utdanning over på trygd. De ressurssterke tar lenger utdannelse.

Det betyr ikke at automatisering er dumt. Tvert om. Nye jobber vil alltid skapes. Men blir det jobber til dem uten utdannelse?

les også

Regjeringen om integrering: Her blinker varsellampene

I NHOs siste kvartalsrapport finnes en illustrerende graf over «sysselsatte i lavkompetansenæringene». For innvandrere peker pilen bratt oppover. For nordmenn går pilen rett ned.

LO har den samme grafen. De kaller jobbene som ikke krever utdannelse for «inkluderingsmotorer». Her kan folk som har falt ut av videregående eller innvandret til Norge få en sjanse.

Bransjen som ansetter flest uten utdannelse er varehandel. Men der forventes at sysselsettingen vil falle med ti prosent mot 2030.

Bygg og anlegg sysselsetter en stor andel av de unge mennene som ikke har fullført videregående. Men arbeidsgiverne her vil ha folk med mer utdanning, særlig innen håndverksfag, ifølge NHOs kompetansebarometer.

les også

NAV-sjef svinger pisken for unge menn

I tillegg til at det blir færre jobber som ikke krever videregående, blir altså konkurransen om jobbene sterkere. Særlig fra voksne innvandrere.

Ser vi på de sju næringene som sysselsetter fire av fem med kort utdannelse, er veksten i disse næringene dekket opp av innvandrere, flest over 30 år. For resten av befolkningen, og særlig for dem over 30 år, er det ut.

Innvandrerne tar over det noen aktivister har kalt «drittjobbene», altså jobber med lav lønn og mange manuelle oppgaver.

Hvor blir det av nordmennene som har mistet jobben her? Ett år etter viser tall fra SSB at bare 60 prosent har begynt på ny jobb eller utdanning. Resten er arbeidsledige eller mottar trygd.

Det betyr ikke at nordmenn er late. Det er ikke så lett å konkurrere med arbeidsinnvandrere som vil jobbe så mye som mulig på kort tid for å tjene penger til familien i hjemlandet. Og det til en lønn nordmenn flest synes er uakseptabel.

les også

Robotene som kan ta jobben din

Pluss content
les også

Flere unge tror de vil oppleve arbeidsledighet: – Grunn til bekymring

Når nordmenn er blitt så enormt mye rikere de siste hundreårene er det ikke fordi vi arbeider mer. Tvert om. Vi arbeider mye mindre. Men vi arbeider mer effektivt fordi vi har mer hjelp av maskiner og utstyr. Bare se på bøndene. En eller to personer tar seg i dag av slåtten som hele familien samt tjenestefolk måtte bidra til før.

I høyproduktive sektorer får vi stadig mer igjen for innsatsen. Men mange av disse jobbene krever utdannelse.

LO vil at arbeidsgiverne skal satse mer på etterutdanning. NHO peker på at staten må skaffe arbeidsledige den kompetansen næringslivet etterspør.

les også

Vi trenger faste jobber i byggebransjen

Det kan diskuteres hvor lurt det har vært å pøse på med folk fra EUs land i øst som er villig til å jobbe for elendig lønn. Dette senker statusen i bransjer hvor næringslivet nå klager over for få folk med fagbrev. Antakelig fordi unge vegrer seg for å begynne på en utdannelse i yrker som har fått dårlig rykte.

Har du fagbrev, har du jobb.

Og har folk flest en fulltidsjobb til de blir gamle, da trengs ikke sukkeravgift, eiendomsskatt eller kanskje ikke bompenger en gang. For da går statsbudsjettet i hop.

Om det går andre veien, derimot, vil flere og flere nordmenn uten formell utdannelse bli mer og mer utsatt. Slikt gir rom for populister med enkle løsninger.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder