FJERNE FRIDAGER: Når stat og kirke har skilt lag, er det da på tide å gjøre noe med de tradisjonelle helligdagene? Foto: Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix

Leder

Bevegelige helligdager

Diskusjonen om nordmenn har for mye fri dukker årvisst opp i mai, når røde kalendertall bryter amputerende inn i så å si hver eneste arbeidsuke.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Ordskiftet går om brutto nasjonalprodukt, respekten for kristne helligdager og vintertrette borgeres behov for et pust i bakken. Fra fagbevegelsen kommer påminnelsen om at fridager ikke kan fjernes med et pennestrøk.

Tidvis kan det hele lyde som utdrag fra en kjent monolog av den svenske revyforfatteren Kar de Mumma, som i Frithjof Granlis norske gjendiktning og Carsten Byhrings munn artikulerte vårt behov for bevegelige helligdager.

Vi mener ikke at nordmenn generelt har for mye fri, eller at dager som «ligger kjælkete inneklemt» er «en dum dag», for å sitere Byhring. Men når det fra presteviet hold reises spørsmål om de såkalte andredagene – 2. påskedag, 2. pinsedag etc. – samt fridager vi utelukkende kan takke kirkeåret for, så er det en debatt vi godt kan ta.

les også

Prest vil kutte kirkelige helligdager

Når stat og kirke har skilt lag, bør kirken «si fra seg» noen av helligdagene, fremholder prest og foredragsholder Per Anders Nordengen overfor avisen Vårt Land. Når folk flest ikke lenger aner hvorfor vi feirer påske og pinse, har de heller ikke noe forhold til disse fridagene, mener han. Andredagene er ikke helligdager av samme betydning som juledag, påskedag eller pinsedag. I land med langt sterkere kristne tradisjoner enn Norge, især katolske områder av verden, feires ikke disse dagene.

les også

Religionens plass i demokratiet

Andredagene var i utgangspunktet en praktisk forordning tilpasset vårt karrige land med lange avstander og få prester. For å få avviklet de viktige høytidenes gudstjenester var den ene prelaten i området avhengig av så vel hesteskyss som båt, men også at de oppbyggelige høymessene kunne spres på flere dager. I dag skal det godt gjøres å samle nok sognebarn til å fylle én kirke på selve høytidsdagen. Med 24. desember som unntak, selvfølgelig.

les også

Er det lov å klippe plen på helligdag?: Flere vil avvikle lov om helligdagsfred

Vi synes at prestene Per Anders Nordengen og Einar Gelius, som begge har vært aktive i debatten denne gang, har gode poenger når de sier at vi kan feire de aktuelle høytidene med de dagene som er.

Det betyr likevel ikke at vi behøver å miste andredagene som fridager. Legger man til skjærtorsdag og Kristi himmelfartsdag kan disse helligdagene for eksempel samles i en friuke som hver især kan få disponere etter eget ønske.

les også

Derfor feirer vi Kristi himmelfartsdag

Mange synes det er godt å vite at våren i tillegg til 1. og 17. mai også kan by på andre fridager, og en disponibel friuke bør kunne fordeles slik kirkeåret legger opp til. Men for den som heller vil ha en sammenhengende uke på mørkeste høsten, kan en slik løsning gi mulighet til å oppsøke sol og varme. Det kan være oppbyggelighet i det også.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder